Noen som er ubestemt grunnet Hyper messis?

[kei80]

Ønsker sterkt nr 3 men aner ikke åssen det skal gå :S

Er jeg alene?

[lillebeth]

Hei!

Mener du hyper emesis? kvalme. du er nok ikke alene, det er et sliiit å være konstant kvalm samtidig som en har omsorgen for barn, men det finnes håp, for det første er det ikke sikkert at du blir kvalm neste gang, men skulle du bli finnes det hjelp. Har du prøvd akupunktur? mye hvile er også godt fordi når man er sliten blir man ekstra kvalm. hvis ønsket om et barn til er stort får du se det hele i en større sammenheng, du er kvalm i noen uker/mnd, belønningen i form av et barn et som oftest verdt det.

[Izabelle]

Jeg har vært ubestemt på grunn av hyperemesis i forrige svangerskap, det var så ille en stund at jeg ikke ante hvordan jeg skulle klare meg til neste dag, jeg hadde oppkast 24 timer i døgnet på det værste, konstante brekninger......

Men etter tre år, har jeg bestemt meg for at jeg ønsker et til barn, det er ikke sikkert at neste svangerskap blir like ille.

Jeg tror også det er lurt å være forberedt selv på at man kan regne med tidlig sykemelding en tid, og at man må prioritere mye hvile.

 

[Ønskebaby08*12]

Jeg hadde hyperemesis i forrige svangerskap, det var ille...fikk ikke i meg noe som helst de første 15-16 ukene. Konstant kvalm hele dagen, kastet opp 10-12 ganger i døgnet, våknet om natten av at jeg måtte spy. Kiloene raste av, og jeg var utslitt...

Jeg skal være ærlig å si at jeg med tanke på dette gruer meg til de første mnd av et evt nytt svangerskap, og at jeg også må kunne ivarta min 2 år gamle datter, men ønske om et nytt barn er større..

 

Jeg håper at det ikke skal bli like ille neste gang ( det er lov å håpe), og jeg vet jo at jeg kommer til å overleve, så jeg vil ikke la dårlige minner stoppe meg. Men, denne gangen er jeg forberedt på hvordan det kan bli.

[kei80]

Takk for erfaringer og råd! Flott gjeng! Ønsker dere masse lykke til videre

[Evisia]

Hei:)

 

Jeg har ganske stor erfaring med hyperemesis, så tenkte jeg også ville svare deg. Hadde aldri hørt om det første gangen jeg ble gravid. Jeg var bare mellom 5-6 ker gravid når det startet hos meg. Kastet opp i gjennomsnitt 15 ganger om dagen, selv vann kastet jeg opp. Det store målet mitt om dagen var å få på meg klær før det ble kveld, og jeg overdriver faktisk ikke. Kunne fortalt mye om hvor grusomt jeg hadde det, men det får være nok.

 

8 uker på vei ble jeg innlagt pga dehydrering. Totalt det svangerskapet gikk jeg ned 16 kg... Men så kom prinsessa til verden, og alt ble "glemt";). Når vi ville ha nr 2, så fikk jeg høre mye om at et absolutt kunne bli annerledes denne gangen, og at jeg mest sannsynlig ikke ville bli så dårlig. Vel; det ble jeg. Måtte gå på kraftige reseptbelagte kvalmestillende hele svangerskapet. Klarte ikke å ta meg av dattera mi skikkelig. I ettertid har jeg dårlig samvittighet for den perioden. Ho var to år, og klatret selv opp på kjøkkenbenken på dagtid for å finne seg skive,..! galskap. Fikk ikke barnehage plass, og ingen hjelp før faren kom hjem fra jobb.

 

Men så ble det også "glemt"...) Så nå har vi to nydelige prinsesser, og prøver nå på et tredje barn..!) Alt i alt; det er bare så verdt det...

[kei80]

Takk for at du delte Evisia!

 

Jeg ble lagt inn i uke 10 ,men det begynnte på alvor i uke 5..våre historier er like på mange måter!

Så sterk du er! Håper spiren sitter snart:)