Er barna deres barnslige eller "voksne" for alderen?

[mamman t go`gutta]

Jeg har en gutt på 9 år, som jeg ser er noe barnslig for alderen, hvertfall i forhold til mange av guttene i klassen.

På den ene siden synes jeg det er veldig fint at han er barnslig, og liker å leke, de blir jo fort nok store. På den andre siden ønsker jeg jo ikke at han skal skille seg ut.

 

 

 

[Snuppa!]

Jenta mi på 5 år er voksen for alderen, tidlig ute med det meste, hun blir ofte tatt for å være skolebarn. Sønnen min på 5 mnd vet jeg ikke enda:) men blir spennende å se forskjellene på gutt og jente når han vokser opp.

[Ugl@]

Eldstemann på 12år er voksen for alderen på enkelte områder som feks hvordan han ordlegger seg og diskuterer, og i forhold til refleksjon og logisk tenkning der ligger han mange år forran i følge tester, mens han er typisk for alderen ellers heldigvis :-).

Jentene er vel som normalt, hun på snart 5år er veslevoksen slik jenter i den alderen pleier å være :-)

 

[Gjest]

Eldstemann på 6 år er utrolig "voksen" for alderen. Selvstendig.

 

2åringen min er helt på det jevne, tror jeg.

[Mom2Two]

Eldstemann på 10 er voksen på noen områder, og barnslig på andre. Summa summarum ganske gjennomsnittlig.

 

Minsta på 5 tror jeg er veldig gjennomsnittlig for alderen med tanke på modenhet på de fleste felter.

[Gjest]

Mine gutter er 3,5 år og 5,5 år, og jeg tror de er ganske typiske for alderen. Eldstemann er rolig og reflektert på noen områder, og var moden for alderen før, men jeg tror han er mer middels nå.

 

Minsten er en typisk 3-åring - he he

[Gjest]

Frøkna her i huset er akkurat som Snuppa! sin jente.

[shari_z]

Jenta på 9 er umoden for alderen (får også høre dette fra læreren på skolen). Gleder meg til hun modner litt.

 

Jenta på snart 2 er vel ganske normal vil jeg tro.

[lille sprelle]

Hun er langt fremme i hodet så langt. 2,5 år. Glemmer ofte at hun ikke er eldre etter hva vi forventer av henne og hvordan vi passer på henne.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Jeg har en på 4 som er veldig moden for alderen.

Hun har en meget velutviklet empati og stor omsorg for andre. En utrolig flink "lytter", som tar imot beskjeder og reflekterer over forklaringer på saker og ting.

 

Veldig gode egenskaper, men vi må uten tvil passe på at hun tar vare på seg selv også, ikke bare alle andre..

[Alba44]

Jeg vil absolutt si at sønnen min er moden for alderen.

[camilla^]

Har barn som er voksene for alderen men også barnslige.

Alle ungene leker om de vil og gjør mer voksenting om de vil det. 12åringen bryr seg ikke om at noen syns det er rart hun leker med lego (hun kan jo bare si hun har småsøsken eller at vi foreldre også leker........ lego er jo så gøy)

[Raych]

6 åringen vår er voksen for alderen, mens 3 åringen er som de andre på hennes alder:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Han på snart 8 år er veldig veslevoksen og moden for alderen, selv om han har sine barnslige nykker innimellom. Han er egentlig bare en typisk storebror tror jeg.

 

Han på snart 6 år er ganske normal for sin alder vil jeg si, verken mer eller mindre.

 

Han på 3 år er ganske "voksen" for alderen sin. Han begynte nettopp i ny barnehage og på samtalen der når han hadde gått i 4-5 dager, sa ped.lederen at han lå på 4 års nivå på omtrent alt og også lekte sammen med 4 åringene. 3 åringene ble for barnslige for ham.

 

Vesla på 1 år er litt vanskelig å bedømme enda, men hun er i hvertfall preget av å ha tre eldre søsken.

[Krusemynthe]

Beklager pekefingeren, men jeg blir så skeptisk når man kategoriserer barn...

Barn er barn og er det som er naturlig for dem. Men det som er sikkert er at barn ønsker veldig å være det vi voksne (de signifikante andre) vil at de skal være. Bevisst og ubevisst gir vi ulik type respons på ulik type atferd.

 

Derfor; om barnet slik eller sånn, sørg for å gi rom for at det også kan træ inn og ut av rollen som den "modne", "barnslige" eller fornuftige/veslevoksne, akkurat når det passer barnet.

 

Som voksen forbeholder jeg meg retten til det selv! Jeg kan være utrolig barnslig, grine for bagateller, le av ting bare jeg finner morsomt og overreagere og være selvsentrert når dagen min oppleves urettferdig.

 

Det er fryktelig unormalt å være "normal"!

 

Jeg blir særdeles skeptisk til tanker om at jenter er slik og gutter er sånn. Barn er barn og ikke kjønn.

Dessuten synes jeg en ped.leder som etter få dager kan kategorisere barn og definere et generellt "nivå" på barna bidrar negativt i forhold til normalitetsbegrepet. Det er helt flott å være tre år!!! En treåring er ikke en uferdig fireåring.

Jeg tenker at slike utsagn sikkert er en fjær i hatten til foreldrene, men i mine øyne er det feil bruk av ord/forskning/kunnskap/posisjon.

 

Dette blir det sikkert bråk av, men det er fortsatt noe jeg står for.

Og bare for å ta det først som sist: Jeg er førskolelærer selv, har master i ped, og har tenkt litt på dette før... Det betyr ikke at jeg eier sannheten, jeg ville bare nyansere debatten litt.

 

Barndommen er kort - vi blir fort nok voksne.

 

 

 

 

 

[Krusemynthe]

hmm..ingen kommentar?

[lille sprelle]

Snuppa er for tiden langt fremme i hodet (2,5 år). Har et stort ordforråd og skjønner veldig mye (merker det for hun snapper opp det utroligste). Jeg vil likevel at hun skal være barn lengst mulig. I hodet er hun nok minst et år eldre enn alderen skulle tilsi og det er lett å stille for høye krav til henne. Barnehagen er en fin korreksjon der for oss.

Jeg er litt spent om hun vil fortsette i turbofart i utviklingen og hvordan det vil være i forhold til andre barn. Så langt ser det ut til å gå greit, men hun leker veldig fint sammen med 4-5år gamle gutter (bygger lego, meccano osv) privat og vet jo ikke hvordan det blir i forhold til jevnaldringer etterhvert.

 

Uttrykket barnslig ser jeg på som litt feil mange ganger. Man er jo egentlig ikke helt voksen før man tør å være litt barnslig!

 

 

[mai mammaen til to]

min eldste på 4 år er veldig veslevoksen. det har hun vært alltid. hun har vært tidlig ute med å prate og tar etter alt vi voksne sier. hehe. hun er utrolig morsom... mange som tar henne for å være eldre pga dette. men hun er jo som alle andre 4 åringer. elsker å leke osv. og den største trusselen hun kan komme med er at man ikke får komme i bursdagsbesøket hennes..)

 

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Siden jeg skrev om kommentaren på 3 åring, kan jeg utdype litt mer, men da vil jeg ha meg frabedt og bli kalt for skrytende på mine barns vegne etterpå ;-)

 

Minstegutten min ble altså 3 år nå i sommer, og begynte i ny barnehage. Det er 3 åringer, 4 åringer og 5 åringer på hans avdeling, og de følger TRAS i denne barnehagen. Noe ped.leder kommenterte at hun egentlig ikke bare var for, men de måtte jo følge retningslinjene som var lagt. Opp mot TRAS ligger gutten min på samme nivå som en normal 4 åring på det meste, og faktisk opp i mot 5 åring på noe. Dette går da på ordforråd, evne til å uttrykke seg, forstålese for begreper, kunne farger, tall, bokstaver, logisk tankegang, empati, sosial forståelse, finmotorisk kontroll osv, men dette vet du selvsagt siden du har master i ped :-). Ped.lederen hadde observert at gutten min har mye samme ordforråd som de forventer hos en 4-5 åring (ikke så rart, han prater jo kronisk...), han pusler puslespill alene bedre enn de fleste 4 åringene, han er svært empatisk for alderen (hennes ord), han kan alle farger og fargenyanser, teller godt, gjenkjenner tall og bokstaver (er ikke uvanlig at en 3 åring kan det sikkert, en hun trakk det nå frem), han resonnerte og tenkte på en måte de vanligvis forbinder med 4 års gruppen. Osv. I tillegg valgte han selv å leke med 4 åringene når han sluttet å bare vandre rundt og observere ut på tredje dagen, og heller komme godt i gang med lek sammen med de andre. Dette antagelig fordi han følte at de lekte den type leker og rollelek som han foretrakk, og at de andre 3 åringene lekte leker som han fant for barnslige (ikke bevisst tankegang regner jeg med, men observasjon fra hans side).

 

Poenget med at hun nevnte dette er at de bruker å dele avdelingen litt i grupper når de jobber mer rent pedagogisk og lurte på om vi foretrakk at han skulle være med sitt alderstrinn da, eller om vi ønsket at han skulle få være med 4 åringene. Med 3 åringene ville han få lek med jevnaldrene, men kanskje kjede seg litt og ikke bli nok utfordret siden han "ligger milevis foran de andre" (henne ord). Med 4 års gruppen ville han bli mer utfordret og antagelig ha det kjekkere sidene det er der han har funnet venner så langt. Jeg valgte at han kunne få være en del med 4 års gruppen, men ville også at han skulle være en del med de andre 3 åringene siden det er der potensielle klassevenne finnes.

 

For meg handler ikke dette om å sette barna i bås, men å se dem der de er, og gi dem utfordringer ut i fra deres eget ståsted. For å finne ut hvor de står, må man jo nesten observere dem og definere dette ståstedet på en eller annen måte. Å legge en norm for hva som er normalt, eller snittet om du vil, for en aldersgruppe synes jeg er greit. Det brukes jo bare som utgangspunkt for å jobbe videre med ting. "Båser" kan være veldig nyttige så lenge man bare husker på at det er snakk om definisjon, ha et utgangspunkt, og ikke å tro at man må bli værende der for evig og alltid. At en ikke kan endre seg. Man må ikke fjerne alle begreper og "båser" heller bare fordi man er redd for dem, vi trenger dem for å holde en mental oversikt over tingene. F.eks er ordet "trass" ofte negativt ladet, det er trist, men når man kaller et barn trassig forstår likevel alle hva en egentlig mener, selv om man gjerne vet at trass er løsrivning og noe positivt. Akkurat som man ved bruk av ordet "barnslig" forstår hva HI mener, fordi ordet er tillagt en bestemt væremåte. Hvorfor fjerne disse begrepene, "båsene"? Man må bare være bevisst bruken av dem.

 

Å komme med at "det er sikkert en fjær i hatten for foreldre" synes jeg blir tåpelig å si om dem med "tidlige" barn. Man kan like lite for at et barn er mentalt lenger fremme enn det som er snittet for sine jevnaldrene, som kan noe for om de er helt på snittet, eller bak. Men det later til å ofte ende opp med at man får negative kommentarer om man er så syndig at man sier at man har barn som er tidlig ute med noe, og at man får oppmuntring og trøst om barnet er tregt ute med noe.

 

 

 

[Krusemynthe]

Hei, Alva!

Kort innpå! Jeg synes alle foreldre skal skryte av barna sine, så jeg skal definitivt ikke hogge hodet av noen for det!!

Takk for et utrolig bra svar - og jeg skal svare deg "årntli", men jeg har ikke tid til det akkurat nå...

 

Men bare for "the record"; Jeg mente virkelig ikke å ta noen, jeg ville egentlig bare nyasere bruken av begrepene her.

 

I'll be back.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det med skryt, var ikke ment spesielt til deg, men har flere ganger blitt kalt for selvskrytende og det som mye verre er inne på anonymsiden dersom jeg er så fæl at jeg nevner at ett eller flere av barna mine er tidlig ute med noe. Så prøvde bare å komme slike eventuelle kommentarer litt i forkjøpet ;-)

 

Jeg synes det er fint at man er bevisst på begrepsbruken, dette var mine tanker om det. Blir spennende å lese mer utfyllende svar fra deg siden :-)