Føler meg så alene og lei meg:(

[Har en herlig gutt:)]

Jeg mistet i MA i januar(uke8-9) fikk utskarping og bestemte meg for å vente til jeg følte meg fysisk/psykisk sterk nok til ett nytt svangerskap.. Jeg var den eneste i venninne flokken som var gravid da, rett etter jeg mista ble 3 av mine beste venner gravide, ble så klart kjempe glad på demers vegne selv om savnet og tankene rundt det at jeg skulle vært det likt som de ble sterkt, alt de ville prate om var ders lykke og min"ulykke" glemte alle! Så bestemte vi oss å prøve igjen i mai, og i juni satt jeg med positiv test igjen, men var igjen"uheldig" og mistet igjen i uke 6, denne gangen kom det ut av seg selv(SA) og rett etter det blir 2 venninner av meg gravide.. Nå går alle og snakker om svangerskap og deres glede, jeg vil gjerne dele, men jeg føler meg så tom og hvorfor skal jeg være så uheldig å miste gang på gang:( Var hos legen nå og spurte om hva jeg kan gjøre på forhånd for å få spiren til å sitte, for fruktbar er jeg jo.. Svaret var ingenting, det er normalt å miste:( Så eneste jeg gjør er å gå på folsyre og tar eggløsningstester den mnd her for å være sikker på at vi garantert får lagt inn en"søknad", skulle også få målt hsg tidelig i neste svangerskap og få tidelig ul, men det hjelper jo lite.. Både jeg og min kjære har ett sterkt ønske om å bli gravide nå, men jeg er også redd:( Tørr jo ikke glede meg ved positiv test, ett svangerskap skal jo være fylt med glede, ikke frykt.. rotete innlegg, men føler jeg aldri blir forstått og vet at desverre her er jeg ikke alene:(

[gulda]

Huff, fikk så vondt når jeg leste innlegget ditt! Har selv bare hatt en MA/SA (husker ikke forskjellen, den med utskraping), og har ei venninne som er så langt på vei som jeg skulle vært. Det er som å få salt i såret, for da blir man hele tiden minnet på hva man har mistet.

 

Og så har du opplevd det flere ganger! Unner deg virkelig et vellykket svangerskap nå, med god oppfølging så du kan slippe frykt, og så du kan få din etterlengtede baby!