Jeg klarer ikke å ta billappen, føler meg mislykka:(

[Anonym bruker]

Holdt på i flere ÅR, brukte flerfoldige tusen, strøk på oppkjøring FIRE ganger (har ikke sagt til folk at jeg tok oppkjørng for 4 gang, så de tror det er 3). Tror jeg gråt i en uke etter det 4 forsøket, hvor jeg faktisk trodde jeg hadde klart det..Gjorde ingen feil, sensor sa jeg kunne kjøre men at jeg tok for lite sjanser i trafikken, ventet for lenge med å kjøre ut osv.

 

Til og med kjørelæreren gav meg opp til slutt, nå er det flere år siden jeg har så mye som øvelseskjørt. Mistet helt piffen. Har ikke hatt økonomi til det heller. Alt jeg kunne er vel glemt igjen nå.

 

Synes det er pinlig å ikke ha lappen, nærmer meg 30 med stormskritt (er 28), Alle har jo lappen! Kjipt å ta buss som voksen tobarnsmor. Har heldigvis en mann så vi har bil, og jeg har kort vei til buss, barnehage og butikker. Men likevel.. det føles som et nederlag å ikke klare det de aller fleste andre klarer.

 

Føler meg jo dum.. det rare er at jeg er oppegående ellers, alltid vært skoleflink osv. Men blir lett nervøs og usikker.

 

Det verste er de stadige kommentarene fra kjente og ukjente om at jeg må se å få lappen snart.. og det er nesten flaut å si at jeg ikke har sertifikat når folk spør "skal du kjøre dit" eller lignende. Så får jeg selvsagt kommentaren "du får se å sette i gang da, på høy tid nå".

 

Åh!

[Anonym bruker]

Føler jeg er den eneste i verden som ikke klarer noe alle andre tar som en selvfølge!

[Anonym bruker]

Vi har forskjellige talenter her i livet, og selv om dette ikke er noe for deg betyr det ikke at du er mislykka som person..

[Anonym bruker]

Føler med deg på en måte. Litt annerledes men jeg hadde helt angst for teoriprøven. Tok den 5 ganger før jeg bestod. Kan si akkurat det samme som deg, er ikke dum og har alltid vært skoleflink. Men akkurat teoriprøven var et reint helvete. Jeg hadde alt med lappen klart fra jeg var 17, bare minus teoriprøve og oppkjøring, og helt frem til jeg var 23. Måtte presse meg noe helt sinnsykt før jeg i det hele tatt turte prøve igjen. Var bare det nederlaget og jeg følte meg så misslykket.

 

Eneste jeg kan si er at det er mange som sliter med og ta lappen på manuelt gir som etterhvert prøver med automatgir og føler de får det mye enklere til med en gang. Så fort du får automatgir har du liksom veldig mye mindre og tenke på. Har hatt en bil med manuelt gir og akkurat kjøpt ny nå med automatgir, er så utrolig deilig og kjøre.

[Anonym bruker]

Jeg tror helt ærlig at hadde jeg måttet ta oppkjøringen i dag så hadde jeg også strøket!=) Jeg holder på å "lære meg" å kjøre i Oslo (er fra et mye mindre sted) og synes det er kjempeskummelt til tider, så føler med deg! Men dum eller mislykket synes jeg ikke du er, som sagt tidligere; alle har vi forskjellige talenter.

[Anonym bruker]

Har du råd så prøv igjen!!

 

Jeg hadde egentlig gitt opp å få førerkortet, men skulle plutselig mannen på kurs i 3 måneder i USA:

 

Vi bor kronglete til. Ingen buss rett i nærheten og lange tunge bakker fra butikken og hjem.

 

Det ble min inspirasjon. Fant en ny kjørelærer som var helt fantastisk. Skjønte ikke hvor dårlig min forrige hadde vært før jeg fikk denne karen, han ga meg virkelig selvtillitt. Han forklarte på en enkel og grei måte, kritiserte ikke, men forklarte heller rolig hva jeg hadde gjort feil.

Ting min forrige kjørelærer ikke hadde fått meg til å forstå skjønte jeg plutselig på 1-2-3.

 

Jeg blir alltid supernervøs når jeg skal testes og oppkjøringen var ikke noe unntak, tvert om. Var så nervøs at jeg var kvalm. Jeg gjorde noen feil, men sensor ga meg sjansen til å forklare hva jeg selv mente jeg hadde gjort feil hadde jeg ikke gjort det hadde jeg nok strøket. Men jeg stod faktisk. Aldri i verden om jeg hadde trodd at jeg skulle klare det, men jeg gjorde altså det. Jeg STOD!.

 

32 år gammel fikk jeg lappen. Det var virkelig en gledens dag, og for en frihet å slippe å være avhengig av mannen for å bli kjørt hit og dit.

 

Ikke gi deg! Ei venninne av meg strøk 10 ganger før hun stod. Det er mulig. Man må bare ha tro på seg selv og ikke gi opp.

 

Og for en frihet jeg føler det er å ha lappen.

 

Finn deg en kjørelærer du virkelig har kjemi med som bygger deg opp og hopp i det igjen!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntringen:) Problemet mitt er ikke først og fremst kjøringen, men at nervene tar helt overhånd i stressede situasjoner.. det er så vanskelig å kontrollere det.

 

Hvis jeg orker å begynne igjen skal jeg uten tvil bytte kjøreskole! Vet bare ikke om jeg orker flere nederlag..

 

Misunner deg som fikk lappen til slutt 00.06, kunne gitt mye for å være i dine sko!

 

HI

[Anonym bruker]

Tror du ikke at du nå har hengt deg opp i det at du ikke klarer det og at det har blitt mer psykisk enn det faktum at du ikke klarer det?

 

Ville funnet meg en ny kjøreskole jeg, og funnet noen jeg hadde fått god kjemi med. LAgt frem at jeg har fått litt hetta og strøket før. Så er lissom katta ute av sekken.

 

Stå på, dette fikser du, helt sikkert. Problemet ditt sitter i hodet tror jeg:)

[Anonym bruker]

Problemet mitt sitter absolutt i hodet ja, det er det som er problemet..

Jeg har ikke noe problem med å klare å kjøre bilen, det er alt rundt som skaper stresset. Spesielt det å ha en sensor som vurderer meg ved siden av meg.

 

Synes kjørelærere ofte er litt krasse også, føler meg jo ikke mindre dum av det. Hvis jeg finner på å begynne igjen nå skal jeg ikke si det til en sjel.. før den dagen jeg eventuelt har fått lappen (som virker like uoppnåelig som å vinne i lotto).

 

HI

[Anonym bruker]

00.06 igjen.

 

Det er akkurat sånn jeg også er.

Blir helt nervevrak og får ikke til noe.

 

Jeg hadde en sensor som skjelte meg ut etter den ene oppkjøringen. Han satt og ropte til meg at jeg var trafikkfarlig og burde aldri få lappen.

Det var en av de oppkjøringene som jeg selv syntes hadde gått rimelig bra. Hørte senere at han visst nok hadde klikket til flere og var tatt ut av jobben, men det hjalp ikke. Lovet meg selv at jeg aldri skulle kjøre opp igjen.

 

Første kjøretimen med ny lærer var jeg så nervøs at jeg skalv. Jeg hadde bare lyst til å stoppe bilen, gå ut og gråte. Følte jeg var helt elendig. Men jeg hadde som fortalt tidligere en virkelig inspirasjon til å klare det. Det hadde blitt 3 lite hyggelige måneder om jeg ga opp.

 

Jeg hadde en ung, ganske nyutdannet kjørelærer som skjønte rimelig fort hvordan jeg hadde det. Han tok seg virkelig tid. Og jeg er ikke i tvil om at uten han så hadde jeg aldri klart det.

 

Jeg var så nervøs at jeg gråt under oppkjøringen, kjørte feil og de siste 20 minuttene av turen satt jeg og gjentok inni meg "jeg har strøket, jeg har strøket, kan bare stoppe bilen nå og gå ut".Lovet meg selv at om jeg strøk så skulle jeg aldri aldri prøve igjen.

 

;Men jeg klarte det altså. Og det er jeg sikker på at du også klarer. Kan jeg så kan du :-))

 

Det er ikke sikkert at det blir nederlag neste gang!

Prøv heller å fokuser på hvor fantastisk det vil være når du sitter der med et lille rosa kortet i hånden ;-))

[Anonym bruker]

Hvis jeg en gang klarer å ta lappen skal jeg dytte opp igjen dette innlegget og takke deg for at du orket å svare meg:) Hvis jeg en gang klarer oppkjøringen kommer jeg til å gråte av glede!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet bare så inderlig godt hvordan du har det. Og skulle virkelig ønske at det var noe jeg kunne gjort for å hjelpe deg.

Det er ikke så lett å sette seg inn i det hvis man ikke er av den typen selv om blir kjempe nervøs i sånne situasjoner.

 

 

Kjørelæreren min sa forresten i fra til sensor at jeg var skikkelig nervøs og at det kanskje ville hjelpe å prate litt med meg i stedet for å bare sitte og notere :-)

Dessuten hadde vi en dobbelttime før oppkjøringen som han i all hovedsak brukte til å fortelle meg at dette kom jeg til å klare osv.

 

Tror det å finne en kjørelærer du har tilltt til og som kan gi deg et godt grunnlag og bygge deg opp er alfa og omega for å klare det.

Du kommer nok uansett til å være nervøs under oppkjøringen, men på langt nær så mye som om du har kjørt med en "dårlig kjørerlærer".

 

 

[Anonym bruker]

Takk for fine svar, godt det er noen hyggelige damer her inne:) Det er sant det du sier, det er så viktig å ha god kjemi med kjørelæreren sin.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis jeg en gang klarer å ta lappen skal jeg dytte opp igjen dette innlegget og takke deg for at du orket å svare meg:) Hvis jeg en gang klarer oppkjøringen kommer jeg til å gråte av glede!HI

Har ikke hørt noe fra deg;) har du fått lappen?

 

Anonymous poster hash: 761b4...0a6

[Anonym bruker]

Jeg var 32 og klarte det på 3. forsøk. Fikk samme kritikk som du (utnyttet ikke luker osv.), men dét kan du kun kurere ved å øve sammen med noen! Get back in the saddle!

 

Anonymous poster hash: 866dd...3b3

[Anonym bruker]

Hvis man din er gammel nok, og har hatt lappen lenge nok, ville jeg øvelseskjørt mye med han. Du bør fungere som sjåfør på alt dere skal ut på. Da vil du få mengdetrening, og ofte er det det som skal til.

Anonymous poster hash: 218f4...ef3

[Anonym bruker]

Jeg var 32 og klarte det på 3. forsøk. Fikk samme kritikk som du (utnyttet ikke luker osv.), men dét kan du kun kurere ved å øve sammen med noen! Get back in the saddle!Anonymous poster hash: 866dd...3b3

Ser dere ikke at tråden er fra 2010?

 

Anonymous poster hash: ad12c...1c9

[Urwa]

Kunne du tenke deg å gå over til bil med automatgir? Kjenner flere som strevet litt som klarte lappen når de gikk over til automatgir. Flere skoler har automatgir. Kansje du kunne prøve det😊