Nå er jeg så lei!!!!!!!!!!! Urolig/griner hele tiden og sover nesten ikke! Skulle det ikke bli bedre etter 3 mnd!

[Gjest]

Også denne gangen har jeg ventet på at det skulle bli bedre etter 3 mnd men neida.. Det blir bare verre og verre! I går sov lille på 3 mnd 45 min morgendupp, deretter 4x20 minutt resten av hele dagen og sovnet i 21.30-tiden. Sover greit på natten så kan ikke klage der, men jeg BÆRER på henne HELE dagen for at hun skal være fornøyd. Og når hun sover så lite på dagen så får jeg ikke gjort noe hjemme og ikke passet på 2-åringen når han kommer hjem fra bhg. Har begynt å isolere meg og avlyser besøk og går ikke ut, rett og slett fordi hun gråter hele tiden med mindre jeg bærer på henne. Så når hun sover så må jeg gjøre husarbeid, lage mat etc. Hun roer seg greit i bæreselen om hun er trett, men jeg får vondt i rygg og skuldre og legger jeg henne ned så våkner hun ganske rakst (maks. 20 min). Jeg kan aldri gå ut med 2-åringen fordi hun SKRIKER villt med en gang hun blir lagt i vognen.. Jeg kan ta henne opp og ned 100 ganger og til slutt sovner hun, og sover igjen etter maks. 20 minutt! Det er et slit å gå på helsestasjonen bare, og barselgruppekontakt er helt umulig! Har vært hos man. terapeut og han fant ikke noe. Hun sover på magen nå fordi det er eneste måten hun sover på, det lille som er.. Noen sier at hun har blitt bortkjemt men slik var broren også, og slik var det til han ble rundt 8 mnd og kunne sitte selv.. Hun smiler masse når jeg bærer på henne, men i det jeg legger henne ned så klager hun med en gang og så illskriker hun etter 5 minutt til hun blir tatt opp.. Har latt henne gråte noen ganger, men til slutt blir hun så lei at jeg bare må ta henne opp, holder jo på å skrike seg ihjel! Hva skal jeg gjøre?

 

Jeg ammer forresten og hun har lagt godt på seg, hun gir tydelig tegn på at hun ikke er sulten (vil kun ta pupp når hun er sulten!).. Jeg blir helt sprø snart!

 

Den ene gangen jeg gikk på butikken (hun gråt seff. enda hun var mett, tørr og trett da jeg la henne i vognen) kom en gammel dame og kommenterte høyt at det ikke var rart babyen gråt når hun ikke fikk luft til å puste (har emmaljunga vogn, og med regntrekk på da det regnet denne dagen), og passelig med klær.. Problemet er at hun bare griner uansett, og etter denne episoden løp jeg hjem og gråt og har ikke gått på butikken siden (mannen handler nå!).

[Formerly known as Tina]

For det første: Herregud for en idiot av en dame!!!!!!

 

Det høres ut som et veldig slit for deg ja... Kan det være noe med at babyen din gjerne vil kunne mer enn hun kan?

 

har du prøvd å bruke vippestol mens du lager mat/rydder osv? Det fungerte veldig godt for oss.

 

Hvis det eneste hun vil er å bli bært på så tror jeg jeg hadde investert i en bæresele som ikke henger på skulderne, feks ergo. Den fordeler vistnok vekten over hoftene.

 

Håper for din del at blir bedre snart. Det føles bare enda verre når man ikke kan gå litt ut engang

[tullemor75]

Uff syns oppriktig synd på deg, har du snakket med Hs om dette? Så utrolig slitsomt, frustrerende og vondt for deg. Har ingen gode råd å komme med. Men måtte bare svare etter å ha lest om hvordan dagen din er.. Sender noen gode tanker, og håper det ordner seg RASKT..;0)

[tiddeldiii]

Huff!!! Stakkars deg... jeg vet hvordan du har det... hadde det akkurat slik selv.. nå er min 9mnd.. først da hun nærmet seg 8 mnd begynte det å bli mindre slitsomt.. Jeg tenker at jeg hadde aldri holdt ut om det skjer igjen (med en annen baby)... man skal liksom helst bare ha 1 vanskelig baby..

 

Mitt forslag: få masse avlastning om mulig... da får du mer krefter til å takle det på en bedre måte.

 

Det eneste man kan gjøre er å bare holde ut.. ta en dag om gangen..

 

Vi prøvde kiropraktor da hun var litt over 3mnd (burde sannsynligvis ha gjort det før?). Følte faktisk at hun ble mindre sutrete etter det, så det kan være det hjalp. Men det ble ikke morsomt å være mamma før rundt 7-8 mnd.

Mange sier akupunktur hjelper.. jeg tror hva som hjelper er veldig individuelt... men blir man desperat nok, så prøver man gjerne det som er.... neste, gang skal jeg love deg at hvis jeg får en kollikk baby skal jeg starte tidlig med å prøve kriopraktor, akupunktør osv. for det er et helvete å måtte holde ut.

 

Lykke til

[overrumplet]

Må bare svare, for dette er så likt hos oss. Har en gutt på snart 7 mnd som også har vært /ER sånn. Kanskje ikke noe trøst at det ikke er så mye bedre her. Eller jo, det er mye bedre nå enn da han var 3 mnd, men han er fortsatt kravstor. Vil bæres, bæres og bæres. Sover bedre nå, men langtfra bra.

 

Har ei jente som nå er 3 og som også var sånn. Jeg syntes faktisk det var verre med henne. Da misunte jeg alle med enkle babyer. Nå er jeg vant til dette. Tenker at det er sånn det skal være for oss, vi får tydeligvis sånne barn? Men fy søren, de som har pludrebabyer skulle bare visst hvordan det kan være. Jeg har gått masse ned i vekt rett og slett fordi det er fysisk slitsomt å bære så mye på han, og fordi jeg ikke har tid til å spise når jeg har begge 2 alene (og det har jeg hatt mye).

 

Vi har vært hos kiropraktor, manuellterapeut og osteopat - men ingenting hjelper. Han er bare sånn! Og han er verdens søteste så lenge han får det som han vil...

[ett til!]

for en idiotdame!ikke la henne være grunne til at du ikke vil gå i butikken,neste gang svarer du noe tilbake!Ikke la en liten drittkjærring få lov til å ødelegge mer enn hun er verdt!

 

det høres meget slitsomt ut for deg,og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for deg.

Ser at du har prøvd manuellterapeut,hva med noe annet? vet at noen synes at osteopati kan hjelpe barn som har uante plager,og også akupunktur er en ide. jeg vet jo selvfølgelig IKKE hva som kan hjelpe deg og datteren din,men jeg hadde villet sett på noe slikt bare for å ha prøvd det,rekner med at du er så desperat at du er villige til å prøve alt?

Ta deg en ringerunde til slike med alternative behandlingsmetoder,kanskje kan de hjelpe deg?

 

Bor du i Trondheim eller omeng kan jeg anbefale en osteopat!

 

lykke lykke til!

[Alltid]

Slik var sønnen min også, men han er 3 år nå. Jeg trudde også det skulle klikke for meg enkelte dager.

 

Det som ble vår løsning var faktisk det stikk motsatte av det du gjør nå. Vi dro ut. På besøk, på kafè, på jobben, handlet eller fant på andre ting. Jeg oppdaget at han var fornøyd når det skjedde noe rundt han. Han likte å sitte på fanget på kafè (eller i vogna når han ble større) eller andre steder og se seg rundt og utforske på denne måten. Det var tydeligvis alt for kjedelig å gå hjemme alene sammen med mammaen. Kanskje din baby også er utrolig intressert og utålmodig? Har du prøvd noen slike turer? Du får muligens ikke gjort så mye mer hjemme, men dere får iallefall en bedre dag

 

Forøvrig nektet han like mye å sitte eller ligge på gulvet etterhvert som han ble større. Jeg hadde en samtale med helsesøster og vi ble enige og ett "oppgjør". Da var han 10 mnd. Jeg satte han på gulvet, satt selv i en stol ved siden av. Han ble som vanlig rasende, totalt klikk, men jeg lot han kjefte mens jeg snakket rolig til han. Plutselig bare ga han seg, og lekte litt for seg selv. Slik "trente" vi og han ble gradvis flinkere til å klare seg selv. Nå er han helt fenomenal til å leke på egenhånd!

 

Jeg vet hvordan du har det, og mitt tips er altså det du kanskje frykter mest: Kom dere ut!

[Tingeling&guttaboyz]

Utrolig! Dette er jo som å lese om min første!! Trodde virkelig ikke det var noen andre som hadde sånne umuliuser!

Kjenner meg så uuuutrolig godt igjen: vil ikke leke på gulvet, vil ikke sitte/ligge i vogna, vil ikke sitte på fanget, vil ikke sitte i bil, vil ikke sove mer enn 20 min, overtrøtt, ligger i bue bakover, gråter for det meste av tiden hvis ikke blir båret- OG bedrer seg ved 8 mnd når han klarte å sitte opp selv, fortsatt mye frustrasjon, men myye bedre. Løste seg først ordentlig når han fikk skikkelig språk 20mnd!

 

Og så isolerer man seg fordi ungen bare hyyyylskriker når du er ute og prøver å aktivisere deg! Jeg trosset griningen og gikk på barseltreff, men var der bare kort tid, jeg gikk på babysvømming selv om alt før og etter selve badingen var et helvete.

Jeg tror det er kjempeviktig å forsøke å aktivisere seg litt OG kjøp ørepropper, jeg hadde hørselvern i tillegg! I kid you not!! Gikk rundt med hørselvern hjemme fordi hylingen gjorde at jeg omtrent fikk magesår. OBS depresjon om du ikke får nok avlastning! Det er en vanvittig belastning sånn som du har det nå. Man kan ikke skjønne før man har vært der. Og så hører du andre som sier: "Jeg skal ikke bli en sånn mamma som sitter inne og ikke fortsetter livet mitt bare fordi jeg har fått barn". Jeg kunne eksplodere av sånne utsagn! Vi sitter da vitterlig ikke hjemme fordi vi vil!!!

 

Ble lang utblåsning dette, men har ikke sett noen andre som har beskrevet en så lik situasjon som min egen. Stygt å si det, men litt godt å vite at man ikke var den eneste..

Trøsten med nummer to, er jo at du vet at dette går over, at alt blir så uendelig mye bedre... Der fremme i tiden...

 

Min minste er 9 mnd nå og totalt ulik sin bror, at disse har samme foreldre er ubegripelig!

 

Jeg føler utrolig sterkt med deg! Hold ut, det blir bra:)

*bamseklem*