Hvordan lever dere?

[leonore.1]

Hvordan lever dere mellom inseminasjonene? Jeg blir nesten litt småsprø av denne prosessen. Klarer nesten ikke å tenke på noe annet og veksler mellom å få fnatt av tanken på å være gravid og fortvilelse over at det ikke går.-) Har kommet til at om jeg lever helt normalt og prøver å glemme at jeg kanskje er gravid mellom inseminasjonene går det litt lettere. Dette innebærer at jeg har drukket ett glass vin eller to (ikke mer) og spiser det jeg vil.

 

Hvordan håndterer dere alle tankene? Jeg har bare involvert to venner i dette, men tror ikke jeg trenger fler å prate med det om - jeg føler meg bare litt alene, fordi hele prosjektet er så langt unna slik jeg trodde jeg skulle få barn.

 

Har hatt tre inseminasjoner uten hell, men har på ingen måte mistet motet, hender bare jeg blir litt frustrert.

 

Ja ja, løse tanker en lørdags kveld

[Ugla er mamma!]

Her vet jeg folk vil svare veldig forskjellig, men jeg kan bare svare for mine 9 inseminasjoner...

 

Jeg unngikk all alkohol i prøveperioden. Mye fordi jeg vet at at alkohol også reduserer eggkvaliteten (ikke bare påvirker fosteret) Og jeg satt med følelsen av at jeg ikke ønsket mer "dårlig samvittighet" (uansett hvor ubegrunnet det skulle være) - bare fordi jeg drakk i prøvetiden.

Mat..vel..her var jeg nok bittelitt mer uforsiktig.. men jeg prøvde nok å holde meg unna.

 

Jeg tenkte som så; Dette koster så vannvittig mye både penger og krefter at jeg gjør det jeg kan... (og det er lite)

 

MEN..jeg vet at mange jenter her har kost seg med ett glass vin, og akkurat den perioden satt det

[Lillie Vanillie]

Hei,

jeg lever som normalt. Det vil si, jeg tar ikke akkurat en rotbløyte siste måneden før et forsøk, og roer ned kaffedrikkingen betraktelig. Nå går det stort sett 3-4 måneder mellom hvert forsøk for vår del, og i de månedene tenker jeg knapt på at vi skal til inseminasjon seinere.

Jeg er ganske nøye på kosten selv når jeg ikke er i prøveperioden, så det er ikke så store endringer på det. Trener stort sett som vanlig under forsøkene, men drikker ikke alkohol og løfter ikke tungt. Og overlater kattetoalettet til min kone :-D

 

Ble litt småsprø i starten, jeg også. Så jeg fant ut at jeg måtte fokusere på helt andre ting underveis. Og heldigvis for det, for det er 15 måneder siden første forsøk, og for et fint år det har vært, selv uten klaff på babyfronten. Vi nyter at vi har anledning til å reise mye, være mer impulsive og så nyter vi å bare være oss to. Jeg er også glad for at vi er to, for det hjelper veldig å ha noen å snakke med det om. Vi har også være åpne overfor søsken og foreldre og en del venner.

[tingeling71]

Har bare vært til inseminasjon 2 ganger (+ en bomtur). Men det er lenge siden jeg kuttet ned på drikkingen. Var ikke av de værste fulle fransene, men i min jobb blir det en del representasjon og en del fester og jeg reagerer i grunnen på det uavhengig av mine inseminasjoner. Så det er ytterst sjelden jeg tar meg et vinglass. Det er ikke et spesielt stort offer synes jeg.

Sånn bortsett fra det tenker jeg ikke så mye på hvordan jeg lever. Lever mest mulig normalt egentlig, men prøver å skjerpe meg på det å bevege meg litt mer. Det har litt med vekten og generelt velvære å gjøre også.

 

Etter første inseminasjon gikk det jo trill rundt for meg. Jeg syntes det var veldig gøy, men jeg tolket jo enhver liten følelse jeg hadde i kroppen. Neste gang konset jeg veldig på å ikke tenke så mye på det og bruke energien på andre ting. Og det gikk veldig fint det også. Jeg må jo si at jeg har oppdaget mange nye sider ved meg selv i forbindelse med dette.

[addaadda]

Hei!!

jeg var på stork for første gang i august og er gravid. Jeg skjønner at dette er helt utrolig og jeg føler med dere som går igjennom dette gang på gang, Det er tøft.

Jeg fikk en autoimmun sykdom for 5 år siden, så jeg står på medisiner felles katalogen absolutt ikke anbefaler gravide, men min spesialist vil jeg skal gå på de likevel, fordi en inflamasjon vil være værre for meg og foster.

 

Så jeg har de siste fem årene levd sunt, det vil si tenkt mye kosthold og helse, som for min tilstand er viktig. Jeg må innrømme at jeg lever vel egentelig sånn det står man skal leve hvis man vil bli gravid.

 

Jeg tror på; du er som du spiser, og da jeg ble gravid på første forsøk klarer jeg ikke helt å tro på at det er bare flaks.

 

Vi Nordmenn tror mat bare er nytelse, det er feil. Mat er kroppens bensin. Det er ikke alltid nytelse, men hvis man snur på det og tenker når smaken ikke er nytelse at dette, dette er godt for kroppen min. Hva vil jeg? hva vil jeg mest? det er verdt det.

-så klart kan man kose seg litt, men ikke hver dag.

 

Ønsker dere lykke til, og krysser fingre for dere alle og for at jeg beholder mitt lille nurk tross medisiner.