til dere som gir flaske!

[fastelavens_bolla!]

mulig jeg bare har fryktelig mye hormoner som påvirker meg men jeg har begynt å få så dårlig samvitighet over at jeg mer eller mindre har gitt opp å amme misten. Han fikk bare pupp fram til han var 6 uker, da var jeg så sliten av å måtte mate hver time døgnet rundt at jeg begynte å delamme, noe som funket nogelunde greit, men funker allerbest om han bare får flaske, bytter da litt på mellom mm og mme. men føler nå på at han mister den kosen ved å ligge ved puppen?? eller er det bare meg som føler det?

 

hva med dere andre?? er jeg helt på jordet?

[abella]

Jeg sluttet å amme da Knerten var 2 måneder og hadde veldig dårlig samvittighet for det, så du er ikke alene! :-) Men for meg varte det frem til jeg hadde tatt avgjørelsen, når jeg først kuttet amminga og forsonet meg med valget innså jeg at jeg egentlig bare var hjernevasket (og hormonell...).

 

I ettertid ser jeg at valget var absolutt helt riktig, jeg hadde store ammeproblemer, Knerten fikk ikke nok mat, og jeg sov aldri mer enn 1 time av gangen pga smerter, enkelte netter hadde jeg så store smerter at jeg ikke sov i det hele tatt selv om Knerten sov.

 

All dårlig samvittighet er blåst bort. Men det er utrolig hvor sårbar man er når man nettopp har født. Du kommer deg over det, og da vil du sikkert være fornøyd med det valget du tok.

[Mai-mamma]

jeg sluttet å amme lillegutt da han var 8 uker, han var født 7 uker før tiden, og pumpen skulle bli min beste venn sa de på barneklinikken, siden han var for liten til å kunne suge skikkelig.

det gikk forsåvidt greit i begynnelsen, men fikk etterhvert ALT for mye melk, så melkespreng hele tiden..

 

da han kome hjem etter 2 uker på sykehus, begynte problemene å komme. han måtte bruke brystskjold, så jeg fikk aldri tømt meg skikkelig for melk. og så måtte jeg pumpe meg etter måltidene, så da økte jeg produksjonen ennå mer. og en dag fant han ut at han ikke ville ha pupp lenger. nektet å ligge til brystet, bare skrek...

dette var noen tøffe uker. og som dere også sier, MYE hormoner ute å gikk..

 

i denne ammeverdenen var det tøft å komme på helsestasjonen å si at jeg ikke orket mer. jeg følte jeg hadde prøvd ALT med å få han til å ta puppen igjen, og til å få ned produksjonen.

hadde dårlig samvittighet jeg også, det har sikkert alle som må slutte.

noen mener nok sikkert enda at jeg ga opp for tidlig, men nå angrer jeg ikke på det!

 

ja, man mister den kosen med å ha barnet til brystet, men man må faktisk tenke på hva som er best for deg også.

jeg følte ingen kos på slutten, og det gjorde tydeligvis ikke han heller..

 

fordelen med mme er at du vet alltid hvor mye barnet får i seg, det synes jeg er deilig. og det finnes både ferdigblandet melk, og flasker med varmepatroner, så det er utrolig lett å ha flaskebarn på farten også!

 

puh, dette ble langt. men gjør det som føles best for deg!! ikke la denne ammeverdenen ta knekken på deg.

[Hanna30]

Hadde det akkurat likens! Pupp fram til ca. fem uker, så delammet et par-tre uker og så ga jeg bare mme. Kjempedårlig samvittighet og mange tårer. Men da jeg slutta å amme helt bestemte jeg meg for ikke å ha dårlig samvittighet og heller nyte den nye tilværelsen som var så utrolig mye bedre! Man må gjøre det som er best for en selv og ungen. Jeg var ikke noen god mor med for lite melk, masse stress og gråting (både jeg og babyen gråt hele tiden). Alt ble mye mye bedre da jeg til slutta å amme! Det er sikkert veldig fint å amme både for mor og barn når det fungerer, men når det ikke fungerer, så tror jeg det er bedre for alle parter at babyen får flaske! Og man koser jo like mye sammen likevel! Jeg har øyekontakt med ham når jeg gir flaske, stryker ham over hodet og vi koser oss veldig begge to:)

 

Ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst! Hvis det fungerer best for dere å gi mme, så gjør det og nyt det!

[ღMadame_mim ღ]

Jeg begynte å miste melken etter 3 uker, delammet da i den uka før melken ble så godt som helt borte 4 uker etter fødsel.

 

Selv om jeg var tom for mat lot jeg jenta mi få kose seg litt med puppen likevel. Det jeg da gjorde var å først gi henne mat på flaske slik at hun ble mett og så la jeg henne til etterpå som kos. Noen ganger ga hun klar beskjed om at hun ville ha kos også, særlig på kveldene. Da gråt hun uansett hva jeg gjorde helt til hun fikk puppen.

Hun holdt på slik i ca 14 dager og etter det så trang hun puppen mindre og mindre. Smokken ble da trøst og kos nok for henne.

 

Hun er nå 5 måneder og det er lenge siden hun har fått pupp nå. har vel ikke fått det siden hun var 2.5mnd. Kan ligge inntil meg i sengen om morgenen og kose og bryr seg ingenting om dem selv om de ikke er dekket til.