Snømusa2013 Skrevet 3. september 2010 #1 Skrevet 3. september 2010 Er jo klar over at mange som er på dette forumet er enten lesbiske eller single damer som ønsker barn. Min ektemann er steril og derfor skal vi forsøke inseminasjon. Lurer på om det er andre her i samme situasjon? Enten som prøver eller som har fått barn med donor? Lurer litt på hva dere tenker rundt det å få barn med donor? Vi er veldig klare på at det er det vi ønsker, og det er en spennede prosess. Men samtidlig er det mye tanker om hvordan vi skal gå fram med å fortelle barnet sanneheten når barnet kommer i en alder der det forstår.... Er redd for hva andre blir til å si ( vi skal være 100% åpne rundt det), om folk blir til å føle det ubehagelig og måtte vokte sine ord......Huff, nei, det er litt mange tanker av og til.....
Ster IL Skrevet 3. september 2010 #2 Skrevet 3. september 2010 Vi har fått tvillinger med donor. Fikk donoregg jeg da, men er jo donorbarn uansett. Kommer til å fortelle når de blir større. Har vært åpen om at det er ivf barn, men bare til de vi kjenner godt at de kom etter ed forsøk. Det er en balansegang, og ikke så lett dette. Har også en fra før som er etter naturmetoden, ser for meg at det blir litt å forklare og avklare etterhvert. Har jo opplevd at enkelte snakker før de tenker er sårende det, men håper ikke det skjer ovenfor barna når de kan forstå det. Lykke til videre.
Snømusa2013 Skrevet 3. september 2010 Forfatter #3 Skrevet 3. september 2010 Men hva sier man til noen som sier f.eks. "Nei, for en søt liten gutt, han ser akkurat ut som pappaen sin!" Blir nok mest sårt for mannen min, selv om han også er helt ombord i prosessen.Tror sånn kommentarer kan kommer fra mennesker som ikke kjenner prosessen vår. Og blir heller ikke til å orke å si det til alle. Regner med at folk i bygda blir til å spre det fint på egenhånd, selv om kanskje ikke alle får det med seg :-)
Sarah70-har 2 gull Skrevet 3. september 2010 #4 Skrevet 3. september 2010 Jeg har også mann :-) Vi er på søskenforsøk etter å ha fått førstemann på ivf, men har nå valgt, etter flere negative forsøk, å prøve eggdonasjon. Vi kommer til å være åpne overfor våre nærmeste, og selvsagt barnet (hvis vi er så heldige å få). Jeg vil tro at mange vil si at barnet er lik meg, hvilket jeg hjertelig skal istemme! Mange har jo like trekk selv om man ikke har samme genetiske opphav. Min donorbekymring går på hva barnet vil føle om denne løsningen, og jeg føler at vi har litt å svare for som har valgt denne metoden. Men jeg står for valget og skal forklare ham/henne så godt jeg kan. Jeg er også redd for såre følelser av feks å føle seg utenfor/annerledes enn resten av familien. DET kan man jo også gjøre selv om man er av samme genetiske opphav, men i et donor-tilfelle vil man selvsagt henge annerledesheten på dette. Og sikkert lure veldig på hvem man egentlig ligner på... Men jeg tror det på sikt vil være mange donorbarn, og at dette vil bli mer og mer et åpent tema. Og jeg er overbevist om at livet er verd å leve selv om man ikke kjenner 50% eller 100% av sitt biologiske opphav!
mille260 Skrevet 3. september 2010 #5 Skrevet 3. september 2010 Ja jeg har å mann..Min sabmoer er å steril.Skal prøve donor.Er ikke kommet igang med behandlingen enda. Vi har sagt det til familie og noen nære venner. Har å tenkt mye på hva en skal svare hvis folk sier at den ligner på faren.
Snømusa2013 Skrevet 3. september 2010 Forfatter #6 Skrevet 3. september 2010 Ja, når barnet blir eldre og blir preget av miljøet kan man jo si at han er så lik faren sin i oppførsel. Men han blir jo aldri lik far av utseende. Ja, tror kanskje det går litt på at jeg er redd for hvordan barnet blir til å ta det....Livredd for stor konflikt og å miste barnet når han/hun kommer i tenårene. Tror derfor det er viktig å begynne å snakke om det tidlig til barnet. Gjøre det til en naturlig ting....For oss er det det rette valget, mannen min blir en fantastisk far og han gleder seg til prosessen:-) Blir spennende, vi reiser til Danmark i om 3 uker!!
Snømusa2013 Skrevet 3. september 2010 Forfatter #7 Skrevet 3. september 2010 Ja, når barnet blir eldre og blir preget av miljøet kan man jo si at han er så lik faren sin i oppførsel. Men han blir jo aldri lik far av utseende. Ja, tror kanskje det går litt på at jeg er redd for hvordan barnet blir til å ta det....Livredd for stor konflikt og å miste barnet når han/hun kommer i tenårene. Tror derfor det er viktig å begynne å snakke om det tidlig til barnet. Gjøre det til en naturlig ting....For oss er det det rette valget, mannen min blir en fantastisk far og han gleder seg til prosessen:-) Blir spennende, vi reiser til Danmark i om 3 uker!!
Snømusa2013 Skrevet 3. september 2010 Forfatter #8 Skrevet 3. september 2010 Ja, det blir mange tanker. Jeg oig mannen har blitt enig om full åpenhet. Klarer ikke å gå rundt i frykt for å plutselig avsløre noe man egentlig ikke mente å avsløre.... Og åpenhet tror jeg også er bedre for barnet. Ønsker ikke å gjøre det til et tabu, noe det kanskje er for mange....
Ster IL Skrevet 3. september 2010 #9 Skrevet 3. september 2010 Ei jeg kjenner som ikke vet at tvillingene er etter ed forsøk, sa "Se som hun ligner på mammaen sin." Jeg ble rørt og kjempeglad.
Snømusa2013 Skrevet 3. september 2010 Forfatter #10 Skrevet 3. september 2010 Ja, det er klart at man synes det er koselig, tror kanskje man kan se likhet hos noen og enhver innimellom, det er bare bra det :-)
lindynatt Skrevet 4. september 2010 #11 Skrevet 4. september 2010 Ang likhet.. Et par jeg kjenenr adopterte et barn fra en annen del av verden. Altså brun og fin i huden osv. Men jaggu ligner hun ikke på adoptiv mor...
Snømusa2013 Skrevet 4. september 2010 Forfatter #12 Skrevet 4. september 2010 :-) Ja, livet kan være underlig på den måten :-)
Endelig gravid igjen*klarforny Skrevet 6. september 2010 #13 Skrevet 6. september 2010 Her er vi i samme situasjon hi, min kjære kan produsere sædceller men de har for lav levedyktighet til at vi klarte å lage noe baby selv. Vi strevde i neste 2 år før han ble utredet (jeg har barn fra før, og derfor fertil) og vi fikk det nedslående svaret. Kunne selvsagt ha brukt masse, masse penger å hentet ut sæd fra bitestikelen hans osv, men vi valgte å brukte donor fra Danmark.
elmaaani Skrevet 6. september 2010 #14 Skrevet 6. september 2010 Heia! Jeg er også i samme båt. Ektemann uten levedyktige svømmere... Vi har ei jente p¨å ett år nå... før fødsel tenkte jeg mye på dette og bekyra meg litt... Men etter at hun har kommet tenker jeg nesten ikke på det lenger! Mange sier hun ligner mannen min! Også de som vet, slik som søstrene hans etc.. Han blir ikke lei seg, men tror de sier det for å være snille... men ettersom både de som vet og ikke vet mener hun ligner han er det kanskje noe i det...? Jeg og mannen ser det ikke fordi vi vet at det ikke er der.. vi ser ikke etter dise likhetene... Vi skal være åpne om dette til jenta vår, og jeg har forberedt litt ved å kjøpe diverse barnebøker om temaet.. Håper vi får ei veltilpassa jente som synes mamma og pappa er topp til tross for metoden vi brukte for å kunne få henne!!
Snømusa2013 Skrevet 8. september 2010 Forfatter #15 Skrevet 8. september 2010 Godt med en solskinnshistorie :-) Jeg tror man bare må ta det som det kommer, og være så godt forberedt som man kan. Hvis vi gjør det til en naturlig ting, så vil det jo også være naturlig for barnet vårt og de rundt oss.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå