abort....

[Anonym bruker]

hva ville dere gjort om dere vite alle ville ta det nagativt, dere ikke hadde jobb eller utdannesle og leide en liten leilighet, ustabilt forhold, et barn fra før med en annen mann. null støtte fra familie....

"samboer" dro nå da dette ble for mye for meg.... ringer nok legen i morra..... =(

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke råde deg til mer enn å gi det litt tid, la det synke inn, bruk tiden godt og finn ut av hva DU ønsker å gjøre.

 

Masse lykke til!!

[Anonym bruker]

jeg er 10 uker, har ikke tid til å tenke mer....

[Anonym bruker]

Du har iallfall helga. Bruk den.

 

Jeg håper du ikke forhaster deg, den ene eller den andre veien, men gjør det du ønsker og vil. Det er ditt liv og din kropp. DU bestemmer og hva enn du måtte bestemme deg for så er det du som må leve med valget og da er det lurt at det er et veloverveid valg.

 

Jeg skjønner at det ikke er lett og at du kanskje føler deg litt alene om dette. Kanskje du kan ringe en venninne? Og Amathea kan du alltid ta kontakt med

 

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

 

 

[Anonym bruker]

Drit i mannen! Det kaller jeg dust! Jeg hadde ikke jobb, utdannelse og bodde fortsatt hos foreldrene mine. Hadde det mest turbulente forhold til barnefaren som du kan tenke deg og ting var ikke akkurat så veldig bra hvis man skal se på det. Men jeg hadde støtte, kjærlighet, familie og masse glede rundt meg. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg bærte frem barnet mitt. Nå er barnet mitt snart på skolebenken, jeg er gift med en annen nydelig mann som bryr seg om meg og mitt barn, har en utdannelse hvor jeg er min egen sjef! Jeg har opplevd mye vondt i det lille korte livet jeg har levd men angrer ikke på noe for jeg eier leiligheten, ferdig betalt bil, og ikke mye igjen på studielånet heller Snakk med noen som kan identifisere seg med din situasjon, snakk med venniner og for alt i verden snakk med moren din og faren din og håper virkelig de forstår deg så mye som mine foreldre forstod meg

[Anonym bruker]

nei de er imot at jeg skal ha barn....

[Anonym bruker]

Og hvorfor ble du da gravid?

[Anonym bruker]

for jeg er dum og det var et uhell

[Anonym bruker]

Hva tenker du da? let inni deg selv og finn svaret! Du blir sikkert i lang tid etter aborten å føle deg grusom. De aller fleste gjør det. Å få barn er noe man gjerne snubler over faktisk. Personlig ville jeg beholdt Barn gir deg så mye glede. Men tilværelsen som alene mor er aldri lett, du møter mye tungt i hverdagen. Men smilet til barnet ditt vinner opp for alt annet. Nei tenk deg godt om, selv om du møter opp på sykehuset for abort kan du faktisk ombestemme deg også. bruk helga til å tenke igjennom ting

[Anonym bruker]

Og hvorfor ble du gravid? skjønner det bare er et enkelt spørsmål men hallo i luken! shit happens! Hun ble gravid og thats that!

[Anonym bruker]

Innlegget er slettet

[Anonym bruker]

22:17 : Innlegg rapportert til mod.

[Anonym bruker]

22:25

 

Fordi at jeg sier meningen min på noe hun spør om?

Jaja, det er greit det, rapporter i vei. Jeg er like fullt ut i mot abort, og folk som har innlegg om abort kan ikke regne med at alle kommer med støttende ord om det. Jeg synes faktisk at man bør tenke på det når man velger å ha sex, man vet at det kan resultere i barn og den eneste prevansjonen som funker 100 % er å ikke ha sex.

[Anonym bruker]

kjære deg,

ikke bry deg om alle "slemme" innlegg her.. hvis du ikke kan snakke med familie eller venner om dette, så synes jeg du skal ta kontakt med amathea som en anbefalte over her.

 

Viktigst av alt er at du velger det som er rett for deg - ikke hva som er best for familie, venner eller de som svarer deg her inne..

 

Masse lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

Klem

[Anonym bruker]

når jeg ble gravid trodde jeg det var den største synden i hele verden. Jeg hadde 2 barn fra før av og fikk høre jeg måtte tenke på dem. Jeg fikk høre jeg ville finne en fin mann senere og få flere barn hvis jeg ville det. Høres kanskje ut som kloke ord, men det var det ikke. Jeg tok aborten i 2005, det er vondt enda. men jeg ble gravid igjen i 2006, sitter her med en 4 åring, jeg ble gravid i 2008, hun er på ferie med besteforeldre. Jeg holdt graviditeten i 2006 skjult til det syntes i 6 mnd. Jeg er ikke sammen med barnefar. Idag er disse 2 barna en stor glede for meg, de to eldste barna og mine foreldre og søsken. Så kan man si hvorfor ta abort så bli gravid igjen. Fordi jeg er menneske, fordi mennesker ikke er fornuftige, fordi jeg var så forelsket og hadde så vondt av aborten i 2005, fordi alle sa jeg måtte være fornuftig å tenke på at jeg ville treffe en mann og kunne få flere. Forholdet til barnefar er veldig turbulent. Han er ikke noe å stole på, han sliter psykisk og behandler meg dårlig når jeg ser han. Men jeg blir varm i hele meg når jeg skriver om dette fordi jeg er så heldig. For meg har disse barna vært lykken. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har de beste årene hittil av mitt liv nå. For disse barna gir meg mening. Vi er en familie, og de store barna nusser og koser, og det er så harmonisk. Sånn er min historie. Men for andre ville dette vært ett mareritt kanskje jeg vet ikke.

Det jeg vil si er at ikke hør på fornuft, lytt til bare ditt hjerte og hjerne. Du klarer ett barn. Men sier hjertet ditt at dette vil jeg ikke, ta bort. Behold det fordi du vil, ikke fjern det for andre.

 

Ønsker du innerst inne å beholde er det mest fornuftige du kan gjøre er å beholde det.Fordi dette barnet vil forandre ditt liv ingen andres, pappaen kan gi faen, foreldrene dine kan velge å ikke stille opp. Så det vil være ditt liv som blir forandret, da har heller ingen andre noe med dette å gjøre...bare deg. Ikke prat med andre men lytt til deg.