Min drømmefødsel :) Meget langt..

[CharlotteAmandaogOlivia]

Etter stort barn forrige gang , var jeg på to ultralyder de 4 siste ukene før fødsel. Første gang(3 uker før termin) ble hun estimert til 3700 ved termin, den andre gangen (en uke før termin) hadde hun vokst mye og dermed estimert til 4200 ved termin. Jeg ble derfor satt opp på time til igangsetting tirsdag 24. august, og ble rådet til å gå til modningsakupunktur den siste uken.

 

Jeg var flittig og gikk til modningsakupunkur 4 ganger de dagene jeg hadde på meg, og ble også strippet ett par ganger når jeg var innom. Fikk da høre at jeg hadde 2 cm åpning men lang myk mormunn. Vet ikke helt hva dette betyr, men var ihvertfall ikke helt moden.

 

Tirsdagen kom og ingenting skjedde av seg selv, så jeg dro på sykehuset i god tro om at jeg skulle bli satt igang denne dagen. De hadde fullt opp ,så jeg ble bedt om å komme tilbake dagen etter. Noe jeg gjorde. Møtte en flink svensk lege, som satte en dose med gel på meg kl.ni, og jeg ble liggende på ctg 1 time etterpå. Kjente at det skjedde noe og ble overbegeistret for at snart var det min tur!

 

Dagen gikk, og ingenting skjedde. Ble ordentlig skuffet, og irritert for at ikke det bare kunne starte så jeg fikk blitt ferdig..hadde jo gått tung og fæl lenge nå.. Og når jeg gikk og la meg på kvelden sånn i 23 tiden var jeg skikkelig SUR for at jeg ikke merket noe særlig. Sovnet i ett tiden, men våknet med ett brak kl. 03.05. Da var det vondt, bare sånn helt plutselig og jeg skjønte at nå var det i gang,på ordentlig. Jeg prøvde å vekke gubben,men han er skikkelig tåkete og siden riene kom med 4 minutters mellomrom ble jeg liggende å samle krefter til å få vekket han ordentlig.. For hver gang jeg nesten hadde fått vekket han, kom det en ri..og han fikk "fri" til å sovne igjen. Han skjønte jo ingenting, helt i koma kan man si.

 

Rundt halv fire, fikk jeg gitt han ett ordentlig slag i skuldra og beordra han til å skru på lyset og gå å vekke datteren vår. Hun skulle kjøres til mormor og morfar. Riene kom nå med 3 minutters mellomrom og jeg gruet meg litt til den 20 minutters kjøreturen inn til byen.

 

Kl. 04.40 var vi inne på sykehuset. Når jeg var oppe og gikk kom riene tettere enn når jeg satt og lå..merkelig, men sant. Ble lagt til ctg og deretter inn på fødestuen, hadde da 6 cm åpning. Jordmoren mente at siden jeg pustet så greit, så trodde hun jeg kunne klare meg uten noe annen smertestillende enn lystgass, så jeg gikk med på å prøve dette.

 

Kl. 05.30 kom riene tettere og tettere og ble vondere og vondere så jeg spurte om ikke jeg kunne få epidural, og det kunne jeg..den ble bestilt og satt, og virkningen var herlig. Magesmertene forsvant, men jeg kjente allikevel mye av fødselen i rygg,og sete. Jordmor sjekket åpning igjen rundt halv åtte, og jeg hadde nå 9 cm åpning og fikk beskjed om å følge signalene fra kroppen. Det gjorde jeg, og det tok ikke lang tid før jeg kjente at snuppa var på vei nedover i bekkenet. Helt merkelig følelse å kunne kjenne at hun beveget seg lenger og lenger ned for hver ri . Brukte lystgassen , og skravlet og lo innimellom riene. Hadde det ordentlig koselig faktisk. Solen skinte utenfor vinduet og gubben og jordmora satt i hver sin stol og drakk kaffe.

 

Vaktskiftet kom, og jeg ble undersøkt av jordmoren som tok meg i mot en siste gang før hun skulle gå. Hun sa da at hodet fortsatt sto litt langt oppe, og at hun ville jeg skulle ta meg en tur på do for å gjøre litt bedre plass. En jordmorstudent dukket opp, og jordmoren "min" forsvant ut døren. Studenten holdt på med å ordne ledningene så jeg skulle få tisset i det vannet mitt gikk, kl var da 08.02.

"Sånn, sier hun. Er du klar ?"..

"Vannet!" Får jeg gispet inn i lystgassmasken

"Jeg tror vannet gikk" fikk samboeren min stotret frem stakkar.

 

Var helt merkelig følelse, for i det vannet gikk, så kjente jeg at hun bare sklei ned i åpningen, og bli stående en liten stund før hodet sakte men sikkert jobbet seg ut , uten at jeg gjorde noe som helst.

På ett press så var kroppen ute, og 08.08 var jeg den stolte og lykkelige mor til lille Olivia Charlotte. 4030 gram stor og 51 cm lang.

 

Null sting, og tok like så godt gåturen fra fødestuen og inn på rommet etter en god time på fødestua. Har vært i helt fantastisk form etterpå, og det er så utrolig godt.

 

Nå bare koser vi oss hjemme, alle 4:)

 

Lykke til alle dere stormagene!

 

Klemmer

[Gjest frøken_førstegangsprøver]

Gratulerer så mye med den lille.. Virker som det var en flott fødsel, og så deilig å være i så god form etterpå!

 

Masse lykke til videre..

 

Jeg suger til meg det som er igjen av fødestøv

[Limuna]

Dette hørtes herlig ut!

Gratulerer så mye!

 

[Voyeur]

Fin fødselshistorie;)

Kos dere masse med babyen og lykke til videre!

[2 boys & now pink]

Gratulerer masse! For en flott fødsel!

[helene76]

Så koselig historie!! Kos deg masse med det nye vidunderet ditt.

Jeg har også vurdert epidural denne gangen, forrige gang hadde jeg ingenting, men har gruet meg veldig. Din historie fikk meg til å slappe mer av.... Gratulerer med vel overstått!!!

[Rosa Mirabella]

SÅ KOSELIG!!! GRATULERER!!! Og takk for at du delte din historie, det var veldig fint å lese:)