Når livet tar en U-sving.

[Ellois]

Tenkte bare at jeg skulle stikke hodet inn og si hei! Og "go girls!" til alle andre kvinner over 35 år som prøver å få barn.

 

Selv er jeg 36 (snart 37) år og har omsider bestemt seg for å prøve å få barn etter å ha gått hele livet uten å ha det fnugg lyst på barn. Jeg mener; virkelig NULL lyst. Jeg har ignorert den biologiske klokka etter beste evne, vært skråsikker på at jeg var en av de som kom til å forbli barnløs (av egen fri vilje) hele livet og hadde slått meg fint til ro med det.

 

Lite ante jeg at lysten på å få barn hang sammen med å treffe Den Rette Mannen...

 

For der seilte Mr. Right inn fra høyre og vips, så hvinte de gamle eggstokkene mine frydefullt av begeistring! Snakk om bedrag! :-O Her hadde vi jo en fin og solid overenskomst. Men neida. De ombestemte seg på flekken. Og fikk med seg både Hjertet og Hodet i samme slengen. Utgjort!

 

Så etter noen måneder med kjærestekos, lufting av tanker og fremtidsplaner med Mr. Right, litt mer kjærestekos, masse grubling på egenhånd og så mer lufting av tanker, kom vi forleden frem til å prøve. På den naturlige måten. Og i helga gikk p-pille brettet ut av vinduet. Dritskummelt! Og veldig spennende...!

 

Vi har begge erfaring med "lånebarn" fra tidligere forhold, på begge sider, og er således ikke helt grønne. Men ganske grønne på graviditet og spedbarn. (Han har heller ingen egne fra før.) Og hvordan man blir gravid. Utenom den ene helt åpenbare greia... ;-) Så jeg får lese meg litt frem til råd og tips her inne.

 

Vi satser i alle fall på at det fortsatt er noe liv igjen i mitt gamle treskeverk, samt i hans gamle rumpetroll, og krysser fingrene. Hadde jo vært utgjort å ikke få til når man ENDELIG bestemmer seg for å ville prøve. Men vi tar det som det kommer. Skjer det, så skjer det. Og skjer det ikke, på den naturlige måten, så stresser vi ikke noe mer med det. Det er vi skjønt enige i.

 

Første utfordring på veien er å akseptere å få tilbake min gamle mens-syklus. For den levde virkelig sitt eget liv og var ikke noe spesielt morsom... Urk! Men den må vel være med på laget, den også. He he!

 

So here goes!

 

Lykke til alle dere andre også, ansett alder! :-)

 

[KirstenAnn64]

He he.... Nydelig skrevet. Morsomt. Hold oss oppdatert da.....Klem fra Titti...

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i ditt innlegg, særlig det med null lyst på barn. Ikke engang den rette fikk i gang lysten min på barn, men kunne ikke snyte ham for et barn av den grunn, så vi lot det stå til. Og jajamen, i fertilitetens senhøst fikk vi uten hjelpemidler, verdens skjønneste sjarmtroll. Nå har jeg virkelig lyst på en til, men da trengs et mirakel, (ett til i så fall, for det var det første gang også).

 

Å ha barn er gøy!! Gled deg og lykke til med prøvinga!

 

[Ellois]

Takk, takk!

 

Nå er det bare noen dager siden jeg hoppet av p-pillene, da, så det skjer vel ikke akkurat noe med det første. Om det overhodet skjer noe i det hele tatt. Merker bare at det er en masse romstering på gang og en syklus som så smått begynner å våkne til live igjen, fullstendig paff over at kroppen nå må "tenke sjæl".

 

Imens leser jeg på nettet til øyet blir stort og vått. Bare språket her inne er jo helt gresk for sånne som meg. EL, SA, UL, IVF, IKM, TR, XXL..... wtf! :-S

 

Dealen mellom Mr. Right og meg er/var opprinnelig at vi ikke skal stresse og "ikke tenke så mye på det"... Litt sånn; just do it, liksom! :-) Men det er lettere sagt enn gjort, fant jeg ut, i min alder. Og når man er helt grønn på hva det hele går ut på. (Og man i alle år konsekvent har lukket ørene når andre venninner har bablet i vei om graviditet og fødsler.) Så det måtte litt googling til. Særlig når man ikke har snøring på sin egen eggløsning en gang. He he! Men det er noe med det å sette seg inn i ting på ens egne premisser, når man selv er interessert i emnet.

 

Anonym: Lykke til med prøvinga på mirakel nr. 2! :-)

 

 

[Ellois]

Ok, kanskje på tide med en liten oppdatering siden sist!

 

Her har vi omsider lært oss viktige begrep som EL og IKM og sånne avanserte ting. Svært nyttig! Men foreløpig ikke noe særlig mer enn det.

 

Har likevel funnet ut, siden jeg sluttet på pilla i august, at jeg har 27-dagers syklus. En ganske presis én også. Det gjorde ting rundt EL litt enklere. For oss oldiser som ikke orker å ha sex non-stop lissom! ;-)

 

Var hos fastlegen min for litt over 1 uke for å ta en allmennsjekk. Har ikke gjort det på evigheter. Sjekket saker og ting og har ikke fått resultatene der enda, men fikk i alle fall beskjed om at blodomløpet var mega-tregt(!) og fikk tips om å begynne å trene. Ifølge legen og sykesøsteren var jeg omtrent så godt som dau... :-/ Er normalt slank og trente endel senest i sommer, så synes det var litt dårlig gjort og ble litt snurt. Men fikk litt fart i ræva likevel og har klart å sette igang igjen og jogger nå 3 ganger i uka. Yay!

 

Og akkurat i disse dager håper jeg nesten at det ikke skjer noe, siden jeg nettopp har vært på intervju på en jobb jeg har VELDIG lyst på! Selveste Drømmejobben. Å bli gravid nå passer særdeles dårlig, i forhold til event. ny jobb. Men skal vel mye til at begge ting klaffer på én gang: drømmejobben OG bolle i ovnen!

 

Har IKM idag, men har ikke skjedd noe her foreløpig. Det er liksom helt tyst. Merker jo at man blir litt smånervøs... Uhu! Best å tenke på noe annet istedet. Som f.eks. bursdagen min til helga. Jippi! Joggefri og masse god mat og snop! ;-)

 

Lykke til alle dere andre imens!

 

[Ellois]

Oki... med fare for å spamme ned min egen tråd her, men jeg hadde ikke tenkt å måtte oppdatere så fort igjen.

 

Siden mens ikke kom i går og kroppen oppførte seg særdeles merkelig tok jeg for eksperimentets skyld en test på kveldingen. Litt på måfå. Og fikk sjokk da den viste halvannen strek! :-O Strek nr. 2 var der, men veldig svak. Ringte frem og tilbake med kjæresten og var helt i forvirra. Hva betydde dette? En halvveis strek? Utgjort! Bestemte oss for å ta en ny testpinne igjen i morges, med mer sikker morgenurin.

 

Men den var slettes ikke mer avklarende. Strek nr. 2 vistes igjen, men denne gangen enda svakere enn kvelden før. Sånn forvirrende resultat for to amatører er jo bare tortur! :-S Tok resten av morgenurinen i et uringlass med lokk og småløp bort til fastlegen før jeg dro på jobb. Kom heseblesende inn kl. 08.01, som eneste pasient(!) og ba pent om assistanse. Så inn på labben med glasset mitt og oppi med ny test. Og JODA! Du er gravid, du, smilte sykesøsteren. Er du helt sikker?! gapte jeg. Jeg syntes streken på hennes test også var svak, men hun forklarte at den blir ikke sterkere i fargen enn det jeg hadde der.

 

Oki, så da var det å takke for oppklaringen og komme seg avgårde på jobb, helt i ørska. Gravid!! Jizzzez! :-O

 

Kjæresten ble også helt i fistel og nå, et halvt døgn etterpå, har det fortsatt ikke gått helt opp for meg. Jeg tror jeg er litt i sjokk, rett og slett...!

 

Mye kan selvsagt fortsatt skje, vi er ikke trygge enda, men bare det å vite at vi er fruktbare begge to var en diger lettelse. Det hadde vi jo ingen som helst anelse om. Vi kunne jo ha famlet helt i blinde her, uten å vite det. Nå vet vi, at begge kan.

 

Og den satt altså etter 3. EL og litt halvhjertet innsats. Nesten flaut å si...

Men fy pokker!

 

FOR en bursdagsgave! Hurrrrrrraaaa! :-D

 

 

[Ellois]

.... og ja, jeg ser jo at jeg har et superdilemma her hvis jeg plutselig blir tilbudt den drømmenjobben jeg var på intervju på! :-S For jeg har fortsatt innmari, innmari lyst på den!

 

Isj! Får nesten ta én ting av gangen her...

[Stjernemagnolia]

Gratulerer med dagen og den fantastiske U-svingen livet deres har fått. Dere har sammne klart å produsere et lite mirakel. Gratulerer som nygravert!

 

Det er ikke alt man kan planlegge her i livet. Ta det som et tegn og kos dere over endringer som kan snu livet deres opp/ned.

[Galathea73]

Hei, leste den morsomme historien din og fant ut at vi er ca like gamle vi to, jeg fylte 37 for et par uker siden jeg også. Kjenner meg litt igjen i historien din, jeg har forsåvidt alltid tenkt at jeg skulle får barn, men årene gikk uten at det var aktuelt. Men plutselig dukket Drømmemannen opp og da var det gjort.

 

Hvordan går det med graviditeten? Og drømmejobben? Sikker på at det ikke går an å kombinere de to forresten, det meste ordner seg for snille jenter ;-)

 

Er egentlig bare innom for å kikke litt, har et lykketroll på 13 mnd og vi skal få oss noen hele netter med søvn før vi starter på nr 2... Men kan jo ikke vente alt for lenge i vår alder. Hyggelig å lese om andre som får det til etter kun få forsøk! Lykke til videre!

[Ellois]

Stjernemagnolia: Takk, takk! Hadde en super bursdag, hvor de aller nærmeste fikk vite det. De ble helt i fistel de også og trodde knapt sine egne ører. De kjenner meg jo - og vet/visste at jeg slett ikke skulle ha noen barn, nei... Men vips! ;-) Det ble mye gledestårer og latter.

 

Galathea73: Drømmejobben glapp desverre! Men så slapp jeg i alle fall det dilemmaet. Siden det var en nyopprettet stilling og oppstartfasen av et prosjekt. Så slapp jeg å skuffe de så innmari etter noen måneders ansettelse, i motsetning til en mer ordinær jobb hvor man kan være mer unnværlig en periode. Får tenke på det sånn! ;-)

 

Ellers går 1.trimester strålende! Er 7+5 eller noe i dag. Har vært på første UL allerede og sett en liten blinkende krabat på 8 mm (idag er h*n nok større), plages ikke med noe som helst kvalme og er superheldig sånn sett, men er derimot blitt rene matmonsteret. Er skrubbsulten hele tiden! :-S Alt jeg tenker på er mat! Har allerede lagt på meg 2 kilo og må passe litt på, ellers blir det sabla mange kilo til slutt. Har fått forbud mot jogging av fastlegen min nå i hele 1. trimester, men skal starte opp igjen i midten av januar. Det skal bli deilig! :-)

 

Imens får jeg bruke resten av 1. trimester til å skjønne at jeg faktisk er gravid. Det har fortsatt ikke gått helt opp for meg og er temmelig uvirkelig!

 

Lykke til til dere andre også! :-)

[Heihånåerdetjuligjen]

He, he, du har en fantastisk måte å skrive på:-) Morsomt å lese! Gratulerer så mye med spire i magen. Du skal se at du ALDRI kommer til å angre på at du tok den U-svingen. Og omsider kommer du nok også til å tenke: "Gud, det var ei lykke at jeg ombestemte meg! " Å få barn er for de aller fleste ubetalelig. Slitsomt til tider ja, men ville aldri vært dem foruten! Du kommer til å kjenne på mange nye, flotte og skremmende sterke følelser:-)

 

Er for øvrig også 73-modell. Har 2 jenter på 6 og 10 år. Og ønsker en til, men mannen er ikke helt med på dette. Så det blir nok med de to flotte barna vi har, og det er jo slettes ikke verst!

 

Lykke til, du har ei flott tid i vente!

[Pogoled]

Gratulerer så mye! Veldig gøy å lese og ikke minst gledelig!

 

Du må holde oss oppdatert så vi får høre hvordan det går med dere fremover!

 

Jeg testet selv positivt tidligere i uken, er førstegangs og 36 år! Skummelt, men moro!!

[Ellois]

jentemamma<3: Takk, takk!

 

Har allerede begynt å kjenne på de nye, sterke følelsene. Hormonene er helt...boooiiiiiii! He he! Og for tiden øver jeg meg på å fortelle det til nære venner UTEN å gråte. Det går foreløpig sånn passe bra. Det er ett eller annet med å si "jeg er gravid" som tydeligvis setter igang følelsesregisteret de lux!

 

To stykker er heller ikke verst, du får slå deg til ro med det! Du er kjempeheldig! :-)

[Ellois]

Pogoled: Woooaah! Gratulerer så masse til deg også! :-)

 

Ja, det er både skummelt og gøy! Og helt ulidelig spennende!

 

For tiden synes jeg nettopp tiden går fryktelig treigt. Det skjer liksom ikke så mye. Eller synes enda. Men det endrer seg sikkert voldsomt over i 2. trimester.

[Pogoled]

Tuuuusen takk:)

 

Tiden sniker seg avgårde. Det er nesten så det er slitsomt:P

 

Har du noen symptomer da Ellois? Eller er du er av de heldige som ikke merker så mye?

[mim2012]

Jeg er der du er. Har sammen med mannen i mitt liv bestemt meg for å prøve å bli gravid. I en alder av 40. Begge har barn fra før, jeg en på 16 og han på 6 og 9. Og har det som deg; går det så går det. Går det ikke gjør vi ingen stunt i forhold til inseminasjon, prøverør i utlandet osv. Vi er nå i pp2 (har skjønt at det er prøve-periode 2

 

Jeg kan heller ikke språket! Jeg har fått med meg SA (spontan abort) og MA (foster stoppet utvikling), samt EL (eggløsning) og IVF (kunstig befruktning). Men alle de andre; IKM (ikke-kommende mens??) osv vet ikke heller jeg hva betyr

 

Lykke til!

[mim2012]

Oi, Ellois! Spennende!

 

Jeg har også nettopp fått drømmejobben! Begynner i januar. Men prøver også å bli gravid (pp2). Og skulle jeg være så heldig å bli det nå (har IKM julaften), så blir det litt tricky å måtte fortelle at jeg er gravid når jeg møter mine nye kolleger. Men er 40, og har ikke mange sjanser. Og jobben har jeg jo tenkt å være i i mange år, mens en permisjon ikke varer ett engang. Dessuten skifter jeg jobb internt i bedriften jeg har jobbet i i 13 år, så fullstendig ny jobb er det sånn sett ikke. Selv om bedriften er stor, jeg får helt nye sjefer og kolleger, og bytter også arbeidssted. Men gruer hvis jeg må troppe opp kvalm og uvel i midten av januar mens jeg med glød skal kaste meg over nye oppgaver..

 

Lykke til med test! Og med drømmejobben! Blir spennende å høre hvordan det går med deg.

[Ellois]

Veldig lite symptomer her. I alle fall ingen veldig plagsomme.

 

Men merker veldig godt at kroppen forandrer seg, allerede nå! Hjelpes! Magen er større, men mest oppblåst. Så den varierer litt. Men hoftene og lårene har forandret seg, samme med puppene. Det er liksom blitt mer av meg, overalt.

 

Og nå var det så krise i garderobeskapet at jeg rett og slett måtte komme meg avgårde og kjøpe et par nye bukser idag. Ingen av de gamle passer lenger. Jeg er en som vanligvis liker ettersittende klær og jeg hadde ikke mye stretch i skapet fra før. Ingenting å vokse i. Kastet dessuten en del "feite-klær" for et års tid siden etter en slankeperiode og tenkte "aldri mer!". Det angret jeg litt på nå... :-/

 

Så i dag måtte jeg krype til korset og shoppe i mammaavdelingen, for aller første gang. Og så når jeg bare er litt over 8 uker på vei! :-O Men seriøst, å få på seg de mammabuksene var som å endelig få puste, for første gang på flere uker. Uhhhh!

 

Ganske surrealistisk å stå der i prøverommet og dra på seg bukser som var laget for en voksende mage. Som jeg ikke har enda. Føltes litt ut som jeg hadde sneket meg inn i feil butikk og lurte hele betjening. Ikke var "riktig" kunde, liksom. Men bukser måtte jeg jo ha. Og magen kommer jo! :-)

 

 

[Anonym bruker]

Så herlig å lese! Og det minner meg så utrolig mye om meg selv for bare 1 år tilbake. På de fleste plan hehehehe jeg er godt voksen og ble gravid etter at vi hadde tenkt at skjer det så skjer det.... og de tankene var ukjente helt til jeg møtte den kjekke karen... Nå sitter vi med verdens deiligste baby på noen få måneder. Gled deg masse!!!!! :-)

[Glaciera]

Ville bare bidra med følgende i debatten: Jeg er 36, småbarnsmor og forhåpentligvis snart attpåklattmor i tillegg. Og jeg er leder med ansettelsesansvar. Som leder er det min klare overbevisning at samfunnet trenger barn, og det er bare kvinner i en bestemt alder som kan få dem. Staten bærer mesteparten av den økonomiske "byrden" ved en raus permisjonsordning. Da skulle det bare mangle om ikke jeg klarer å finne praktiske løsninger på et mellomlangt fravær knyttet til barsel for enkelte medarbeidere. Ville jeg ansatt en gravid søker? Hvis hun var den klart best kvalifiserte søkeren ville jeg gjort det. Hvis hun var en av flere likeverdige kandidater, så ville jeg ikke valgt henne bare for å unngå mistanker om diskriminering - men jeg ville heller ikke latt graviditeten være avgjørende for å velge henne bort. Og jeg ville aldri spurt om familieplanlegging eller på annen måte tatt initiativ til å snakke om dette i et intervju. Jeg synes ikke man skal stå med lua i hånda og nedvent blikk som gravid arbeidssøker!