Urettferdig!

[Luddes mamma]

Jeg gir opp. Testet positivt på mandag (for 8 gang), og i dag har jeg begynt å blø. Dette er så vanvittig urettferdig at jeg spyr. Jeg gir opp.

[Peispå!]

Herregud!

Kjære,kjære deg, hjertet mitt blør for deg.!!!!

 

Hva skal man si ?

Noe forbanna dritt...

Urettferdig...

Jævlig....

Nei, ingenting passer....

 

Har selv hatt min 2MA i helga på 8 mnd, og i den anledning har jeg trålet nettet etter stikkord, råd, og informasjon.

Har lagt merke til at mange av svarene har vært fra deg.

Luddes mamma-minus 5,6,7.......

Har tenkt så mange ganger;"hvordan klarer hun det"???

Hvordan fortsetter man?

Skjønner jo at du har prøvd både det ene og det andre, så har så lite å bidra med, bortsett fra gode tanker, og formaninger om at du må ta vare på deg selv etter beste evne.

 

Har så vondt av deg, og skjønner at dette er tøft...

Håper du kommer deg ovenpå igjen snart, og finnes det barmhjertighet noen steder, bør du snart få oppleve å få en liten bebis igjen.

 

Ta vare på deg selv:-)

 

Klem,klem

[Håpet ble virkelighet!]

Nei, nei og nei!

 

Nå hadde jeg virkelig krysset fingre og tær for at det var din tur til å bringe gode nyheter - og at det skulle gå deres vei etter mye motgang! Kan ikke forstå hvorfor dette skjer så tidlig gang på gang for deg, urettferdig er ikke dekkende nok!

 

Sender en varm klem til deg over i nabolandet. Måtte du klare å komme deg videre på ok måte denne gangen!

 

Varme hilsner

[Luddes mamma]

Hei

Takk for gode ord. Det varmer :-) Det gjør vondt, men "heldigvis" skjedde det tidlig...

 

Ja, "hvordan klarer hun det"?? På visse områder er jeg vist ekstremt sta... I dag, fikk jeg faktisk ett ironisk hoderisting da jeg så blodet. Det blir for dumt. Miste 7 ganger på rad. Jeg blir sint, lei meg, oppgitt, og irritert. Og etter en stund, tenker jeg "at neste gang skal det gå!!!" Jeg må ha mistet noen hjerneceller på veien hit...

 

Skal ringe legen i morgen og fortelle hva som har skjedd. Nå gikk jeg på Prednisolon (kortison) Trombyl (blodforynnende) og Progesteron. Men det hjalp åpenbart ikke. Kanskje jeg har dårlige egg, jeg vet ikke.

 

Jeg er veldig heldig som har Ludde, som snart er 5 år. Jeg er veldig klar over at det er mange der ute som ikke får noen barn, og jeg har all verdens sympati med de. Skal ta et stort glass rødvin, gråte en skvett og bruke tiden fremover for å se om jeg kan legge planen om å bli tobarnsmor bak meg eller ikke.

 

Tusen takk for omtanken. Lykke til med prøvingen. Jeg håper virkelig den sitter neste gang!

 

Klem fra meg.

[Luddes mamma]

Hei håp i 2010.

Hvor ofte skal egentlig vi rope "hurra" og "gråte" for hverandre?

Jeg håper du har hatt en fin sommer - og bryllup og nytet tiden. Jeg giftet meg også - i mai. Veldig fint!

 

Jeg kan ikke komme opp med noen gode forklaringer for hvorfor dette skjer lenger. Først var det uflaks, så feil med blodet, nå imunforsvaret. Men medisinene hjelper jo ikke. Kanskje det rett og slett er dårlige gener eller egg? Jeg aner ikke. Sint blir jeg og litt mer bitter for hver gang som går...

 

Takk for den varmende klemmen du sendte hit til nabolandet i øst!

 

Håper vi kan rope hurra igjen snart for oss begge.

 

Stor klem fra meg

[lykke73]

Hallo luddes mamma - minus 7....

Ja, kjenner meg så godt igjen i fortvilelsen du føler. Man tror ikke det er sant at det går ann å gå igjennom det gang på gang. Jeg har jo også vært så heldig å fått to flotte gutter i mellom abortene.

 

Vet det er ikke noen trøst at du faktisk har en fra før, og at man rett og slett må bare se fremover. Men, tror det er viktig at man må gjøre det og sette fokuset lenger frem og prøve å distansere seg fra det hele. Hvis ikke tror jeg man kan bli gal!!

 

Ønske deg all mulig lykke og hell videre - håpe du kan ta den avgjørelsen du kan leve med. Tenker på deg - klem:-)

[Håpet ble virkelighet!]

Ja, det er et godt spørsmål altså, oppturer og optimisme før fortvilelsen og tårene tar over, tar på denne prosessen vi er i, det er helt sikkert! Må vel bare belage meg på å gå gjennom det noen ganger til før jeg må finne på noe annet!

 

Det var koselig å gifte seg i sommer, det er helt sikkert! Det var fint å planlegge og styre med bryllup og fest, hadde en fantastisk dag. Gikk fint med meg til takkekort var sendt ut og bilder bestilt. Da fikk jeg en nedtur igjen med masse tanker og tårer og trakk meg vekk fra alt og alle. Går bedre nå som vi har bestemt oss for å prøve igjen, lykkes vel ikke denne første perioden, men...

 

Det er jo en liten trøst for deg selvfølgelig at det skjer tidlig, så du slipper ukevis med venting, men uansett er det vondt. Dere prøver litt videre da skjønner jeg?

 

Skal en tur til Gøteborg neste helg på håndball-cup. Spiller ikke mye selv mer med dårlige knær, men blir med som super-reserve og festorganisator, må ha noen koselige ting å se frem imot innimellom også! Alltid moro med utenlandsturer!! )

 

Ha en fin helg K og trøst deg så godt du kan! Klem

 

[Anonym bruker]

Urettferdig!

Får forferdelig vondt av deg..

Skulle ønske det var noe som kunne sies eller gjøres som gjør det bedre, men det er vel ikke lett å finne de riktige ordene å si i en sånn sammenheng. Hold ut

=)

[helixxx]

Det er fakerten meg superforrerdeleg urettferdig! Eg lir med deg.....

 

Håpar du klarar å sjå framover likevel. Kanskje det gode talet er 9???? (9 er eit veldig STORT tal i denne samanheng).

 

Blir trist.....................

[Lille diamant]

Uff så vondt det er å oppleve dette gang etter gang...har selv mistet 3 ganger, og vet hvor grusomt det er. Vet ikke selv hva jeg kan si for å trøste her, men for meg så er det en trøst å skrive her inne og få svar fra likesinnede. Sender deg en trøsteklem, og håper du finner mot til å prøve igjen!

[Luddes mamma]

Hei

Tusen takk for snille og støttende innlegg. Hva skulle jeg gjort uten dette forumet!? Man føler seg jo så alene i denne situasjonen. Jeg fikk ikke tak i legen på fredag så jeg gjør ett nytt forsøk på mandag. Har sluttet å blø, men tør ikke håpe på noe.

 

Takk igjen.

 

 

[Achieved my Everest79-♀2010]

Nej nej nej nej neeeej.. det är så orättvist!!! Jag hoppas av hela mitt hjärta att det bara var en ofarlig blödning (det hade jag i detta svangerskapet) men förstår att du inte orkar hoppas på det!

 

Jag skall kryssa allt jag har för att du snart sitter med stor mage, vet att det hjälper lite i en situation som denna men.. skit alltså!

 

Stor kram

[Erle79]

Hei, her er jeg igjen. Har endelig tid til en liten time på internett. Det er travelt med en liten jente i huset...

 

Kjempetrist å høre at du har klart å bli gravid igjen, for så å møte veggen nok en gang. Eller hvordan går det egentlig, er du sikker på at du har mistet denne gangen også? Og det er helt herlig å se hvordan innleggene dine endrer seg på bare noen dager. Først vil man spy og gi opp, og noen få dager senere tenker man positivt og er klar til å prøve igjen. Og det må du gjøre, forsøke igjen altså, for en eller annen gang kommer det til å gå bra, slik som med Ludde.

 

Vi mister noen hjerneceller på veien, det er helt klart. Jeg og mannen min er ganske sikker på at vi ønsker oss tre barn nå. Det vil si at jeg frivillig kommer til å gå inn igjen i habituell abort-helvetet om noen år, enda jeg sa for et år siden at om jeg bare fikk ett barn til, så skulle jeg være mer enn fornøyd. Det er så uendelig verdt det når det går bra, at tro det eller ei, alle nedturene som var på veien er glemt.

 

Den lille datteren vår er helt alldeles vidunderlig, og jeg elsker å være hjemme med henne. Selv om det var fryktelig slitsomt de første ukene, har alt blitt helt lykke nå. Jeg måtte gi opp ammingen etter fem uker, men det spiller ingen rolle, for jeg er verdens beste (og lykkeligste) mamma uansett.

 

Fortsett kampen jenter, det går til slutt! Og jeg kommer tilbake til dere for fullt om et par år, når vi er klar for neste runde, regner med vi trenger en del forsøk for å komme i mål med det...

[helixxx]

Det er jo ikkje sikkert du har mista......kryssar fingre, tær og alt anna og håpar at det kanskje hr gått bra likevel?

Men forstår jo og at du ikkje tør (eller orkar) å håpe.

 

 

 

en eg kan håpe på vegne av deg!!!!!!!

 

 

Håpehåpehåpehåpe!

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Å, kjære luddes mamma, det var ikke den meldingen som skulle komme fra deg nå! Hadde så inderlig unnet deg at spiren satt denne gangen! Møkk dette her, hvorfor skal det være så vanskelig å få et barn til? Mange varme tanker og klemmer til deg! Du er sterk som få og ludde er et veldig heldig barn som har en mamma som deg!

 

 

[vil ha en til=)]

Ja det er nettopp urettferdighet man føler når dette skjer igjen og igjen....hvorfor liksom? Mistet 4 ganger før jeg fikk en sønn i fjor og er nå igang med nr 2 og mistet for litt siden...så det blir berg og dalbanekjøring framover med oss, som jeg tenkte....Vi får bare klamre oss til håpet!!!!!Lykke til....=)

[Luddes mamma]

En liten status rapport...

Snakket endelig med legen min idag. Hun vil at jeg skal fortsette med alle medisinene og at jeg skal vente og se siden blødningen har stoppet. Om jeg ikke har fått flere blødninger, skal jeg komme inn på UL for å se om det fins et foster med hjerteakrivitet om ca 3 uker (ska være 4+4 nå). Dette kan veldig lange uker. Kan ikke si jeg gleder meg...

 

Takk igjen for alle gode og trøstende ord.

 

Klem fra

 

 

[Håpet ble virkelighet!]

Hang in there my friend! Selv om jeg vet så altfor godt at det er lettere sagt enn gjort... Krysser fingre for deg og håper på det beste!

 

Klem

[Lillevenn33]

Hvordan går det med deg Luddesmamma? Krysser fingrene at du ikke har fått flere blødninger....Og håper at tiden fram til UL går veldig fort (hvis du fortsatt er gravid da....)

[Luddes mamma]

Hei Lillevenn33

Ingen flere blødninger... Hadde fryktelig vondt i magen på torsdag og dro hjem til senga med sikkerhet på at nå kommer blodet. Men det kom ikke! Så nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. Tar progesteron (stikk) piller, prednisolon (kortison), trombyl (blodfortynnende) samt folsyre og omega 3 og krysser fingrene. Har fortsatt smerter i magen, og blir fort sliten, så jeg tar det som et positit tegn inntil videre. UL neste torsdag (23), føles som en evighet.

 

Takk for omtanken!

 

Klem fra meg

[Lillevenn33]

Så bra at blødningene ikke har kommet tilbake, det var jo gode nyheter (omstendigene tatt i betrakning). Jeg husker at det var forferdelig å vente på 7-ukers UL...det føltes som en evighet! Slitenhet er et veldig godt tegn etter min erfaring (var veldig sliten i svangerskapet som gikk bra, resultatet sover oppe i senga si Men, jeg er selvsagt forsiktig med å betrygge andre i din situasjon, jeg har selv fått så mange betryggende ord de gangene jeg mistet, og det hjalp fint lite Krysser uansett fingrene for deg og håper 23. sept bringer gode nyheter, det fortjener du!

[Alice8]

Trist, trist.

Jeg har vart igennom desamme 13 ganger nå. Jeg pleier å gjøre om gravtesten etter noen dager. Noen gang er den allerede då negativ å på den måten unngår jeg alltfor mye unødvendige forhåpninger.

 

Hvis den er positiv er det også en hjelp.

[Anonym bruker]

Lykke til i morgen Luddesmamma!! Krysser fingrene for deg.

[Luddes mamma]

Hei dere.

Desverre ble det luddes mamma minus 7. På UL idag fant vi bare en tom fostersekk som hadde stoppet uviklingen i uke 5. Så min lille blødning var nok det jeg fryktet. Føler meg fryktelig dum. Dum som har håp, og som fortsetter og forsøke. Etter 7 ganger burde man vel forstå at det ikke er liv laga for meg å få et barn til. Nå har jeg testet alle medisiner som fins, og ingenting hjelper.

Legen sa nå at om jeg skulle forsøke igjen, skal jeg forsøke uten medisiner, da det mest sansynlig er dette "uforklarlige" som skjer. Usynlige feil i livmoren, dårlige egg el sperm osv.

Syns vanvittig synd på meg selv akkurat nå, og skal legge meg langt under dyna og bli der en stund. Takk for alle støttende tanker og hilsner.

 

Klem fra

[Erle79]

Så utrolig trist å høre. Jeg skjønner veldig godt at du synes synd på deg selv, ALLE synes synd på deg, ingen skal måtte oppleve å miste syv ganger...

 

Dyne høres lurt ut i dag. Gjør alt du kan som du synes trøster deg. En deilig kopp te, et oppmuntrende blad, en 200 grams sjokoladeplate, et glass rødvin når klokken har kommet dit på dagen at man føler at man kan unne seg det, hva vet jeg...

 

Og du, det går an å få flere barn selv om de ikke vil vokse inni magene våre. Det finnes veldig mange barn der ute i verden som trenger en god mamma, pappa og storebror...

 

Og du er ikke dum som fortsetter å håpe og forsøke, for vi vet jo at du kan, du har jo Ludde, og plutselig en dag kommer det til å gå bra igjen (hvis du orker å forsøke flere ganger)...