fødselshistorie!

[magnolia78]

Hei alle vordende mødre!

 

Jeg var ofte inne på disse sidene for å finne råd og tips mens jeg gikk gravid. Nå har jeg født for en ukes tid siden så disse sidene er ikke like aktuelle for meg lenger, men siden jeg selv var så spent på fødselen og hvordan den kom til å oppleves har jeg lyst til å dele min fødselshistorie med flere som lurer på det samme!

 

Da den såkalte slimproppen gikk et par dager før termin skjønte jeg at en fødsel var like rundt hjørnet. Men det skjedde ikke noe mer der og da. Riene begynte først på ettermiddagen på termindato, ganske likt kynnere men med mer "stramming" nederst i magen. Til å begynne med var det ikke noe mønster, men i sju-åtte-tiden på kvelden begynte det å bli faste tidsintervall mellom riene, ca fem minutter. De ble også vondere, slik at det ikke var noen tvil om at dette var rier og ikke kynnere. I ellevetiden samme kveld kom det en tegningsblødning, og vi valgte da å dra på sykehuset. da vi kom dit fikk jeg målt en åpning på 3-4 cm, og vi fikk velge om vi ville være der eller dra hjem mens vi ventet på at åpningen skulle bli større. vi valgte å bli.

 

riene fortsatte gjennom natten og ble stadig vondere, synes det kjentes ut som en ballong ble blåst opp i magen...JEg fikk tilbud om lystgass, var i utg.punktet usikker på om jeg ville ha det fordi jeg har hørt at mange blir kvalme/svimle, men fant ut at jeg måtte prøve det. Litt uvant til å begynne med, men ble ganske fort en nødvendighet! Synes det hjalp meg til å puste på rett måte, noe som jammen var vanskelig jo nærmere full åpning jeg kom. Fikk veldig press-trang, men fikk ikke lov av jordmor til å presse. Da var det fint å ha en støttende samboer ved min side som ropte "pust!" på hver rie, slik klarte jeg å holde igjen pressinga.

 

Ved morgengry nærmet det seg full åpning. Synes nesten dette var den verste fasen siden det virket som en evighet fra 8-10 cm. Jeg ble da også satt på drypp for å få fart på riene, noe som gjorde at de kom oftere og jeg fikk mindre tid til å hente meg inn i melllom.

 

Men endelig, i sju-åtte tida på morgenen målte jordmor full åpning og jeg fikk endelig lov å presse! Holdt på med denne fasen i en drøy time, så lege ble tilkalt for å hjelpe til. SYnes ikke pressriene var så vonde som åpningsriene, det var mer slitsomt å hente nok krefter til å presse hvert femminutt i en time. Men til slutt så kom hun, hodet ble stående såvidt i åpningen på en rie og så kom hele jenta på neste! Følelsen man har da er helt ubeskrivelig, veldig godt å være kommet gjennom, og ikke minst høre babyskrik etterpå.

 

Vi var på sykehuset et par dager etter fødsel, og er nå hjemme med verdens skjønneste lille jente Det høres kanskje ut som en klisje, men man glemmer hvor vondt man hadde det under fødsel når man sitter der med et nytt lite menneske i armene! Vi koser oss med å bli kjent med henne! mamman er fortsatt litt slapp oog mørbanket etter fødselen men blir gradvis bedre.

 

Ønsker alle dere som snart har termin lykke til! Kan bare føye til at min erfaring var at selv om man er litt redd og spent før fødselen, er det skjulte krefter som tar over når man er midt oppe i det hele! jeg ble hverken redd eller utslitt, som jeg fryktet på forhånd. Dette klarer dere:)

 

 

[Voyeur]

Gratulerer med vel overstått fødsel:)

 

Det er tøft når det står på, men som du sier, så glemmer man smerten etterpå! Kos dere masse med lillejenta!

[2 boys & now pink]

Gratulerer masse med jenta!

[fruandersen gutt 5.okt`10]

Gratulerer så masse med jenta!!

Takk for en fantastisk fødselshistorie )

[mlkg]

Gratulerer!

[mamma til 3:)]

Gratulerer:) Kos dere masse!

[Novadona]

Gratulerer, flott historie.

[-S-]

Gratulere med lillejenta:) Kos dere masse!

Og takk for fin historie:)

[Rosa Mirabella]

Gratulerer!! Og takk for at du delte din fødselshistorie! Det var veldig fint å lese:)

[Sadie *Mamman til Johanne*]

Gratulerer! kjempefin historie! kos dere alle tre. :-)