Er det greit å la pappaen.....

[tiddeldiii]

 

Ja... nå er snart tid for pappa-perm... babyen vår er 9 mnd. Synes dere at det er OK at pappaen reiser vekk MED baby i flere uker av gangen (f.eks 2-3 uker flere ganger) under sin pappa-perm slik at han kan gjøre det han har lyst til?? Jeg har egentlig lyst til å være grei og si at han bare kan gjøre det hvis han vil... men samtidig er jeg redd for at tilknytningen mellom meg og datteren min skal lide pga av at vi ikke er sammen hver dag... at hun ikke skal se på meg som mamma... også er deg jo selvfølgelig det at jeg ikke ønsker å gå glipp av så mye med utviklingen hennes da. Men er mest bekymret for det med tilknytningen....

 

Hva tenker dere???

 

 

[Elefanten Skrukkeskinn]

Jeg ville ikke syntes at det var greit.. Hadde ikke klart det. Er der ikke sammen? Hva med om han kunne dratt en langhelg heller? Og hva med amming?

[tiddeldiii]

 

Vi er sammen ja, men han har familie i en annen landsdel som han vil reise til. Jeg er student og kan ikke bli med. Jeg ammer ikke så det er ikke noe problem. Jeg har egentlig ikke lyst til at de skal reise fra meg. Men da jeg hadde permisjon reiste jeg til min familie og var der på besøk i noen uker av gangen... Men da var hun mye mindre (han jobbet mye og jeg hadde stort avlastningsbehov da babyen hadde kollikk og tæret veldig på kreftene mine) og skjønte ikke så mye som nå. Jeg synes det er verre nå, på det utviklingsstadiet hun er på nå. Men jeg tenker liksom at jeg er urettferdig hvis jeg ikke lar han reise for å besøke sin familie, når jeg fikk tillatelse til å gjøre det da jeg hadde perm.

[Kjukka]

Her i huset hadde det ikke vært snakk om en gang... Og iallefall ikke da hun var så liten! Aldri i verden om han hadde fått lov. Nå er jenta mi snart 3 år, og jeg var borte fra henne i 2 uker i sommer, og det er det verste jeg har vært med på. Hun var helt hysterisk i 2-3 uker etter at de kom hjem fra ferie, var livredd for at jeg skulle gå fra henne igjen! Så det kommer jeg aldri til å gjøre ingen! Klok av skade...

[Fru HottenTott♥♥]

Ja, det hadde han nok fått lov til. Da jeg har gjort akkurat det samme. Jeg har familie ca 40 mil unna her vi bor, og har i løpet av permisjonstiden reist på besøk til dem flere ganger og da har vi stort sett vært borte 1 til 2 uker.

[Nikki 75]

MItt første instinkt var å svare at ja, selvfølgelig "får han lov", selv om det ikke er snakk om å be om lov, men å ta en avgjørelse i fellesskap.

 

Men etter å ha tenkt meg litt om, så tror jeg ike jeg hadde taklet at babyen min var borte så lenge om gangen, i flere omganger... I alle fall ikke i den alderen, når de faktisk utvikler seg masse. Problemer med ilknytningen ville nok bare vært en midlertidig fase, men allikevel litt kjip for mor...

[Romeren]

Skjønner problemstillingen! Hadde jeg vært deg, så ville jeg ikke bekymret meg for at hun ikke skal se på deg som mamma: Dere tar nok igjen det tapte ganske raskt, når dere møtes igjen.

 

Vi er på noen måter i samme situasjon. Gutten vår er 9 måneder, og pappaen har tatt over permisjonen (student jeg også, forresten!) Sivgermor nevnte det for kjæresten min sist gang vi var der, at de to nå kunne komme alene på besøk nå mens jeg studerer. Heldigvis (sier jeg) er det ikke aktuelt, siden jeg ammer, og jeg reiste heller ikke til mine foreldre alene med han når jeg hadde permisjon. Unntak er én liten uke nå i sommer, men da hadde jeg andre ærend som jeg måtte fikse i byen. Og ja, vi reiste én gang tidligere i vår mens pappaen var bortreist på konferanse...

 

Altså: Om dere var hos foreldrene dine i noen uker fordi pappaen arbeidet mye og du trengte avlastning, synes jeg det er dårlig argument for at han skal gjøre det samme. Som student trenger du ikke jobbe så mye og kan dessuten jobbe en del hjemme. Så jeg skjønner kjempegodt om du ikke har lyst til å la dem dra! Du må rett og slett gjøre det som er rett for deg... Et kompromiss kan vel være at han drar en langhelg eller noe innimellom? 2-3 uker synes jeg høres leeeenge ut!

[lioness*]

Greit og greit - for pappaens del høres det jo rettferdig ut, men jeg ville aldri gått med på det. Du har jo vært babyens viktigste omsorgsperson i di permisjonstid, og hun har knyttet seg tett til deg. Klart pappaen også er viktig, men han har ikke vært der døgnet rundt slik som du som mamma har.

 

En baby på ni mnd er jo midt i den alderen hvor de kan ha sterk separasjonsangst, nettopp fordi tilknytningen til de nærmeste har etablert seg. Og 2-3 ukers atskillelse da hadde jeg ikke tatt sjansen på - jeg ville være redd for at hun opplevde det som et tap av sin viktigste omsorgsperson og som et tillitsbrudd. Babyen har jo ingen begreper om tid eller om at mamma er tilbake i livet dens etter et par uker, den bare opplever at hun er sviske vekk og at det er veldig utrygt.Tror jeg da.

 

Er altså ingen barnepsykolog, så jeg kan jo ikke påstå at jeg har fasiten...

[lioness*]

Kunne du ikke tilby et slags kompromiss da, som at dere reiser dit alle tre i høstferien/juleferien og blir så lenge dere har anledning til?

[Tremo]

Det synes jeg ikke hadde vært greit, nei. Går nok helt fint for babyen, ja. Men, som du sier så skjer det veldig mye med barnet på denne tiden, og som mamma hadde jeg aldri godtatt at mannen min "stakk av" med babyen "min" i 2-3 uker. Ett par langhelger hadde vært greit, da.

[lillepersille80]

Det hadde på ingen måte noen gang vært greit for meg. Barnet ditt er i en alder da det ofte har sterk seperasjonsangst og ikke forstår at hvis mamma blir borte så kommer hun tilbake igjen, og jeg tror at 2-3 uker adskillelse vil være til skade både for deg og barnet. Jeg vet at de som jobber med barnefordelings/meglingssaker ofte vil avstå fra å gi far samvarsrett med overnatting det første året, da det sies at barn ikke bør "sove borte" fra primæromsorgsperson (som har vært deg) før det har rundet året.

Men så er jeg tilhenger av tilknytningsomsorg og føler ganske sterkt for dette.

Forresten så er det at du var borte under din del av permisjon urelevant når barnet er så ungt; mamma er som oftest primæromsorgsperson og fravær fra pappa vil ikke oppleves som savn på samme måte når barnet er så ungt (senere i barnets liv er en helt annen sak).

 

Men dette er bare mine følelser og min mening...som de fleste andre her inne er jeg ganske flink til å synse og mene. Lykke til uansett hva dere velger =)

[trine_og_mathias+knøtte]

å min mening : selvfølgelig skal han få lov til det..

skal det være greit at mor reiser bort me barnet å får en fin tilknyttning men ikke far??? å han har vel like løst å vise frem tulla som du .

Vi har to nå , en på 4 år og ei på 3 mnd.. vi har nettopp vært hos mine foreldre i 5 uker å det har gådd helt fint å komme til bake til pappa, me stell å alt.

Da mathias var liten ( og da farn hadde pappa perm) reiste de til hannes foreldra mens jeg jobbet.. å det gikk helt fint.. han er knyttet til oss begge å det er ikke sånn at han hang på meg i 3 uker da jeg så han igjen for han var redd for at jeg skulle bli borte igjen.

Vi blir nok helt sikkert å reise til mine foreldre en gang til mens jeg har perm, og da må jo samboern få lov å ta me seg SINE barn å når han har perm.. det er jo ikke rart ungene er så hekta på mamma når pappa ikke skal kunne få ha dem litt aleine å ..

[tiddeldiii]

Tusen takk alle sammen for alle deres innspill... Jeg skal tenke litt på saken.. men tror nok jeg kommer til å si at det er greit at de drar. Datteren min har allerede et svært godt forhold til min svigerfamilie.. og jeg vet at hun kommer til å ha det helt topp mens hun er der på besøk. Og så lenge det er slik at jeg ikke tror det kommer til å oppleves det grann traumatisk for henne så er det vel bare mitt savn som er problemet... men men... jeg overlever nok.

[Romeren]

Her i huset har det aldri vært aktuelt for meg å ta med meg gutten vår å være borte i ukesvis, nettopp fordi pappaen har hatt et like stort behov for å være sammen med sønnen sin som jeg har, så på sett og vis er jeg litt enig... Likevel synes jeg 2-3 uker borte er litt vel lenge! Særlig i den alderen de er i nå.

[Elefanten Skrukkeskinn]

Vet du, jeg tenker at det ikke er alle tilfeller hvor man kan tenke "likestilling", eller at far skal få gjøre akkurat som mor, osv.. Barnet har bodd 9 mnd i din kropp, ingening kan forandre det. Det betyr ikke at ikke far er viktig, og like god somsorgsperson, men må det haste slik?

Jeg skjønner godt at du syns det er vanskelig, og ville som sagt heller foreslåt kortere turer.

[abella]

For oss hadde det vært helt uaktuelt. Babyen vår er også 9 mnd, pappaen er hjemme i permisjon 1/2 år nå, og hans familie bor på en annen kant av landet.

 

Uansett hvordan settingen er, så er det rett og slett uaktuelt for meg (eller pappaen) å være borte fra babyen min så lenge. Babyen bruker det første året på å utvikle trygg tilknytning til mor og far, det ønsker jeg å prioritere. De har ingen begrep om tid, dvs forstår at de ser mor igjen etter en periode, men vil bare oppleve at hun forsvinner og blir borte. Små babyer har dessuten ikke så god hukommelse at de husker igjen mor/far hvis de er borte for lenge av gangen.

 

For meg handler det om å prioritere barnet mitt og hans behov for å kunne være trygg og få utvikle seg på en trygg måte. Dette handler ikke om hverken likestilling eller historie (hva man har gjort tidligere).

 

Jeg synes allerede jeg ser ham lite nok som det er.

[Elina]

Jeg ville ikke det:) Ville heller ikke gjort det samme selv heller vil jo ikke at pappan skal gå glipp av dyrbar tid med den lille:) Synes det er viktig at lillegull ser pappaen hver dag. Hadde ikke klart å ha babyen borte fra meg, hadde hatt det helt jævlig......det tror jeg pappaen forstår da han selv ikke har vært borte mer enn ei natt fra lillegull:)

[b77h]

Jeg ville prioritert barnet her - fremfor far og svigers... Som mange andre skriver så er barnet svært knyttet til deg i den alderen, og å være så lenge borte fra deg tror jeg faktisk barnet kan ta skade av. Det kan nok ikke måles eller dokumenteres, men barnet vil jo oppleve at det trygge i tilværelsen bare forsvinner.

Og for min egen del hadde jeg aldri klart å være borte fra barnet mitt så lenge.

De kan vel ta en kortere tur ...og at svigerforeldrene heller kommer til dere.

[SPI]

Jeg lurer litt på om flere av dere kanskje setter behovet deres foran babyen?At det var grusomt for dere å være uten babyen og at savnet deres var så stort.Jeg ser ingen grunn til at pappaen ikke kan få lov å tilbringe litt tid alene med barnet sitt og skape sin egen tilknytning.Det er jo bare positivt at han viser slik en interesse og samtidig vil la babyen bli kjent med sin familie.Nå har han jo sjansen til dette,samtidig med at du kan få slappe av litt hjemme.Det er faktisk litt urettferdig at mammaen får reise vekk og hilse på sin familien men ikke pappaen.Foreldre er likestilte og så lenge du ikke ammer så kan far gjøre akkurat de samme tingene som mor.

Jeg synes det blir litt trist når man skal nekte sin mann,far til sitt barn å ta det med på tur.Ett så lite barn trenger ikke bare mammaen sin,trenger også tilknytning til faren.

Har hørt om flere plasser hvor mammaen tar alt ansvaret og setter seg selv som hovedomsorgsperson for barnet,hvor far da føler seg utelatt.Det kan faktisk resulterere i at barnet ikke ønsker å gjøre ting med sin far fordi det ikke følger seg trygg på han

[abella]

Til det siste innlegget her:

 

Det er vel nettopp barnets behov som står i sentrum for oss som fraråder dette. Det er ikke pga mors behov jeg synes far ikke skal reise bort, men pga barnet. Barnet er i en alder hvor det danner trygg tilknytning og da er det helt essensielt at ingen av hovedomsorgspersonene forsvinner for en lengre periode. Det kan skape tilknytningsforstyrrelser.Barnet har behov for den/de omsorgspersonene det har blitt vant til. I dette tilfellet er det 2 personer, både far og mor.

 

Men de som setter pappaens behov for tilknytning foran barnets vil ikke forstå problemstillingen. Jeg mener pappen fint kan skape en tett tilknytning mens han er hjemme i permisjon, mor skal jo på skole og studere. Pappaen har ikke behov for å reise bort med barnet for å skape tilknytning.

 

Dette handler heller ikke om hva som er "urettferdig". Ingen av hovedomsorgspersonene bør forsvinne i 2-3 uker av gangen i denne perioden. Hverken mor eller far. Både far og mor kan reise på tur med barnet senere når det er eldre.

[Mia29]

Hei!

 

Jeg gikk tilbake i jobb på omtrent samme tid som det du skal tilbake til studier. Datteren min har hele veien hatt et svært godt forhold til pappaen sin og han har vært aktiv og deltakende fra dag en. Hun er vel i grunnen litt pappa-jente. Datteren min opplever jeg som en trygg unge, har i liten grad hatt noen synlig separasjonsangst og har vært vant til å ha barnevakt på dagtid en gang i mellom fra 4 mnd. alder. Tross dette ville jeg vært svært forsiktig med å være borte fra barnet så lang periode. Vi merket helt klart at datteren min savnet meg da jeg begynnte og jobbe, og adferden hennes endret seg. Hun fikk aldri noen problematferd, men det var tydelig at hun savnet den som hadde vært der døgnet rundt den første delen av livet hennes. Hvis hun da skulle blitt borte fra meg lengre perioder i samme tid som jeg begynte å jobbe tror jeg det ville kunne gjort henne utrygg og bidratt til å gjøre det ugreit for henne å vite hvem hun kunne "stole på at er der". Hukommelsen til de små er begrenset og de har som andre har sagt ikke begrep om at man kommer tilbake igjen. Så hvis dere planlegger å gjøre dette, så ta det i alle fall gradvis. Ikke for din skyld, men for barnet sin skyld. se først noen uker hvordan det går når du ikke er hjemme hele dagen. så kan de kan skje være borte noen dager mens du besøker de i helgen.

 

Lykke til!

[TinaP]

Jeg og min mann reiste bort en langhelg når vår sønn var 8-9 mndr. Vi leverte han hos mine foreldre torsdag kveld og hentet han tidlig tirsdag morgen. Aldri om jeg skal reise fra et barn under 1 år så lenge.

Når jeg hentet han så satt han å kikket på meg med et uttrykk i ansiktet som sa " hvem er du?". Da jeg tok han opp begynte han å grine og ville til min mor.

Aldri om jeg gjør samme feil igjen. Har og vært borte fra han en kort helg fredag-søndag før han fylte året. Da gikk det greit.

 

Så mitt råd er å ikke godta det. Evt. kan jo du ta en langhelg å besøke dem?

[Lunda med lillegutt]

Jeg ville ikke gjort det. Signerer dem som har skrevet fint om tilknytning her. Jeg vil bare legge til at barn er veldig forskjellige, de har ulikt temperament, ulik trygghetsterskel og ulik terskel for hvor greit det er å være uten primæromsorgsperson i en periode. Det vil si at noen barn på 9 mnd kan klare en viss tid (men to-tre uker synes jeg i alle tilfeller er altfor mye!), mens andre barn ikke tåler det. Du som mor kjenner jo ditt barn, men vet du hvor grensene går? Altså hvor lenge du kan være borte fra ditt barn uten at det har betydning for hennes trygghet og tilknytningen mellom dere? Jeg hadde ikke tatt sjansen.

 

Har du sjekket med helsestasjonen hva de tenker om dette?

[tiddeldiii]

Hoi hoi, ja her var det mange som hadde behov for å ytre sine tanker.. Jeg opplever at babyen min er veldig trygg på min svigerfamilie da hun har tilbragt HELE sommeren sammen med de da vi praktisk talt bodde hos de. Så jeg tror det vil skape minimale problemer i forhold til separasjonsangst. MEN i løpet av den perioden (jobbet en del, både jeg og pappan) hvor svigermor passet veldig mye på tulla merket jeg at hun helst ville være hos svigermor.... og sånn skal det jo ikke være for det er vi jeg som er foreldre. Så for meg er den situasjonen veldig unaturlig... og noe jeg ikke ønsker... Så jeg tror det er viktig at vi ikke er borte fra hverandre for mange dager om gangen.. håper samboeren min har samme oppfatning...

[Fifrildi]

Seriøst? Hvis du gjorde det må da han kunne gjøre det samme? Det er like trist for begge foreldrene å være vekk fra barnet. Og både din og hans familie vil nok tilbringe tid med barnet like mye. Det skjer mye på alle stadier, både når barnet er 9 mnd og når det er yngre.

 

Selvsagt føles det sårt å være vekk fra barnet sitt, men dere har en historie der dette er greit, og da synes jeg det får gjelde likt for begge to. Hun kommer helt sikkert ikke til å glemme deg mens hun er borte.

 

Hvis det er økonomisk mulig for dere kan han kanskje som et kompromiss ta flere turer a 1 uke i slengen?