Fødselshistorie ( veldig lang )

[Kathrine.]

Hei. Ønsker å dele min fødselshistorie også, siden det var det kjekkeste eg visste å lese mens eg ventet...

 

Våknet med rier kl. 0400 natt til lørdag. De var svake, men meinte likevel at det var rier. (litt vondt gjorde det da, men varte bare ca 45 sekund og hadde mellom 5-10 minutt mellom riene, så var enkelt å takle det iallefall). Låg ei stund å kjente på riene, etter rie nr. 2 slo eg på pcen som sto ved siden av senga, og prøvde meg på rieteller.no

Var rart å ligge sånn å kjennne på at fødselen kanskje var igang, mens barn og mann låg i samme seng og ikkje visste noke som helst..

 

Gjekk og tappa meg et bad, og kosa meg i badekaret med dempa belysning og stearinlys. Kjente så å seie ingenting mens eg lå der, men visste at der var rier med jevne mellomrom.

 

Tilbake i seng, og sov godt mellom riene. Skriev et par innlegg her om morgenen, om at eg var usikker på om ting var på gang eller ikkje, pga. mykje snakk om maserier og rier som starter men stopper opp osv.

 

Da mannen våkna opp fortalte eg at eg hadde rier. Han trudde da at det vart fødsel den dagen. Me sto opp, tok oss god tid, pakka ferdig, åt osv. Eg ringte sjukehuset og fekk klarsignal på å komme innom på sjekk når eg ville iløpet av dagen.

 

Kl 1230 var på på sjukehuset og tok en sjekk. Litt av vannet var gått, så ho ville ikkje sjekke opning eller modning pga. fare for infeksjon. Fortsatt svake rier. Fekk vallg mellom å bli på sjukehuset eller gå ut og vente på at fødselen skulle komme litt lenger.

 

Vi gjekk en tur til byen. Handla fødselsgave til 2-åringen min og mat og niste. Innimellom hadde eg ganske vonde rier. Mannen min gjekk ved siden av meg og støtta meg og masserte meg i korsryggen heile tida mens eg hadde vondt. Det var til stor hjelp. Vart så vondt på slutten at eg begynte å grine. Gjekk tilbake til sjukehuset.

 

Tilbake på sjukehuset og ny sjekk kl. 1500. 4-6 cm opning. Fekk fødestue, og kl. 1530 var eg oppi badekaret. Himmelsk. Vi vart enige om å velge vekk epidural og heller satse på badekar, akupunktur og lystgass (eg hadde ikkje prøvd noke av det tidligare, kun fått epidural under første fødselen). Gjekk veldig fint i badekaret i iallefall en time. Storkosa meg. Lykkelig over å være i gang, og overbevist om at det kunne jo ikkje gjøre såå vondt siden fødselen starta av seg sjølv denne gangen, og eg hadde 3 forskjellige metoder for smertelindring.

 

Når riene begynte å bli ganske vonde sjølv med badekar, ville eg prøve noke nytt. Kom ut av badekaret og oppi senga. Ho sette akupunkturnåler på meg. Aner ikkje kor mye det virker, men gjekk uansett bra ei stund dette og. Etterkvart fant ho fram en stor ball (yoga-ball) som eg satt og gynga bekkenet på mens eg låg i fanget til mannen min. Han fortsatte å massere meg i korsryggen. Gjekk fortsatt greit.

 

Når det vart uutholdelig på nytt, kom lystgassen fram. Veit heller ikkje effekten av den, men innimellom klarte eg å konsentrere meg om pustinga. Men hendte like ofte at eg fekk panikk, og grein og hyperventilerte og tok vekk maska osv.

 

Fant ut at eg skulle gå på do, men fekk iallefall ikkje gjort noke ærend der inne, hang bare over en stol og sutra (til tider høylydt). Jordmora brukte navnet mitt under riene, og sa at eg måtte høre på ho, og at eg måtte huske å puste. Dette "gnålet" syntes eg var såå irriterande, at eg holdt meg for ørene og ropte for å sleppe å høre på ho.

 

Gjekk tilbake til senga (et under at eg kom meg dit, men mannen min holdt meg vel oppreist på veien). Opp i senga igjen, grein og sa at eg ikkje ville meir, sa at eg angra på at eg hadde valgt vekk epidural, men at det var vel for seint no. Tok ei "overdose" lystgass, så eg vart skikkelig ør, og da var det akkurat som om det smallt oppe i hodet mitt, og kroppen endra seg fra vanlige rier til trykkrier. (jordmora meinte at gåturen tilbake fra badet, hadde hjulpet barnet på plass, og da var det klart for pressing.

 

Pressa som en helt på press-riene, hadde aldri i livet klart å la være å presse på de riene. Gjorde så inn i h... vondt, men no var det likevel så "godt" for no nærma slutten seg, og alt var bare helt greit..

Syntes eg hadde veldig lange pauser mellom press-riene, og slapte helt av mens eg venta på de. Veit ikkje kor mangen press-rier eg hadde, men såg på fødselsrapporten etterpå at pressinga var gjort på 6 minutter, så det gjekk fort.

 

Helt sinnsykt å være ferdig. Ungen brukte litt til på å begynne å grine, så det var jo litt skremmande. Men han var helt fin. 9 på apgar skåren. Kun trekk for hudfargen. (skulle vore rosa, var lilla og kvit av talg).

Husker at eg ga fra meg et høgt AU da jordmora satte sprøyte i låret mitt etterpå, og da lo de av meg. Hehe.

 

Ungen var født kl. 1845. 50 cm lang, 3444 gram og 35 rundt hodet.

 

Fekk ha gutten liggande inntil meg i 2 timer før de begynte å måle og stelle han. Var plass til pappaen også oppe i senga, så det var så koselig å ligge sånn bare oss. Eg var så sliten under fødselen og gleda meg sånn til å bli ferdig så eg kunne sove, men fantes ikkje trøtt etterpå. Barnet var sterkt, og var flink å suge og hadde skikkelig sterkt grip med hendene.

 

Eg er i veldig god form etter fødselen. Har fått tilbake all energi, og er så motivert for å gå ned i vekt. Har mista 8 av 13 kg allerede. Men har 10-15 kg ekstra etter forrige gang, som også skal av.

[2 boys & now pink]

Takk for fødehistorie, jeg som du elsker dem!!!

 

Gratulerer med lille gutten og kos dere masse sammen!

[Blipp blopp]

Gratulerer med prinsen Kos dere masse.

[Blipp blopp]

Gratulerer med prinsen Kos dere masse.

[fruandersen gutt 5.okt`10]

Gratulerer med gutten!!! og takk for fin fødselshistorie! )

[Novadona]

Herlig historie, virker som du ikke legger noe i mellom, og ei heller legger på noe ekstra med tanke på smerter o.l. En troverdig fin historie, som gir motiasjon til å klare en vond, men overlevbar fødsel

 

Hilsen førstegangs om 8 uker...

[Novadona]

Herlig historie, virker som du ikke legger noe i mellom, og ei heller legger på noe ekstra med tanke på smerter o.l. En troverdig fin historie, som gir motiasjon til å klare en vond, men overlevbar fødsel

 

Hilsen førstegangs om 8 uker...