Har dere spørsmål til en tvillingmamma?

[*Charlee*]

Hei alle sammen.

I fjor fikk jeg den glade nyheten at jeg ventet to jenter og i november kom de ved planlagt keisersnitt 2 uker før termin. Vet at nyheten kan bli nokså overveldende og det er mange spørsmål som dukker opp, derfor skriver jeg dette innlegget for dere som kanskje har spørsmål angående det å få to.

Jeg har en jente fra før som blir 3 i desember og tvillingene er 9 måneder. Det har vært kjempe kjekt samtidig som tilværelsen har bydd på utfordringer. Ønsker dere masse lykke til og det er mye å glede seg til:)

[ungmortil3]

Hei .

Jeg er litt nysjerrig på hvordan barna reagere på hverandre den første stunden og hvordan de gjør det også nå. Fannt og finner de trøst i hverandre, vil de helst være nær hverandre ?

 

Venter to med termin i februar og gleder meg masse .

[cmilla80]

Heisann..

 

Så hyggelig av deg å gi oss noen gode råd.. Mine gutter kommer når som helst nå, så har jo tankene fulle..

 

Det jeg lurer mest på er hvordan man på best mulig får dem samkjørte? Og når evt må man begynne med det for å få gode rutiner??

Vekker man TV 1 for mat når Tv 2 er sulten evt??

 

Og er det greit å la dem sove sammen, de vekker ikke hverandre hele tiden da??

 

Hilsen ei som venter og venter på sine 2 prinser:)

[*Charlee*]

Hei snartmortil1+2,

Mange sier jo at tvillinger kjenner nærværelsen av hverandre og d kan godt ligge noe i det. De har tross alt vært sammen i magen i 9 md og når jeg fikk dem lå de i samme seng i barsel også... Føler egentlig de er som babyer flest, de sover mye, spiser, bleieskift, ligger litt våkne før de sovner igjen. Det er vanskelig å se hvor stort utbytte de har av å være hverandre nær men jeg lot jentene mine sove sammen til de var 3 måneder, og dette gikk veldig fint. Etter de ble 3 måneder, begynte de å bevege seg mer og reagerte mer på ting rundt dem så da var det på tide med hver sin seng.

 

Som tiden går merker jeg at de reagerer mer på hverandre. Nå som de er 9 måneder, ler de av hverandre , tar leker fra hverandre men samtidig river hverandre i håret. Av og til kan den andre begynne å grine hvis søsteren griner, litt sånn sympati gråt:)

Jeg har aldri latt dem være for lenge fra hverandre så jeg vet ikke hvordan de ville reagert, det er vel da man ser mest hvor mye utbytte de har av hverandre. Men husker at hvis den ene våkna i vognen og jeg tok henne rolig opp for å ikke vekke den andre tok det ikke 5 min en gang før den andre og våknet og slikt har det egentlig vært for det meste hehe, akkurat som om de føler det på seg:)

 

Men ser nå jo eldre de blir jo mer observerer de hverandre, hva den andre gjør, har i hånden, hvordan hun drikker osv... Mye kjekt å se fram til, jeg gleder meg masse til de blir enda større og man kan se det sterke båndet:)

 

Lykke til

[*Charlee*]

Hei cmilla80

 

Jeg husker at når jeg var gravid med første jenta bestemte jeg meg for å få til gode rutiner og det var jeg fast bestemt på med tvilligene og.

Det kommer veldig an på hvordan barna er, men i begynnelsen tar det litt tid før man blir kjent med barna. Mine barn fikk mat hver 3-4 time også sov de for det meste tiden mellom måltidene. Så jeg lot det gå sin gang de første par månedene. Den ene jenta mi fikk kolikk og det var starten på en tøff periode, da ble alt rutine arbeid lagt til side. Når de var ca 3 måneder innførste jeg rutiner på hvordan jeg ville ting skulle være. Jeg hadde fast klokeeslett på kveldstell i en uke og etter den uka har de lagt seg til en bestemt tid og da sover de. Når barna er små er det viktig at du holder rutinene like, f.ex hvis du bader først og mater etterpå og så legger dem kan du ikke bytte på rekkefølgen for da kan det bli forvirret. BArnet lærer seg gangen i rutinen og vet hva som kommer til å skje og det er positivt.

 

Som sagt i begynnelsen er det veldig tøft med å omstille seg og bli vant med den nye situasjonen så jeg vekket ikke den andre med en gang den ene var våken. Det gav meg litt tid med bare en om gangen og det syns jeg var fint. Så til å begynne med bare bli kjent med barnet og gjør det slik det passer deg. Etterhvert når tvillingene blir litt større og du har faste leggetider på dagen og sånn så kan du lettere rutinere arbeidet ditt.

Uansett hvis de sover 2-3 timer om gangen da, det finner du jo ut av, så vet du jo om den ene er våken så vil den andre våkne snart... Så bare kos deg og nyt de små i begynnelsen, det er mye å omstille seg med, men så kommer du fort inni det:)

 

Syns det er litt vanskelig å svare på alt for jeg kan bare skrive hvordan jeg gjorde med mine og alle barn er forskjellige.

 

Lykke til med de små prinsene dine. Vi er heldige vi som får oppleve å være tvillingmammaer.

[cmilla80]

Takk for gode svar *charlee*

 

 

Jeg går enda og venter, og blir srø nå.. Hadde aldrig trodd at jeg skulle gå til uke 37 med de store guttene, men jo da.. De ser ikke ut til at de vil ut..

Når kom dine??

Og hadde du noen fortegn på at fødselen var rett rundt hjørnet??

 

Ha en fin høst:)

[cmilla80]

Takk for gode svar *charlee*

 

 

Jeg går enda og venter, og blir srø nå.. Hadde aldrig trodd at jeg skulle gå til uke 37 med de store guttene, men jo da.. De ser ikke ut til at de vil ut..

Når kom dine??

Og hadde du noen fortegn på at fødselen var rett rundt hjørnet??

 

Ha en fin høst:)

[*Charlee*]

Hei igjen.

 

Jeg husker igjen den tiden slik du beskriver den. Jeg kunne nesten ikke holde ut, det var så tungt og jeg var så stor at jeg gråt mot slutten. Mine var begge 3100 g når de kom. Jeg fikk planlagt keisersnitt pga av en tidligere vanskelig fødsel, men når dagen var kommet for keisersnittet, 10 dager før termin var det ikke noe tegn på fødsel... Så hos meg hadde de det nok veldig godt der inne og ville ikke ut.

 

Fødselen din er nok rett rundt hjørne, plutselig skjer det:) Du får vel godt med oppfølging nå siden du er kommet så langt...? Siste innspurt nå så har du dem i armene dine, en helt fantastisk opplevelse som nesten er litt absurd (det å få to på en gang). Masse lykke til.