Jeg er så usikker og redd for å bli mamma!

[Anonym bruker]

Jeg er litt redd for å få barn! Redd for å ikke mestre oppgaven, redd for at jeg ikke skal bli en god mamma osv....

 

Når dere ble gravide/planla å bli gravide, Var dere noen gang i tvil slik som meg?

 

I dag har jeg veldig lyst på barn, i morgen har jeg ikke lyst på barn osv....

 

Noen andre som har følt det sånn?

 

Er så redd for at jeg når den dagen kommer sitter med en baby i armene, at jeg skal angre meg.....

[Anonym bruker]

Jeg var som deg usikker og redd mens jeg var gravid. Men så kom jeg til den konklusjonen at det var en sunn måte å tenke på, for den som ikke er bekymret vil heller ikke lete etter svar og gruble over hvordan de utfører oppgaven. Man skal ikke være så skråsikker på seg selv, for da kan det være vanskelig å endre seg om man gjør noe feil.

 

Har enda ikke hørt om noen som har angret på at de ble foreldre!

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det. Tror det er normalt med første. Jeg er halvveis i svangerskapet, og her er det mye gråting og direkte angst for at jeg ikke skal klare dette. Ligger å tenker på at jeg virkelig ikke er klar for dette, er så redd, føler meg så liten. Men andre dager gleder jeg meg bare utrolig masse til junioren kommer, og kan nesten ikke vente. Går opp og ned, for de fleste, tror jeg.

[Anonym bruker]

Tror nok de fleste kjenner en viss usikkerhet som førstegangs mor.

Så du kan nok ta det helt med ro. Når det lille nuske ditt kommer til verden- så slår nok morsinstinktet ditt til for fullt, og du blir en like god mor som de fleste andre :-)

 

Så bare slapp av og prøv å nyte graviditeten! Dette klarer du! :-)

 

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Jeg var kjempe usikker gjennom hele svangerskapet. Tenk om ikke jeg blir glad i ungen, tenk om jeg blir en elendig mor ol.

 

Mannen min satt oppgitt og så på meg og sa, sånn har du vært hver gang vi har fått en ny katt i huset også. Kjempe redd for å ikke bli glad i de og hvordan er det nå? Hvis du har klart å bli glad i de små hårballene så blir du garantert glad i din egen datter.

Og gjett om. Jeg hadde ikke den super morsfølelsen med en gang jeg fikk henne opp på brystkassen, men etter et par timer kunne jeg ikke se meg mett. Og jeg synes selv at jeg har vært en god mor. Greit det er ting som man ikke helt mestrer, man kan bli fortvilet og oppgitt. Sånn tror jeg de aller fleste førstegangs fødende har det.

 

Nå venter jeg nr 2. Går og bekymrer meg for at jeg ikke skal bli like glad i han som jeg er i datteren min.

Håpløs jeg!!

[Anonym bruker]

Jeg var kjempeusikker!!!!

 

Før jeg fikk datteren min hadde jeg aldri skiftet så mye som en bleie på et barn engang!! Aldri trøstet den, aldri gitt flaske, aldri passet en og heller aldri lekt eller hatt en baby på fanget i lenger enn 30 min!!!!

 

Jeg var aldri i tvil om jeg gjorde det rette med å skulle bli mamma, men var fryktelig nervøs for hvordan det skulle gå!!

 

Så sto jeg der da, dagen etter fødselen og skulle skifte bleie for første gang. Og vet du hva??? Det gikk kjempefint :-)

 

Den dagen jeg dro hjem fra sykehuset var jeg trygg på meg selv. Jeg mestret alt det jeg hadde vært så redd for. Nå er datteren min 5 måneder og jeg føler jeg mestrer det meste. Selvsagt litt usikker noen ganger, men det er jo alle førstegangsfødende :-)

 

Lykke til, det kommer til å ordne seg helt garantert!!

[Anonym bruker]

Jeg fødte mitt første barn i juni denne sommeren. Jeg var redd jeg ikke skulle bli glad nok i barnet mitt og at jeg ikke skulle passe som mor. Når jeg gikk gravid tenkte jeg på hvordan jeg skulle få tid til alt og jeg var redd jeg skulle være egoistisk. Men et par dager etter fødselen så tenkte jeg bare at dette vil jeg oppleve igjen! Jeg gleder meg skikkelig. Jeg har nesten lyst til å prøve på nr 2 med engang, men kommer til å vente til neste sommer kanskje. Nå ønsker jeg meg mange barn og jeg elsker rollen som mor! Men morsfølelsen kom ikke før et par uker etter fødselen og når barnet mitt smilte til meg for første gang, da ble hjertet mitt smeltet!

 

Gled deg! Det blir noen tunge dager, men det blir også mange fantastiske dager som du aldri vil glemme! Lykke til! :-)