Gå til innhold

Vet ikke hva jeg skal gjøre, hadde en fødselsplan som nå blir ignorert...


Anbefalte innlegg

 

Er helt rådvill nå... Jeg hadde en fødselsplan som ble laget i uke 20 på kk i Bergen. På grunnlag av en fødsel med et barn på 4600 og totalruptur med plager i dag 6 år etter, ønsket jeg en fødselsplan. I uke 20 møtte jeg en hyggelig overlege (som nå har flyttet til sverige). Vi lagde en plan om vekst estimering og keisersnitt om baby lå an til samme vektklasse. Står i planen min at en vaginal fødsel kan gjennomgës om barnet viser seg å være av vesentlig mindre størrelse denne gang. Har nå fått diagnose svangerskapsdiabetes og med beskjed at vi kan anta den diagnosen ved fødsel av sønnen min og, som var for stor. Sønnen min ble også estimert grunnet svangerskapsforgiftning den gagng. Han ble estimert til 4000, og ble født til 4600...

 

I går ble jenten min estimert til 4000 med beskjed, "Du skal i fødsel!!" Prøvde å henvise til fødselsplanen, med beskjed om at den var skrevet av en annen lege, nå var det han som var lege og han som skulle ta avgjørelsen. Sa videre at jeg ikke er trygg på å gå i en vaginal fødsel når jeg har gjort det før med tilsvarende estimering, og det gikk jo riktig gale, med beskjed "denne jenten blir ikke like stor".... Gutten min som jeg fødte for 6 år siden var det heller ingen leger som trodde skulle bli så stor, estimeringen ble gjort til 4000, med beskjed om at de estimerte rikelig, og 3800 var det de antok ville bli vekten.. En gutt på 4600 ble som sagt resultatet....

 

Jeg har nå fått tilbud om ny vekstestimering av ultralyd eksperter, det vil dem gjøre 2 uker før termin... Men jeg er bare vettskremt over holdningene jeg blir møtt med og en fødselsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på... Hjelp, hva gjør jeg?????

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fortsetter under...

Huff. Hva kan jeg si. Skjønner deg så utrolig godt.

Jeg vurderte faktisk å reise til oslo, mens kjønte at jeg kunne jo ikke basere meg på en biltur over fjellet.

 

Tropp opp på KK og nekt å gå før du får den hjelpen du trenger. Om det er KS du må ha for å føle deg trygg, ja så skal du ha det. Du har min fulle støtte.

 

Jeg har sittet der selv og grått og nektet å gå før jeg fikk avtale om å settes i gang. Jeg var 16 dager over min termin, men ikke over ultralydterminen så det dreit de loddrett i. Jeg viste nøyaktig når barnet var unfanget så jeg viste jo og at min termin var riktig.

 

Har du snakket med Inger Sofie Johannesen? Kan hun hjelpe deg?

Om ikke så få med deg noen som er standhaftige og nekt å gå ut av kontoret til legen når du først har slupppet inn.

 

Håper virkelig du blir hørt!

 

Klem fra meg

Har du tatt kontakt med sykehuset på Voss? Tanten til noen jeg kjenner gjorde det og fikk innvilget ks. De er kjent for å ikke være så grei på KK i Bergen. Husk at det er fritt sykehusvalg. Finn et sykehus som vil gi deg ks og dra ditt!

Dette høres jo helt jævlig ut.. Hva driver de med der i Bergen egentlig?? Folk jeg kjenner som har født på ahus og Bærum, har fått beskjed om at vaginal fødsel etter totalruptur/subtotalruptur der man har lekasjeplager fortsatt, ikke er å anbefale.

 

Hvor god tid har du? Kan du ta kontakt med pasientombudet? True med klage til fylkeslegen? Og hør med Voss!

 

Huff, syns synd i deg. Dette er dårlig pasientbehandling !

Takker for støtte jenter, utrolig godt å få støtte. Føler at hele verden raser sammen, men vet jo også at jeg er hormonell og at det forsterker hele opplevelsen. Men jeg får angstanfall flere ganger for dagen, hvor jeg ikke klarer å stoppe å gråte på timevis...

 

I dag har jeg ringt KK og fortalt hvordan jeg har det etter timen i går. Sagt at jeg trenger ny time snarest, for jeg kan ikke gå slik frem til uke 38. Jordmor der er jo veldig kjekk og trøstende og har faktisk klart å roe meg litt i dag, selv om hun ikke kjenner saken. Har bedt om utskrift av fødselsjournal fra sist.

 

Føler meg utrolig sveket med at fødselsplanen ikke skal bli tatt hensyn til. Det er ikke det at jeg absolutt ikke skal føde, men jeg må kunne føle meg trygg ved å gå inn i fødsel. Opplevelsen i går med en lege som har tenkt å kjøre over oss, gir meg panikk på en eventuell fødsel. Etter en totalruptur sist har jeg grenser for kroppen min som jeg må få styre og ikke tilfeldige leger med tilfeldig utfall alt etter hvem som er på vakt den dagen... Føles som et overgrep!! det er ingen tvil om at jeg er traumatisert etter sist. Samtidig har jeg jo undersøkt og vet godt at det ikke er anbefalt vaginal fødsel etter en totalruptur med plager så mange år i ettertid. Vil jo opprettholde den lille kontrollen jeg har i dag angående lekkasje... Overlegen på samtale i uke 20 anbefalte oss keisersnitt, sier jo sitt...

 

Uansett, er det godt å få skrevet inne her og bearbeide litt følelser...

 

>takk igjen for støtte!

Uff-må bare si at du har min fulle sympati og støtte!

 

Jeg angrer som en hund på at jeg ikke hadde noen med meg på en av mine FIRE fødselssamtaler på KK... Klarer ikke å være hverken frekk eller påståelig, og dermed er jeg blitt overkjørt av legene på KK..

 

Har nå endelig, fått invilget keisersnitt, men kun 3 dager før termin og er selfølgelig livredd for å gå i fødsel tidligere-da skal "vi" nemlig prøve å føde..Har vert i fødsel i 27 timer ved KK da førstemann ble født, først på Storken, Barsel og til slutt hastekeisersnitt.. Så jeg vet hva en fødsel er/kan være, og vet også at jeg tåler smerten,MEN: Var så utrolig redd for babyen min mot slutten, da jeg lenge hadde forstått at dette ikke gikk riktig vei...

 

Synst legene er naive når de sier at "denne gangen" kan det bli helt annerledes, og "bekken utvider seg jo under fødsel"..Ja, kan godt være det, men jeg er den samme damen og barnet blir like stort som nr 1.. Nr 2 ble tatt med ks PÅ termindagen, da jeg ikke hadde gått i fødsel før, pga stort barn og tidligere fødsel som tilsa ingen igangsetting. Spurte tidlig om igangsetting denne gangen, men nei, det har de ikke tro på, naturlig fødsel derimot :( At jeg har svangerskapsdiabets, to tidligere ks, høyt blodtrykk og svangerskapskløe med søvnløse netter er jo bare bagateller..-skulle gjerne vert frisk, rask og opplagt til fødsel, med bekken som var stort nok for babyen min-men slik er det bare ikke!

 

Kjenner jeg blir så redd for baby nå etterhvert som fødsel nærmer seg- Og ikke minst pga at de ulike legene presterer å begynne foredragene sine med "ja, du hadde jo en ukomplisert første fødsel.."NEI, den var jo ikke det! Lese papirene kanskje-før de tar avgjørelser som gjelder liv og død for andre. Ble lovet ved hjemreise første gang at jeg ikke måtte være redd for å få flere barn-dette var ikke en normal fødselsopplevelse, og jeg skulle ikke gå gjennom det samme flere ganger, men siden dette var første ville de gjerne se "det an", og håpet at fødselen ville ta seg opp... Vel, synst ikke de har tatt denne fødselen "til etteretning" ved de to neste svangerskapene, akkurat..

 

Sukk-ble mye om meg her nå, beklager det, men ville bare at du skulle vite at det er flere av oss som blir behandlet slik på KK. Og du er ikke svak eller feig, det er utrolig vanskelig å sette seg opp mot "ekspertisen"..

 

Be om ny samtale, ta med deg noen som kan støtte deg og ikke gi deg før du har fått i det minste en avtale om ks dersom fødselen har det minste avvik fra normalen.

 

Masse lykke til fra meg!

Annonse

Det er ikke bare bare å ta kontakt med et annet sykehus. haukeland har ordnet seg slik at om man først er "pasient" der og får avslag om KS, så har ikke andre sykehus i vår region lov å ta imot deg... Er litt usikker med meg da jeg har faktisk skriftlig fra en overlege at det er motivasjon for planlagt ks i mitt tilfelle.... og det ut i fra medisinske grunner.

 

De prøvde å ringe meg fra KK i går, men jeg rakk ikke tlf og gikk ikke å ringe opp igjen. Gjaldt sikkert en ny time. Har bestemt meg for å forlange time med jordmor, fysioterapeut, og lege med myndighet. Og jeg skal skrive et brev i forkant om mine tanker rundt fødsel og keisersnitt. Mannen min er alltid med, han kan virkelig snakke for seg.

 

Jeg syns dette er så nedverdigene, vi er høyt utdannet begge to, men føler oss som små drittunger som ikke har noe vi skulle ha sagt! Jeg føler meg så lurt i forhold til fødselsplanden som tilsier at avgjørelsen skulle bli tatt i sammen med oss og ikke over hode på oss.

 

 

Om en kvinne blir voldtatt, så vil hun ikke gå i den gate alene igjen, uansett hvor trygt eksperter sier det er... Man må kunne ha grenser for sin egen kropp. Jeg går ikke i fødsel med en jente som har samme estimeringer som forrige fødsel, uansett hvor trygt ekspertene sier det er....

Til deg over som har fått innvilget KS tre dager før, du kan sikert be om KS på Voss. Hvor lenge har du igjen til termin, og hvilke dato har du fått innvilget?

 

Jeg har termin 11 oktober, er 34 uker i dag... Jeg føler dette haster, for om jeg skal igansettes, så vil jeg kreve det fra uke 37...

Huff, stakkars deg! Er det ingen flinke jordmødre du kan snakke med og få hjelp av? En venninne av meg har fødselsangst fra forrige fødsel der hun følte seg helt overkjørt av sykehuset, og hun får nå oppfølging av en spesiell type jordmor. Denne jordmoren hjeper henne med ulike tanker og setter opp plan sammen med henne. Hun har også fått inn i journalen sin at hun skal ha epidural om mulig. Kanskje en jordmor kan hjelpe deg å tale din sak på samme måte i forhold til å få ks?

Håper det ordner seg! Jeg synes ikke du skal gi opp. Det er din kropp og din fødsel! Lykke til!

Hei,

 

Med totalruptur og problemer i etterkant vil jeg tro du har en god sak i forhold til ks, nesten uansett størelse på barnet-men du må stå på kravene. Det kan hende dette ordner seg greit ved neste møte fordi ks normalt er noe som invilges -i hvertfall ved siviliserte sykehus- ved en slik problemstilling som din. Ved andre sykehus vil du ikke behøve å krangle deg til et ks på ditt grunnlag. Av det man leser her på forumet er det mange sykehus som faktisk vil fraråde deg å føde vaginalt med de plagene du har. Jeg ville sterkt anbefalt deg å vurdere et annet sykehus, selv om det betyr lengre reisevei. Et planlagt ks er som navnet sier planlagt, så det skulle være mulig å ordne seg med transport selv om riseveien blir lang. Ta en ringerunde til andre sykehus og be om å få snakke med overlegen og spør om sykehusets policy ved problemstillinger som din.

Selv om det ikke er aktuelt å bytte sykehus ville jeg uansett har ringt litt rundt for å få klarhet i de vanlige retningslinjene for fødselsomsorg etter totalruptur. Norsk gynekologisk forening kommer med retningslinjer i forhold til fødselsomsorgen i norge og har sikkert retningslinjer som er relevante for ditt tilfelle også. Det vil påligge den legen som nekter deg ks, et ekstra ansvar i forhold til din helse. Skulle du ende opp som inkontinent for urin/avføring etter neste fødsel vil legen komme særdeles dårlig ut når du klager til fylkeslegen på uforsvarlig behandling. Det bør du fortelle vedkommende på neste møte. Den minste forverring av dine plager vil medføre at vedkommende klages inn til statens helsetilsyn sammen med en politianmeldelse for brudd på helsepersonellovens kapittel 2 paragraf 4. Du skal forlange at det nedtegnes i journalen (helsepersonelloven paragraf 39 og 40) hvor store plager du har (og de er STORE selvsagt) slik at legen virkelig legger hodet sitt på blokken dersom du tvinges til en vaginal fødsel med påfølgende skader.

Tusen takk for svar og støtte jenter!!

 

Dette siste innlegget hjalp meg veldig, jobber du selv i helsevesenet eller??

 

 

Jo mer jeg leiter etter info på nettet, så er jeg mer og mer sikker på at jeg vil ha KS, selv om jeg da må oppgi drømmen min om en "helt normal fødsel" Anbefalingen er jo entydnig, har man plager anbefales KS....

Veldig enig med foregående innlegg. Kan ikke skjønne at de skal nekte deg KS ved KK, når du har hatt totalruptur med plager etterpå? En venninne av meg var i samme situasjon, hun fikk planlagt KS ved KK. Dette var for under et år siden.

 

Som andre over her har skrevet, det er fritt sykehusvalg. Har du familie eller gode venner i en annen by med et ok sykehus, Oslo eller Trondheim eller hva som helst - dra dit og be om en second opinion. Ved de fleste sykehus tror jeg du vil få KS relativt problemfritt. Det er verdt å bo et par uker hos gode venner/familie i påvente av et planlagt ks enn å risikere at plagene blir verre enn de er nå. Hvis du får innvilget ks ved et sykehus et stykke unna, ville jeg absolutt vært der MINST tre uker før termin, i tilfelle fødselen starter før tiden og du ender opp med et kjempeproblem på KK. Forrige gang skulle jeg føde ved et annet sykehus enn der hvor jeg hører hjemme, jeg skulle reise dit to uker før termin, og trodde jeg hadde gooood tid.... Vannet gikk dagen før vi skulle dra, så det ble ikke noe av den turen, for å si det sånn. Det fikk ikke så store følger for min del, men det vil være verre for deg hvis KK nekter KS, og du kommer dit i fødsel. Da hjelper det ikke at du er innvilget KS i Tønsberg, for eksempel.

 

Lykke til!!!

Annonse

Hei, tenkte å oppdatere litt. Har jo ringt KK, både jeg og mannen min. Og i tillegg ringte jordmor dem i dag! Skal få ny samtale i neste uke. Jeg krysser fingrene og håper en avgjørele kan bli tatt neste uke :)

Uff, jeg har nesten nøyaktig samme historien bak meg bortsett fra at jeg ikke stolte på dem og forlangte ks. Takk og pris at jeg gjorde det.

 

Vektestimering er etter mitt syn ikke mer verdt enn lotto. De har bomma med en kilo begge ganger...

Hvis han legen din er så kjip og ikke møter deg med forståelse for dette ville jeg kvittet meg med han fort som bare det!

 

Du skrev planen med din første lege og selvfølgelig gjelder det fortsatt!! Du er jo den samme, det er han som er bytta ut...for en idiot- blir skikkelig provosert her!!

Da er denne saken løst heldigvis, vi har fått en løsning som vi er fornøyd med. Legen var svært hyggelig med oss i dag og beklaget at samtalen utviklet seg slik den gjorde sist!! Takk for støte alle sammen :)

  • 3 uker senere...

Da blir det planlagt keisersnitt på oss, baby er estimert til 4500 og med min fødsels erfaring fra sist så blir det slik denne gang. Lettet men og veldig nervøs...

  • 2 uker senere...

Vi snek i køen og keiserinnen vår er kommet:)

Endelig er jeg blitt mor igjen. Trodde aldri tiden skulle komme... Men 10 dager før termin, den 01.10.10 startet fødselen og det planlagtet keisersnittet ble naturligvis fremskyndet:)

 

da vi ankom sykehuset mente jordmor at jeg bare hadde kynnere, men jeg var dårlig og fikk snakke med lege. Han mente fødselen var i gang og ville utføre keisersnittet vårt i løpet av dagen. Han hadde rett, jeg gikk fra å være umoden til å ha flere cm åpning når keisersnittet ble utført. Tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om vi ble sendt hjem igjen...

 

Snuppa vår er endelig her og vi koser oss så masse :) Ubeskrivelig følelse å bli mor til et barn :) Lykke til alle sammen!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...