lilleah kom til verden 12.08 kl 0800, lykkeligste mor til en 14 dager gammel herlig sønn:)

[celinesbaby]

litt treg her;) begynte med murringer, som utartet seg til veer, mest i ryggen på formiddagen 11.08, dro for å spise sushi med venninner og der satt jeg med veer med ca 20 min mellomrom. da jeg gikk på do oppdaget jeg blod, slimproppen var gått,da tenkte jeg ,nå er det noe på gang!fikk kjærsten til å hente meg og gikk på butikken for å hamstre inn proviant til denne maratonsøkten som skulle komme> tok en dusj og satte meg foran tv en, nå var riene litt sterkere med ca 15-20 min mellomrom. i og med jeg er førstegangs visste jeg ikke om dette var falsk alarm eller the real deal ,vanskelig å vite.slimproppen gikk mer og mer hele kvelden, jeg ringte føden ,men trengte ikke komme inn før det var 5 min mellomrom, så da var det bare vente da;) kjærsten sovnet og riene ble sterkere, varte ca 45 sek og smertene ble mer sentrert i magen nå, med ca 8-10 min mellomrom. jeg vekket ikke min kjære,så han sov godt. holdt løpende kontakt med min ivrige mor, men hun kunne ikke fatte og begripe at det var veer jeg hadde, ettersom jeg pratet med hun og ikke syntes det var så rent ille;)ca 5 om morgenen hadde jeg ligget våken med disse veene og tenkte nå vil jeg pokker meg få vite om jeg er i fødsel eller ikke, ble usikker selv siden mamma sa "er du sikker på det er veer du har,du vet det er ubeskrivelig vondt?" så jeg vekket kjærsten som ble rimelig sjokket når jeg sa vi skulle dra og sa "I don`t think your in labour?", fordi han hadde forestilt seg meg liggende skrikende fant han det vanskelig å tro, dette gjorde at jeg tvilte selv. tenkte allikevel at jeg må få vite og heller bli sendt hjem. vi pakket og dro, riene fortsatte, kom hyppigere og vondere nå. jeg fikk fosterlydsmåler og spurte "har jeg veer?" "ja, de er med 3 min mellomrom" oi, da er jeg visst igang da ja. hun sjekket innvendig, og jada 5-6 cm åpning, jeg er i fødsel!jordmoren og kjæresten var like sjokkert over at jeg var så rolig, og hun skrøt endesløst av meg, hmm kanskje jeg ikke er så pingle allikvel da;)så sjekket hun babyen og det viste seg at han lå i SETELEIE, ånei, jeg som hadde fått bekreftet at hodet var festet av to forskjellige jordmødre, dette kunne ikke være tilfelle. fikk ultralyd, og jo ,det var det! så bare det ned for å sette igang forberedelser til epidural fordi vi satset på jeg kunne føde naturlig, de måtte allikevel ta røntgen for å se om jeg kunne føde i seteleie. så inn på røntgen med noen meget vonde veer, de kom ca hvert 2-3 min, føltes som hele tiden!så opp å vente på resultatet. på dette tidspunktet begynte jeg å kvie for setefødsel, vet jo at det er mer komplisert og begynte håpe på jeg måtte ta keisersnitt, selv om jeg ikke ville det heller. etter en stund kom legene, jeg kunne ikke føde da halebeinet mitt stod i veien, så da hadde jeg ikke noe valg. fikk spinal bedøvelse og fikk beskjed om at jeg ville bli lammet fra livet og ned. bedøvelsen begynte virke, men jeg begynte å merke at jeg slet mer og mer med å puste, jeg var sikker på noe var alvorlig galt. lungene mine ble helt lammet og legene merket jeg ikke klarte puste, så sa de at bedøvelsen hadde gått for langt opp, og hadde lammet fra over brystet istedenfor under, derfor klarte jeg ikke puste. det var, ikke for å skremme,svært ubehagelig å ligge sånn å hive etter pusten, følte ikke mine egne lunger. legene informerte meg om at det kom til å gi seg når bedøvelsen gikk ut, men det er jo ikke før etter operasjonen. klarte ikke puste så fikk surstoff maske som hjalp litt. synes også det var ille å være våken under egen operasjon.klarte nesten ikke prate heller,men alt gikk allikevel bra, og det å se min lille sønn var det beste øyeblikket i mitt liv. er helt forelsket i lille noah og lykken er skyhøy. de to dagene etter var et sant smertehelvete og mye verre enn riene, for de har man i alle fall pause fra. jeg var invalid i 2 dager, kunne ikke komme meg opp av sengen ,ikke gå på do, ikke bevege meg, og smertene var store. så de som tror man slipper smerter ved keisersnitt tar feil;) oppholdet på bærum sykehus var helt fantastisk, anbefales på det sterkeste! klem en lykkelig familie på tre

[celinesbaby]

lille noah skulle det stå

[MissVaiper]

Så gøy å få lest din fødsels historie! Hadde nesten glemt denne siden, da jeg for det meste er inne på 3. trimester. Klem