Prinsen kom endelig til verden 27august! (samme som 3trimester)

[~lykkelig2barnsmor~]

D ble som jeg hadde trodd,jeg måtte jammen meg igangsettes denne gangen også..Kjente på kroppen de siste ukene før termin at den reagerte helt likt som slutten av forrige sv.skap, ved å liksom innta dvalemodus å ikke gjøre noenting for å få babyen vår ut,..

 

Heldigvis slapp jeg gå til den 14dagen over termin før jeg fikk hjelp, i og med min forhistorie og at kroppen var såpass umoden tok de meg på alvor da jeg sa at de like godt kunne starte meg med engang fordi det ikke kom til å skje av seg selv. (min mor var akkurat lik,kroppen hennes satte heller ikke igang fødslene av seg selv)

 

Så 1uke over tida, torsdag 26august kjørte jeg prinsen i bhg,også dro jeg videre til St.Olavs. Etter en standard prat med lege og jm, standard måling på fosterlyd å alt dette ble jeg skrevet inn på sykehuset, lagt på ei fødestue og fikk 1 modningspille. Forloveden min var på jobb ikke så langt unna,og vi hadde avtalt at han bare skulle være der så lenge jeg lå sånn på vent,sist gang tok d hele dagen før d starta på kvelden og var over på 2 og en halv time

Så i fødebagen hadde jeg pakka ekstra skift å deo til han så han fikk dusja når han kom fra jobb

 

Ny modningspille i 4tida på ettermiddagen å da mente legen at riene burde komme når som helst, mellom 1-2cm åpning og veldig mye mer modent enn på formiddagen. Timene gikk og ingenting skjedde Kjæresten sovna på den der divan/sofa'n som sto inne på fødestua og jeg lot han sove i tilfelle d ble ei lang natt. Kl 20.30 tok jm vannet, og 20min etter kunne jeg plutselig kjenne litt action

 

Kl 21.00 starta riene for fullt å jeg pusta å jobba meg gjennom dem 1 liten time før jeg vekte kjæresten da jeg trengte ei hånd å klype i

Jm ga meg lystgass noe jeg med glede tok imot ca 22.30 kom trykketrangen,jm sjekka meg å sa til min store skrekk at jeg IKKE fikk presse fordi jeg hadde bare 7-8cm åpning, å d kom ikke til å gå bra å presse han ut allerede over den harde livmorkanten som enda var der..

 

en liten time ca måtte jeg altså bruke en masse krefter på å holde igjen,d var helt utrolig slitsomt! Endelig fikk jeg full åpning å begynte å presse for fullt. D var ikke noe godt,å jeg skjønte at denne gutten ble langt verre å få ut enn vår første. Føltes som han satt fast å ikke rikka seg,enda jeg tok i alt jeg makta!

Tilslutt sto d altså 3jm nedi underlivet mitt å masserte å trykka på "kjøttet" rundt for å hjelpe hodet å komme litt lettere ut,men d var et sabla strev.

Rett utenfor vinduet hang den digre månen å lyste rett inn på oss,d var helt mørkt i rommet med unntak av ei lita lampe jm hadde over underlivet mitt.

Å endelig kl 01.33 kom den vakre babygutten vår helt ut, med ansiktet opp!

 

Senere forklarte jordmødrene oss at når barnet kommer med ansiktet opp så stimuleres presstrangen ofte igang for tidlig slik som med meg, i tillegg virker hodet langt større enn det er i omkrets pga den feile stillingen. Hodet hans var hele 37cm, så d var evig stort nok fra før syns jeg (broren hadde omkrets på 34cm)

 

En fødsel er vond på forskjellige måter,men det er så utrolig mye å se fram til allikevel. Ville ikke vært foruten fødslene med noen av gutta våre selvom jeg er glad vi bare opplever det en gang med hvert barn

Nå nyter vi rolige dager med vår rolige sovebaby å prøver finne et navn som passer sammen med storebror Adrian (kom gjerne med forslag) Lykke til alle sammen som snart skal bli foreldre

[Storkfrøken69]

Hipp hurrraaaa og gratulerer så mye )

Er rett ved termin selv, så det er spennende å lese om andres erfaringer.