galgenhumor - noen verre?

[indigo25]

- jeg må ake meg ned trappa pga bekkenløsning.

- jeg bruker et kvarter på å komme meg opp av senga

- må ha et håndkle i badekaret så jeg ikke sklir

- bruker en stol med beskyttelsesknotter som "rullator" i hjemmet

 

og likevel må jeg le- er jo i fruktbarhetens alder og føler og ser forsåvidt også ut som en 90 åring. Jeg og Farmor sliter med de samme tingene.

 

Noen flere som egentlig har det ganske ille, men klarer å le ( ikke alltid da..)

-

[cadence]

Jeg ler så tårene triller når kynnerne virkelig slår til mens jeg er ute på skogsbeitet til hestene. Må ha hjelp av en av hestene for å komme meg opp igjen:S Heldigvis har jeg snille hester som skjønner at mor trenger hjelp:)

 

Eller når kynnerne slår til mens jeg er på handling... veeeldig kult å henge over handlevogna som en annen tulling mens jeg dirigerer jentungen til å hente ditt og datt mens jeg "rir av stormen".

 

Og om morgenen skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde noen håndtak til å dra meg opp fra senga med- slike sengeanton'er... Det er et tau/stoffstykke med håndtak som mange eldre, og nyopererte, har festet i fotenden av senga si for å klare å komme seg opp selv... Hva klager jeg over? Det kan jeg jo enkelt lage selv!!! Blir verre med festeanordningen siden jeg ikke har noe å feste den i i fotenden... Tror jeg vil ha en søsterhjelp istedet...

 

Og jeg husker med gru ukene før jeg kom til 27+ da isjiasjen kranglet- jeg måtte ha hjelp for å komme meg opp etter dobesøk etc... Hjelp av sambo for å kunne snu meg i senga om natten (var han trøtt om morgenen da eller?? *kremt*)

 

Noen ganger føler man seg som en skikkelig gamling..

 

[Med_håp_i_magen]

Det er først når man har innsett sine begrensninger og funnet ut at eneste måte å komme seg rundt på kjøpesenteret er i en av disse MartCart greiene (elektriske rullestoler med handlevogn foran) som man kan låne noen steder, at oldisførlelsen virkelig setter inn!!! Spesielt morsomt er at det er utstyrt med ryggelyd, omtrent samme lyd -og volum! som en gjennomsnittlig trailer. Det er ikke mulig å tiltrekke seg mer oppmerksomhet på vei ut av apoteket med posen full av urinprøveglass og inkontinensbind.

 

Da blir det å bruke en time på å greie å komme opp av senga om morgenen egentlig helt greit - der er det jo ingen som ser meg :S

 

Men om noen har et godt råd for hovdan man får med seg vannglasset fra kjøkkenbenken til sofaen uten å søle når man er avhengig av krykker, så tar jeg imot med stor takk!

[pittbull*fødeklar*]

Jeg får nesten ikke på meg skoene selv lenger, så jeg kommanderer samboer og sønn på 4 år til å hjelpe med når vi skal ut av huset...

Når samboern jobber kvelden og jeg og ungen er alene hjemme så bruker jeg han til å rydde alt bra knehøyde og ned til gulvet.. hehehe orker ikke bøye meg for mye siden det butter i magen.. så her bruker jeg kommende storebror alt jeg kan mens jeg trenger det...

Og han er jo så snill så det er aldri noe problem å få hjelp, men jeg merker at det er litt kjedelig å ikke kunne ta alt sammen selv...

 

Men heldigvis så ler vi av det alle tre:) Sønnen min lurer på om jeg har blitt en gammel dame siden jeg trenger hjelp med å rydde og samboern ler av meg for uansett hva jeg skal så kommer magen i veien og jeg må finne nye måter og gjøre husarbeid på... som å jumpe rundt på gulvet fordi jeg ikke orker å reise meg for mye opp og sette meg ned:) hehe ja latteren sitter løst her i huset og det er godt.. hadde nok blitt ganske så kjedelig og anstrengt hvis jeg skulle blitt sint for hver gang de flirer litt av meg, jeg er jo nesten som en strandet hval så jeg skjønner hvorfor de ler:):)

[Jenteflokken]

Mannen min ler litt av meg her i huset og, jeg kan ikke la være å le litt jeg heller, der jeg kryper rundt på alle fire for å rydde fordi jeg ikke orker å bøye meg ned hele tiden. Skumper også stadig borti dørkarmer og ting på kjøkkenbenken når jeg "glemmer" at magen stikker en del ut nå hehe. Han våkner også når jeg midt på natten hvelver meg rundt og peser for å komme ut av sengen for å gå på do, da humrer han lett når jeg kommer tilbake. Ellers blir det det vanlige "kan du hjelpe meg med denne sokken?" og "gi meg en dytt" når jeg skal opp av sofaen

Får ta alt med godt humør, er jo ikke så mye å gjøre med det, selv om man kan bli litt lei noen ganger.