Hvordan får dere det til at alt far trenger å bidra med økonomisk er bidrag til mor? Samlivsbrudd og barnebidrag.

[Anonym bruker]

- Far må også ha plass for barnet (et ekstra soverom)

- Far må også ha alt utstyret en trenger, slik som seng, klesskap, leker, osv osv osv

- Far skal vel og få muligheten til å ta med barna på utflukter osv?

 

Hvordan kan dere da forsvare at far skal betale 3-4 TUSEN kr. i mnd til mor for et barn i mnd, i tillegg til alle de andre utgiftene far har.

 

Jeg har 317.000 i året, og jeg må leve ekstremt økonomisk for å få hjulene rundt. Jeg kan ikke tenke på hvordan det hadde gått om jeg måtta ha betalt 3000kr i mnd i bidrag!

[Anonym bruker]

Om far har lite samvær så må han ikke ha ekstra soverom, masse klær, ski, sykkel, leker osv. Han får heller ikke økte strømutgifter og et økt matbudsjett. Han betaler heller ikke for barnehage, barnepass, medisiner og andre utgifter som kommer med det å ha barn.

[Anonym bruker]

Er stort sett ingen som betaler så mye for et barn de har regelmessig samvær med. Og betaler man så mye så er det fordi man har lønn til å gjøre det.

 

Bidrag settes etter samvær og inntekt.

[Anonym bruker]

Bidraget regnes utifra samvær. Har far 50% samvær, må han ikke betale bidrag. Har han 60% sæmvær, er det mor som må betale b idrag til ham.

 

Det er jo bare å gidde å ta seg av sitt eget barn, så slipper man problemet.

[Anonym bruker]

vi har tre barn i lag og far valgte å flytte 60 mil unna, han betaler 3000 i mnd til meg for alle tre ( han har de i ferier ) Han er samboer, og tjener 350 000, han er i stand til å betale, eller skal betale 137 000 av det i bidrag i året i følge nav!

 

Jeg er snill!! vi har privat avtale, når alle skal ha nye vinterklær, sko osv, er 3000 langt fra nok!

[Anonym bruker]

Mor har kanskje barnet mer? De fleste faste utgifter med et barn følger hovedomsorgspersonen? Feks. barnehage/ SFO, kulturskoletilbud, andre fritidsaktiviteter? Bursdager hos venner?

 

Mor handler kanskje også mer av det dyreste utstyret, dersom mor har barnet mest? Barnet trenger vel ikke 2 par langrennski, skøyter, slalomski osv? Kanskje to sykler, dersom det er vanskelig å få fraktet mellom bostedene?

 

Jeg trodde kanskje at hovedomsorgspersonen også måtte handle mer klær, barnet trenger vel ikke to sett vinterstøvler, to sett cherox, to sett støvler osv..? Dette er vel barnas klær og sko, som barnet må kunne ta med seg mellom mor og far som de vil? Jeg hadde i alle fall likt å kunne ta med meg mine personlige eiendeler dit jeg ville!!

 

I tillegg kommer slitasje på ting, strøm (vasking av klær, oppvarming osv..), sist men ikke minst mat..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nå er det jo ikke sånn at det uansett er far som må betale, men den som ikke har hovedomsorgen for barnet.

[Anonym bruker]

Neida, det vet jeg. Men det ble nå "far" som ble brukt i denne kontekst.

[Anonym bruker]

Her her far to av barna 50 50 og minste 40 60 (40 på han) Han betaler 4150 i bidrag så det stemmer ikke helt du.

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Hva betaler du i bidrag da? Hvor mye samvær? Hvor gammelt er barnet?

[Anonym bruker]

Det er ikke så enkelt som svarene her tilsier. HI har absolut et poeng.

Av ulike grunner bor kanskje ikke foreldrene like nære til at de kan ha utstrakt samvær, samvær kan kanskje også være tilpasset skole, skolebusser, skiftarbeid, fritidsaktiviteter. Det kan være hensynet til at barna skal være litt både med far og mor, og gjerne andre særkullsbarn de har måttet ha for før, samt skal det passe inn med fellesbarn de har fått på nytt.

 

Foreldre har mange hensyn å ta når de skal finne en samværsordning som funker best for sine barn, sine egne jobber er temmelig viktige å ta i vare, for inntekt er temmelig nødvendig å ha. Det dreier seg ikke bare om at alle fritt kan velge å bo i nabohuset, og ha 50-50. Kanskje man er bundet opp til hus man ikke får solgt, jobber man ikke kan miste, gårdsbruk, syke foreldre, egen helse og nødvendig behandling. Jeg har sikkert glemt mye, lista er lang.

 

De fleste foreldre er ansvarlige og ønsker å skape fine rammer for sine barn, noen ønsker også fast bosted hos en forelder, men andre forelderen prioriterer ofte å ha nok plass til ungene sine, stor nok bil, strøm og mat endrere seg kanskje ikke så mye, utstyr må ofte være dobbelt.

 

Det kan være dårlig samarbeidsklima, men der man gjør sitt beste, man søker også å holde konfliktnivået nede. Det hørest faktisk ut som dere er 15 åringer som sitter med enkle lite gjennomtenkte resonnemanger. Enkle løsninger på vanskelige problemstillinger.

[Anonym bruker]

Far her betaler 3000 kr i mnd i bidrag og det skulle jo bare mangle. Hadde vi bodd sammen så hadde han måttet betale mye mer.

 

Guriland, jeg har 239 000 kr i året, hvordan skal du forsvare at JEG må betale alt utsyr,mat,klær,ekstra soverom til barnet osv. ØHHH fordi jeg er mor vel. Ærlig talt!

 

Far far 650 000 i året, og huff han må ut med 3000 kr i mnd til barnet. Det er jo ingenting i forhold til hva det koster meg i mnd. Jeg bruker mer enn 3000 kr i mnd på barnet i gjennomsnitt i løpet av et år.

 

Hvis du må leve nøkternt på over 300 000 i året og ikke hadde greid å betale 3000 i mnd i bidrag så prioriterer du helt feil. Da har du enten kjøpt deg et for dyrt hus, en for dyr bil, bruker for mye penger på reiser,klær og andre ting.

 

Jeg klarer meg fint med 239 000 i året og betaler 13 000 i mnd til bolig. Det handler om å prioritere kjære deg.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det du skriver, 22:31, og de fleste foreldre klarer nok å løse dette i minnelighet og innse at begge parter må bidra økonomisk til barnet.

 

Jeg har barn med en som ikke vil ha samvær og han betaler helt greit med bidrag. Dette er penger jeg setter inn på konto og jeg bruker kun av pengene når det er litt større ting som barnet trenger. Og da forteller jeg også at dette har pappa betalt. Synes det er litt viktig for henne å vite at selv om pappa ikke kan (jeg sier "kan" for jeg får meg ikke til å si at han ikke vil) så er han med på å hjelpe.

 

 

[Anonym bruker]

Hvor mye samvær har han da ? 3000 på 650 000 ? Det var ikke mye.

[Anonym bruker]

Annenhver helg, dvs han faller under katogorien 4-8 netter og får da nesten 1000 kr i fradrag per mnd.

 

Hadde det ikke vært for at jeg skjekket skattelistene så hadde ennå kun fått 1320 kr. Far her sa nemlig aldri i fra at han gikk opp fra 230 000 i inntekt til 650 000 kr. Takk for det hehe off jaja.. så jeg har ikke dårlig samvittighet for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Det er da ikke slik at alle fedre som har lyst til å stille opp for ungene sine får lov til det, må henge meg på anonym før her som påpeker at det er en tendens til å peke på enkle løsninger her.

Vet om _mange_ eksempler på fedre som blir nektet å ha ungene mer enn minstesamvær, fordi da "taper" mor bidragspenger. Vet også om situasjoner der far i realiteten har langt mer samvær enn det som kommer ned på papiret, men der mor nekter å gi disse opplysningene til NAV, da hun vil miste bidragspenger. Når far tar dette opp får han til svar at "da får du ha ungene mindre da, hvis det er så stress å ha dem". Nei, det er ikke det som er poenget, men han vil ha fratrekk for den tiden de faktisk er hos han. Men far lar vær å lage bråk, for han vil ikke lage problemer for verken eks eller unger, og dessuten er bitre biomødre eksperter på å bruke økonomi mot far; "se så dårlig far du har Per, han gidder ikke engang kjøpe slalomutstyr til deg, det må jeg gjøre" (mens realiteten er at far betaler x antall tusen i bidrag, noe som aldri kommer Per for øret).

I tillegg har du de casene der mor tar med barn og flytter, og far ikke har mulighet til å hive seg etter pga jobb, pleietrengende foreldre etc (som en før her nevnte).

Nei, på tide med en revisjon av bidragsreglene der far er sikret det samværet han vil ha, uten at mor kan sabotere av økonomiske grunner, og at far kan oppnå dette uten å gå rettens vei.

 

[Anonym bruker]

Og så har vi de fedrene som vil ha mer samvær for å slippe å betale minst mulig i bidrag.Da sparer mor noen matpenger for noen dager, men det er vel det. Fedrene kjøper ikke noe mer til ungene, betaler heller ikke noe barnehageregning\sfo, bursdagsgaver til andre barn, klær og annent utstyr. Det går begge veier kjære deg!

[Anonym bruker]

Her tar du feil. Vi betaler for 3 barn og han tjener 370 tusen. Skal love deg at det ikke blir 137 tusen i året. ER du GAL. Sjekk bidragskalk på nav. Det er også maks grense for hva du kan ta av en inntekt. Milde himmel . Syns for all del du godt kunne fått en tusen lapp mer i hvertrfall siden han bor så langt unna pluss at han kunne gitt litt når det var noe ekstra. det er tungt å ikke ha avlastning! Men her er du litt på villspor.Det er nok ganske mye for han med 3 tusen siden han ikke tjener mer og sikkert har etablert seg på nytt med stor gjeld. Hva vet jeg. Poenget er vel hvordan alle har det i sum.

[Anonym bruker]

Joda, selvfølgelig. Men jeg vil tro dette er lettere å få bukt med etter gjeldende lovsystem. Vil jeg tro da.

Har faktisk aldri vært borti problemstillingen med fedre som ikke digger å være sammen med ungene sine. Gniene fedre som ikke akkurat overøser ungene med ting, ja (og da gjerne med en stemor som står og dikterer på sidelinja), men ikke en som ikke setter pris på mer tid med ungene.

Og da må man vurdere da, hva er viktigst? At jeg får hver bidragskrone jeg kanskje har krav på? Eller at ungene får vært hos far og stemor som har både følelsesmessig og økonomisk overskudd til å glede seg over å være sammen med dem?

I min enfoldighet tror jeg faktisk at barn har det best i et klima der økonomi ikke står i høysetet, og der man heller kan være litt generøs mot hverandre så far (stemor) ikke tenker på barnet som "den helvetes parasitten som koster oss skjorta".

 

NN 22.53

[Anonym bruker]

Så har du meg som hadde 1000 kr i privat samværs avtale, men en far som ikke brydde seg om å se barnet. Jeg gikk til nav og krevde at de skulle ta saken og vips så gikk bidraget opp til nesten 4000,- Hvorfor jeg gikk til nav? For å tvinge far til å ha samvær. Jeg visse at bidraget da ville øke noe og at far da ville starte på samværet for å få ned igjen bidraget sitt:-) Funket som faen det:-)

[Gjest]

Far betaler vel neppe så mye i bidrag med mindre han enten tjener veldig bra eller så og si ikke har samvær.

[Anonym bruker]

Huff, ja det er best å ta hensyn til far og hans nye fru. La mor betale mest så ingen blir lei seg. Det er nok det beste!

[Anonym bruker]

Mor skulle betale det jeg kaller minus-barnebidrag til far om hun nektet samvær med barnet. Bare rett og rimelig. Hun får jo mer i bidrag om han har barnet mindre. Og nekter hun samvær så får hun og betale.

 

Jeg var gift med en mann som ikke fikk se ungene sine. Bøter hjelper jo ikke.

[Anonym bruker]

Det er heller ikke slik at alle fedre som "får lov" til å ha barna sine, gidder. Jeg er alene med ei på 2, får bidragsforskudd fra NAV på 690 kr mnd siden bf ikke jobber og ble nektet attføring av grunner han selv er ansvarlig for. Det koster mye mer enn 690,- mnd å gi dattern vår mat, klær, nødvendig utstyr, bleier, nødvendig medisiner og barnehage. Bf har henne når han føler for det, noen timer av gangen. Jeg har satt ned foten og sagt klart ifra at dersom han skal ha overnattinger, så må han faktisk stille opp og ha et stabilt samvær. Men når 3 av 4 samvær blir avlyst pga trøtt, sliten, vondt i kroppen, deppa, "må bare.." og "oops, forsov meg igjen!" så er det rett og slett hans feil at samværet er som det er. Går fort både to og tre uker mellom hver gang han ser henne. Så sabotering av økonomiske grunner ville bare være tåplig her, får hverken mer eller mindre penger til å forsørge dattern min for enten han har henne eller ikke. Og just for the record, så er jeg en av de "fæle alenemødrene" som faktisk blir lei meg når jenta mi spør etter pappa og jeg må si, "nei, pappa er syk igjen" gang på gang på gang! Det er fryktelig synd at noen alenemødre saboterer samvær, men dra ikke alle mødre under en kam her. De fleste av oss ønsker det beste for barna våre og det er å ha to oppegående foreldre. Dessverre koster det penger å fø våre små, og det skulle bare mangle at barnets andre forelder skulle bidratt med sin del.

[Anonym bruker]

Hmm... hva med ungen oppe i dette? Hvem skal tenke på han/henne hvis begge parter er fientlig innstilt og bare tenker på å kreve/spare penger?

Det er få ting som kan få sinnene til mennesker i kok på den måten som økonomi kan, og hvis man i tillegg føler seg bedratt/sviktet av den andre parten, så er det jo fritt fram for full krig.

Men barnet da? Når mor bare står på krava, og far/stemor føler seg loppa til skinnet?

 

NN 22.53