Stjerna mi<3 Skrevet 25. august 2010 #1 Skrevet 25. august 2010 Jeg og min samboer, pappan til barnet har vært sammen litt over to år, jenta vår er 9 måneder. Nå den siste stunden far har vært i pappa permisjon så har han hjulpet broren sin veldig mye, og jeg blir da sittende her hjemme med datra vår. Jeg synes det er helt greit å hjelpe venner og familie, men jeg har prøvd å sakt ifra at jeg ikke orker og være alene hele dagen. Men over til poenget. så har jeg startet på skole, hun i bhg. Mens han er i pappa perm så er han nesten aldri hjemme, jeg må gjøre alt. Når han og broren kommer innom så sender han mld før de kommer om jeg kan sette frem to glass vann, eller lage middag eller mat tilde, så tar de det de vil ha så drar de, uten å spørre om noe, eller hjelpe meg med å rydde av bordet. Har tenkt på å kaste han ut, orker ikke å føle at jeg er tjeneren til han og broren, og ikke får jeg sitte ute og ta en kaffe med naboene utpå kvelden hell.. veit snart ikke hva jeg skal gjøre.. noen som har noe gode råd?? trenger det..
Formerly known as Tina Skrevet 25. august 2010 #2 Skrevet 25. august 2010 Skjønner at det blir slitsomt. Man begynner etterhvert å føle seg som en tjener som bare skal holde kjeft å gjøre det de vil før de engang ber om det!!! Snakk med han. Sett han ned og si at dere er nødt til å snakke om det. Hvis han ikke vil eller bare blir sint, så sier du bar:. nei vel, men da er vi nok nødt til å snakke med noen profesjonelle hvis ikke du er villig til å snakke ordentlig om det. Håper det hjelper og lykke til
Stjerna mi<3 Skrevet 25. august 2010 Forfatter #3 Skrevet 25. august 2010 Jeg pratet ordentlig med han for et par uker siden, og jeg satt opp en liste for hva jeg mente måtte skje hvis vi skulle fortsette og være sammen, han var enig i alt som sto der, og det virket som han skulle skjerpe seg, men viste seg at det ikke skjer, men lurer på om jeg bare skal "holde" ut til han starter på jobb, så får håpe det endrer seg da, eller hva jeg skal gjøre..,
*Frøken Lykkelig med ♂* Skrevet 25. august 2010 #4 Skrevet 25. august 2010 krev at det skjer noe! Du er ikke tjeneren hans! HAN er i pappaperm! Du kan si til han at hva i all verden hadde skjedd med barnet og du hadde vært og fartet mens du var i mammaperm?! Han må ta seg sammen og ta ansvar. Ellers hadde jeg truet med å melde han til nav! Uff håper du slipper det, man skal ikke måtte true noen til å være sammen med barnet sitt! Håper det løser seg for deg, og at dere finner en løsning sammen:) Lykke til:)
b77h Skrevet 25. august 2010 #5 Skrevet 25. august 2010 Ja, du må KREVE at han oppfører seg voksent!!!! Han er tydeligvis så barnslig og umoden at han ikke skjønner det selv. Du må absolutt ikke finne deg i det! kjenner jeg blir helt sint av å lese innlegget ditt. Overlat ungen til han + alt det du gjorde hjemme da du var i permisjon. Gå ut og overlat det til han. Men du skriver at nå går ungen i barnehage - mens han har pappapermisjon? det kan da vel ikke stemme? du må stille krav, kjære deg. Og snakk evt direkte m broren hans el svigerforeldre.
Stjerna mi<3 Skrevet 26. august 2010 Forfatter #6 Skrevet 26. august 2010 ja, han er i pappa permisjon, og hun i bhg. har snakket med nav om det, og de at det var greit siden det er han som skal ha "hovedansvaret" for henne. men nå har jeg pratet litt med han, og ser ut som om han blir å finne seg en ny leilighet, siden jeg orker ikke mere, skal prate sammen mer i kveld, men føler at jeg ikke blir prioritert siden han stikker og hjelper broren i dag og ikke er hjemme når jeg kommer fra skolen. så veit ikke hvor mye av det jeg fortalte av hva han skjønner, synes det er veldig dårlig gjort av han, synes han burde avlyst det med broren og heller være hjemme når jeg kom så vi fikk pratet..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå