Mistet jobben....idioti og fortsette prøvingen?

[Anonym bruker]

Har prøvd en stund å bli gravide, så har virkelig lite lyst å ha en pause

Men nå er jeg blitt arbeidsledig for noen måneder siden, ingen ny, fast jobb i siktet.

 

Er man da helt utrolig dum og blir gravid, med vilje??

Har veldig lite lyst å bare ta en jobb for å ha en jobb. Jeg er en person som må trives på jobben, ellers blir jeg utbrent fortere enn fly. Og sånne jobber, forérer ikke akkurat....

 

Noen som har noen tanker?

[Anonym bruker]

Du veier opp om det ville være ok å ha en midlertidig jobb eller om du skal vente litt med babylykke. Du vet heller aldri hvilken form du blir i svangerskapet og da er det greit å ha fått en jobb slik at du får mest mulig inntekt. En kan ikke være kresen på jobb om man skal forsørge familien...Er iallefall min avgjørelse etter å ha blitt gravid etter at jeg selv sa opp jobben. Hadde prøvd i 1,5 år da og typisk at jeg ble gravid nå... Jeg tar den jobben jeg får og så får jeg heller bli fort lei den... Jeg skal jo uansett i permisjon også...

[Up2me]

Hei!

 

Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen din. Jeg måtte slutte i jobben min i september, pga slitasje i leddene. Og har siden det ikke fått noe ny jobb. Jeg måtte fjerne kobberspiralen min pga uregelmessigheter.

Jeg og kjæresten har lenge tenkt tanken på barn, men følte vi måtte utsette det litt. Når jeg alikevel måtte fjærne spiralen, tenkte vi at vi kunne begynne å "prøve" . Jeg hadde hørt at dette kunne ta opp til flere mnd. Meeeen... en måned etter spiralen var fjerna, tok jeg en test, og var da allerede 4 uker på veg. sååå, der ser man! Det er ikke bestandig så lett å planlegge slike ting .

 

Jeg er faktisk og en sånn person som må trives på jobben, ellers blir det et ork å dra på jobb. Høres kanskje veldig rart ut for enkelte, men sånn er det bare. Syns også det er vanskelig å finne ut om jeg burde søke jobb nå som jeg er 7 uker på veg. Føler nesten det er litt "råttent" gjort mot arbeidsgiveren og.

[Ellois]

Nå er det en stund siden trådstarter la ut spørsmålet, men situasjonen vil nok stadig være aktuell for mange, så jeg slenger meg på jeg også! :-)

 

Jeg synes ikke det er dumt å bli gravid med vilje, selv som arbeidsledig.

Viser seg jo at det nesten aldri "passer" å bli gravid. I forhold til enten det ene eller det andre.

 

Jeg ble arbeidsledig for cirka 1 måned siden, da jeg var ca. 8 uker på vei. Syntes det var veldig stressende og i den perioden søkte jeg også noen faste jobber, som jeg ikke fikk.

 

Parallelt har jeg registrert meg i flere vikarbyråer og der er det i alle fall lettere å få jobb midlertidig. Mitt tips er å registrere seg hos flere byråer samtidig, så har man mer oppdrag å velge i. For som flere andre her er jeg også avhengig av å trives på jobb, selv om det bare er for et halvt års vikariat. Jeg klarer ikke å ta det første og beste, bare for å ha en jobb.

 

Nå hadde jeg nettopp valget mellom 2 vikaroppdrag, hvorav jeg skjønte at jeg ville mistrives big time på det ene stedet, og valgte det andre oppdraget istedet. Så jeg fikk jobb til slutt, via vikarbyrå. Forhåpentligvis nok til å jobbe frem til sommeren og opparbeide meg rett til fødselspenger i alle fall (tidsaspektet på oppdraget er ikke helt avklart enda). Og akkurat nå var det det som var hovedpoenget. Få en inntekt. Men også, selvsagt, å finne et sted hvor jeg tror jeg kommer til å trives sånn noenlunde.

 

For som arbeidsledig og gravid må man gjøre noen kompromiss, men samtidig passe på å velge noe som ikke driver deg rett ut i mistrivsel og sykemelding heller. Så man må finne en gylden middelvei, mellom egne krav og det faktum at man faktisk bør skaffe seg en jobb, kort eller langvarig, litt faderlig fort. Det er i alle fall mitt råd.

 

Og så kan man heller være hakket mer kresen og gå på jakt etter de faste jobbene når fødselspermisjonen nærmer seg slutten.

 

Lykke til til alle andre! :-)