mest sannsynlig 3dje sa nå...... vet ikke hva jeg skal tro...

[Anonym bruker]

kom hjem etter en tur på sykehuset, rømte nermest i panikk etter å ha møtt en utenlandsk lege jeg var hos sist jeg hadde sa, tålte bare ikke trynet på han, bare helt ufyselig....ikke så lett og forklare, så endte med at jeg skal møte imorgen tidlig igjen, da til en hyggelig dame som jeg har møtt en gang før,.... hamstra bind i king size på veien hjem... etter en uke med brun utflod(lite) og litt friskt utvannet rødt blod før jeg gikk idag.... er evig takknemlig for all min støtte som sambo gir meg....

hvorfor skal jeg ha oddsene mot meg hele tiden,

er det noe håp igjen i det hele tatt? hvordan taklet dere det , som har har vært igjennom dette 3 eller flere ganger?

såpass vet jeg at jeg ikke skal gi opp iallefall...

så nå går jeg bare og venter på evt blødninger, og evt utskrapning på sykehuset imorgen... kan da ikke være noe annet enn sa...

så sitter her helt alene, og tom og redd, igjen.... ingen å snakke med, evt sambo da, han er på jobb, dro igjen etter han kjørte meg hjem, og det er jo greit, han tok seg tross alt fri for å være med. noe han ikke har mulighet til imorgen, men det skal jeg da takle, så lenge jeg får en anne lege.

[vil ha en til=)]

Dette er det verste med hele prosessen...har bare lyst å bli ferdig sånn at man kan løfte blikket og se framover....for framover går det og så lenge du ikke gir opp er det håp....få utredning og oppfølging - det hjelper uansett om man finner noe eller ikke...i forhold til det å prate med noen har jeg personlig hatt et par venninner jeg har kunnet åpnet meg for og det har vært utrolig godt....samboer er fantastisk støtte og kjempebra at han stiller opp men av og til kan det være greit å ha flere "luftekanaler"...Lykke til framover...det er hvertfall godt å ha en side hvor en kan finne noen som vet akkurat hvordan du har det og komme med tips og råd.