Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Her skal pappa´n være med, og det gleder jeg meg fælt til, siden ul med datteren min(og en annen far) ble litt ødelagt av farens pessimisme :( Husker forrige ul, og håper virkelig denne blir bedre! Da klarte faren å stjele hele oppmerksomheten fra babyen, med praten sin om hvor fælt det var for han å skulle bli far etter å ha hatt kreft og gått gjennom cellegift, han trodde ikke på legen når hun sa at alt så bra ut, og fikk klaget seg til ul på st.olavs i trondheim, som jeg bare måtte godta å dra på, selv om jeg hadde beskjeden om at alt var veldig bra..

 

denne gangen, med annen far, satser jeg på at opplevelsen blir positiv og at vi sammen kan glede oss over babyen inni der :)

Uff...:( hvis du ser han bare fra 23 til 06 så er det vel ikke så mye dere "bor" sammen uansett...? Blir så lei meg når jeg hører sånt...:(

Jeg hadde ikke orket å "bo" sammen med en mann på den måten.. da hadde jeg heller tatt med meg babyen og dratt min vei.. men nå er jeg drastisk og aner ikke hvordan du har det selvfølgelig... :(

Mennehe.. du må ikke la deg kjøre over.. alle menn er VIRKELIG ikke sånn...!

 

 

(så det mangla ett "ikke" i begynnelsen forrige innlegg jeg skreiv, men men..)

Uff da, spybøttå! Ingen god situasjon å være i dette her. Jeg ville tatt meg en god prat med venninner og familie og spurt dem til råds. Han KAN jo endre seg, men spørsmålet er hvor tålmodig du er. De store forandringene får du vel uansett ikke gjennom før nurket kommer til.

 

Jeg vil imidlertid slå et slag for familieveiledning. Det er verdt et forsøk, både i forhold til å gå sammen og alene. Det kan jo være at det går fryktelig dårlig på jobben og at han er bekymret for at økonomien ikke skal strekke til? Min erfaring med mannfolk er at de ikke alltid er like gode til å gi uttrykk for hva de tenker og føler og at det kan være helt andre ting som ligger under enn det man får inntrykk av. Profesjonell hjelp til å få problemene opp til overflaten kan gjøre underverker!

 

Lykke til med både graviditet og mann!

Gjest LilleDina +spire  + 2englebarn

Samboeren min er med på alt han får tid til, var med på UL forige onsdag, og var med til jordmor nå på mandag.. Vi prøver å dele mest muig av denne opplevelsen..

Men, om han jobber, så er det ikke så lett for han å skulle ta seg fri i tid og utide, men han forhører seg med arbeidsgiver om muligheten :)

Annonse

Mammafugl:

 

Takk for svar, men eg tvilar på det er økonomien som bekymrar han, vi har gode jobbar begge to og bra inntekt. Faktisk kunne eg slutta å jobba om eg ville og det hadde gått heilt fint for d.

Nei saken er at han elskar å jobba, får han ikkje til å vera heima ein heil søndag ein gong, han blir rastlaus og sur. Og sjølv om me har stort hus og hage som og treng stell, så er ikkje det innan hans interessefelt:)

Men igjen, takk for alle innlegg og tips. Synes det er ein grei måte å lufta litt meiningar og fiska etter andre sine opplevelsar.

Det høres rett og slett ut som om han er arbeidsnarkoman? Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve å ta tak i dette, det var nevnt familierådgivning etc lenger opp i tråden. Støtter det! Hvis han skal jobbe fra 6-23, vil du jo være alenemor på alle måter bortsett fra økonomisk. Det vil bli veldig tøft. Kanskje lurt å ta tak i dette nå, før det blir krise? For dette vil jo før eller senere bli forferdelig vanskelig for deg/dere. Dette har jo slett ikke noe med ultralyden å gjøre, egentlig. *klem*

 

Samboeren min jobber også ganske mye (turnus, men lite i forhold til din, da...), men når han har fri, har han FRI, og fritiden verner han veldig om. Jeg synes slett ikke det høres bra ut hvis han ikke engang klarer å være hjemme en hel søndag uten å bli sur og rastløs. Det er ikke normalt. Det er viktig å være til stede i øyeblikket når man er hjemme, enda viktigere når man får en liten en! Også for hans egen del, hvor lenge har han tenkt å fortsette å jobbe slik?

Eg takke igjen for innlegg, og masse gode forslag. Desverre er nok ikkje terapi aktuelt, eg får han ikkje til å stilla på foreldremøte/samtalar på skulen ein gong. Men, men, det går seg vel til. Prøve finna ei veninna som kan vera med meg på UL til veka.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...