min tragiske pcos historie!

[th3r3s388]

HEI.

 

Jeg tenkte at jeg også skulle dele min pcos historie med dere siden jeg syns det er veldig intresant å høre om andre sine erfaringer.

 

Jeg fikk mens trøbbel når jeg var 14 år å gikk på p-piller. Jeg fikk ikke mensen på 7-8 måneder å plutselig kom den, å da blødde jeg i 3-4 måneder, å plutselig forsvant den igjen også kom den igjen å sånn har det fortsatt.

Nå er jeg 22 år å det er fortsatt det samme.

Jeg hadde vært hos legen maaaaaange ganger med dette mensen problemet mitt, jeg mente at dette ikke var noe som var normalt i det hele tatt. Jeg hadde mannet meg opp for å fortelle dettte til min mannlige lege.

Jeg hadde gruet meg lenge for å fortelle det. Jeg er en veldig sjenert person å syns det var veldig vanskelig å snakke om det.

Når jeg kom inn til legen min å fortalte om mine blødninger som varte i så å så lang tid å plutselig ble borte igjen så begynte han bare å le å kunne ikke forstå hvorfor jeg klaget, det var vell alle damers drømm å ikke ha mensen mente han.

Han mente også at jeg var jo den perfekte drømme damen siden jeg ikke hadde mensen på så lang tid. jeg følte meg ganske dum å lattliggjort der jeg satt, jeg reiste meg opp å gikk.

Jeg dro rett hjem å fortalte dette til mamma som styret rett inn på nette å fikk byttet fast lege for meg.

Da fikk jeg en dame å følte meg endelig litt mer komfertabel, men hun hadde jo ikke snøring på noe som helst så det ble ikke gjort noen ting på flere år, men når jeg ble 18 år så dro jeg atter en gang til legen å forlangte å finne ut hva som var galt med understellet mitt.

Hun begynte å snakke om masse tull å tøys som jeg ikke skjønte noen ting av, jeg ba klart å tydelig om å få bli henvist til spesialist på sykehuset, å etter et halvt år ble jeg tatt i mot av en spesialist.

Jeg tenkte inni meg selv at nåååååå, endelig skulle jeg få en forklaring på alt. Jeg kommer inn på kontoret hennes å forteller om problemet mitt, det første hun forteller meg er at jeg kunne ikke bare komme ditt å forlange å bli gravid, ( noe jeg overhode ikke gjorde) hun sa at det var faktisk ikke bare jeg som slet med mensen problemer å barnløshet, hun la også til at jeg burde ABSOLUTT gå ned i vekt. og at dette barne snakket var ikke noe vi behøvde å stresse med siden jeg var sa ung.

Jeg gikk derfra like uvist om problemet mitt å følte meg ordentlig tråkket på. Jeg fikk en ny oppfølgings time 3 måneder senere.

En undersøkelse og Blodprøver som jeg hadde tatt viste at jeg hadde pcos, jeg fikk beskjed igjen om å gå ned i vekt, å for dere der ute med pcos å overvekt vet at det er ikke noen simsalabim kur for å gå ned. Hun la også til rett før jeg skulle gå, at om det her var noe jeg ville så burde jeg VIRKELIG gå ned i vekt, jeg tenkte nok en gang når jeg gikk fra sykehuset at jeg ikke fikk den hjelpen jeg ønsket meg, men bestemte meg med EEEN gang at jeg skulle vel vise den dumme kjerringa at et barn var noe jeg virkelig ønsket meg, så jeg sultet meg så å si i 4 måneder, da gikk jeg ned 20 kilo, jeg følte at dette var noe jeg måtte gjøre for å overbevise legen om at det VIRKELIG var barn jeg ønsket meg.

Jeg kom tilbake på sykehuset å legen var kjempe imponert over vekt tapet mitt, hun lurte på hvordan i allverden jeg hadde klart det å da fortalte jeg det som det var, at jeg hadde stort sett sultet meg, da fikk jeg i svar at det kansje var det som skulle til. Hun trodde nå at mensen ville stabilisere seg, så jeg fikk pergo tabletter å skulle følge opp den kuren i 4 måneder. INGEN TING skjedde, jeg hadde ikke anntydning til eggløsning, da fikk jeg bare beskjed om å vente et år å se hva som skjedde.

Et år gikk å ingen ting skjedde, mensen uteble hele året å vekten gikk opp igjen siden jeg ble veldig deprimert av å ikke få noe som helst hjelp, å følte også at jeg sviktet min kjære med å ikke kunne gi han det barnet vi ønsket oss.

Jeg måtte jeg nok en gang manne meg opp å stå litt på kravene mine.

Jeg fikk metformin tabletter, ny pergo kur å bestemte meg for å gå ned i vekt igjen på den riktige måten. jeg spiste riktig mat å gjorde alt som sto i min makt for å vise at det å få barn var et extremt stort ønske for meg. jeg har nå gått ned fra 112 kg til 83 kg, jeg er fortsatt fortvilet for at den mensen ikke har stabilisert seg.

Nå venter jeg på opprasjon i slutten av oktober. skal blåse opp egglederene å ta kontrastveske igjenom, men denne vente tiden er forferdelig slitsom.

jeg håper nå at denne opprasjonen vil hjelpe meg å få en bebis.

Det har vært en lang vei å gå, å MANGE tunge stunder, så til dere som kansje også opplever at legen er vrang å teit mot deg, du må bare stå på krava dine å vise at det her er noe du vil. jeg har tenkt masse i ettertid på alt det legen har sakt, det er ganske tragiskt. har spessielt lurt mye på hvordan hun kan sitte å si til meg at vi ikke trenger å stresse med noe for å få barn for jeg er så ung... er vel ikke opp til ho å bedømme det! trodde en lege skulle være der for å hjelpe :/...... men jeg har ikke gitt opp, jeg har fortsatt tura i behold, den skal ikke noen som helst lege få ta i fra meg.

 

Sånn, da vet dere litt hvordan min situasjon har vært. nå gjenstår det bare å se om denne oprasjonen vil hjelpe meg. er det noen som har hatt en slik oprasjon å blitt gravid etterpå?

 

MVH

[Gjest h_pp1]

Tusen takk for at du delte historien din med oss!! For noen forferdelige leger du har hatt!! Men det er vel kanskje nå i det siste at legene faktisk har blitt oppmerksomme på PCOS....

 

Håper operasjonen går bra, og at det sitter en lite spire

 

LYKKE TIL!!!

[lindynatt]

Hei hei

 

helt tragisk,d et bare viser hvor teite mange leger er.

 

Første gyn jeg gikk til var jeg vel ca 20-21 år og mente, har nesten aldri mensen.

Jo men det er jo flott sier han..

 

Eh joooo var egentlig det siden jeg ikke hadde ønske om barn, men man blir jo bekymret allikevel..

 

Lege nr 2 ca 10 år senere, neida du har ingen cyster, nei ikke vet jeg hvorfor du ikke blir gravid, for å gå ned i vekt, gå to timer daglig på fjelltur, det hjelper..

 

Heldigvis gikk jeg så til spesialist deretter og fikk diagnose men for meg har det effektivste absolutt vært osteopathie fordi det løser opp spenninger ol i kroppen, etter jeg begynte der fikk jeg regelmessige sykluser samt EL.

Det fikk jeg ikke av metformin, fikk kortere sykluser men ikke så regelmessig.

 

Så stå på krava dine, finn leger som kan hjelpe, desverre har jeg lært i denne prosessen (og du tydeligvis også) at hvis du ikke står på selv, finner ut ting, kjefter og smeller, kommer du ingen veg.

 

Du burde kanskje be dem om å brenne hull på cystene dine når du har den kikkhulloperasjonen. Det er for mange veldig effektivt