Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har vært på mange UL hittil pga blødninger og pga tett oppfølging. Å det er ikke alltid samboeren min har vært med men da har jeg hatt med mamma eller svigemor. Men på den ordinære ultralyden skal han være med og det vil han også :)

 

 

Her har pappaen vært med, både han og jeg så på det som en selvfølge. Jeg hadde blitt både sint og lei meg hvis han ikke hadde ønsket å være med. De andre kontrollene skjønner jeg at han ikke kan prioritere foran jobben alltid, men UL er jo noe spesielt da. Det er snakk om å bruket et par timer, èn gang i svangerskapet på å bli kjent med barnet sitt og å se at alt er bra. Jeg ville ha tatt en skikkelig prat med han og forklart hvordan du føler det hvis det er viktig for deg at han er med.

Hvis ikke samboeren min blir med så er det greit for meg egentlig, men syns han kan være med for sin egen del. For mange pappaer er det da det hele blir virkelig, hittil har de bare en hormonell kjæreste å forholde seg til og når de faktisk får se at det er noe inni der går det opp for dem at de faktisk skal bli pappa. Min samboer er hvertfall en som har oppfatningen "jeg tror det ikke før jeg får se det", og når magen min er like "flat" som vanlig tror jeg han trenger å få en bekreftelse på at det er noe inni der. Men for min egen del så gjør det ikke så mye å gå alene.

Annonse

Jeg hadde også blitt veldig skuffet og lei meg om han ikke ville være med... Jeg hadde virkelig tatt en prat med han og spurt hvorfor i alle dager han ikke vil prioritere dette..?

Alle på jobben hans vil jo skjønne at han ønsker å være med på dette?

Hadde skjønt det hvis du var på mange UL og at de ikke vil være med til jordmor og lege, det er helt ok, men hvis du kun skal på den ordinære UL så ville jeg virkelig hatt en god grunn for at han ikke skulle ha prioritert det... ! Har han ett viktig møte eller noe sånt, så går det jo an for deg å flytte timen?

Beklager hvis du blir lei deg når jeg sier dette, men jeg ble litt paff bare..

 

sambo min va med, og er med på alle timer hos jordmor :) har sagt han kan velge selv, men han vil visst være med så :) men han jobber ikke så langt unna dær vi har jordmor altså. Når det kommer til ul så hadde jeg nok vært sur om han ikke hadde blitt med, er litt stas med første møtet med baby syns jeg :) er jo trossallt hans barn også, tror nok jobben vil forstå at han blir borte pg av at han skal på ul!

På ordinær UL var gubben med i første svangerskap, og det regner jeg med at han vil denne gangen også. Det er jo da man får vite kjønnet (om man ønsker), og det er han nok MEGET interessert i... Jeg har hatt noen ekstra ultralyder, og da har han ikke vært med. Uproblematisk for min del. Men jeg ville nok blitt lei meg om han ikke ville være med på den ene ordinære en gang... Har ikke veldig mange argumenter, annet enn at "de fleste fedre blir da med"? :-) Lykke til!

PS - om dette er eneste ultralyder du skal ha, så er det jo en ganske viktig dag, da!!

Venter barn nr 6, og mannen har vært med hver gang. Det er nemlig en av pliktene man har som kommende far..hehe;) Mannen min opplever at det liksom blir mer virkelig hver gang..Rørende..-Og så må vi på cafe og feire etterpå,når alt er bra:)

Ja her har mannen min vært med på alle kontroller og ultralyder. Vi er da to om dette her:-)

 

Riktignok hatt et par samtaler hvor jeg har hatt behov for å få ut litt grums hvor han ikke ble med inn, men da har han ventet utenfor. Frivillig fra hans side altså.

 

Dette er vårt første, svært etterlengtede barn, så alt er nytt og spennende for oss begge.

 

Hadde prøvd å overtale mannen din til å bli med på den ordinære ultralyden i alle fall, tror han blir positivt overrasket når han får se sitt lille barn sprelle rundt inni der:-)

Mannen min var med på ordinær UL med første og blir med denne gangen og. Jeg vil anbefale mannen din på det sterkeste til å være med, virker som han kan ha litt godt av å se den lille, begynne å knytte seg til den. Vet han hva en UL vil si? Kanskje han har noen rare fantasier rundt hva det vil innebære. Ikke gi deg!

Annonse

Pga mulige komplikasjoner med førstemann hadde vi 7 UL -og mannen min var med på samtlige. Med andremann hadde vi 2 UL -pga de kunne ikke se hjertet skikkelig på den første. Denne gangen har vi hatt en UL fordi jeg ville sjekke at alt har vært greit før vi fortalte til alle rundt oss, og så skal vi på den ordinære på mandag igjen. Ialt blir det 11 UL, og mannen min har vært med på alle sammen... For oss har det vært en selvfølge. Hadde ikke orka å vært på UL og fått dårlige nyheter aleine!!

Samboeren min var med på begge UL'ene, det var ikke snakk om noe annet, hverken fra hans eller min side. Men han fikk ikke fri fra jobb, måtte ta ut avspasering. Og han har ikke angra et øyeblikk! Tror jammen han også satt med en tåre i øyekroken da vi fikk se lillingen.

Tak for masse tilbakemeldingar, og det var som eg frykta, at alle andre er med. Det er ikkje problem å "få" fri, han og faren driv eige firma i lag og styrer seg sjølv, men han vil altså heller vera på jobb. Der har han også vore dei siste 2 mnd mens eg har vore sengeliggande og spydd, har prøvd å spør om hjelp, men det har vore lite gehør å få. Kanskje eg bare burde bytta ut heile mannen?

Det høres i alle fall ut som om du bør ta en alvorlig prat med ham... Svangerskapet er en ting, men hva med når barnet kommer? Det er jo DA det virkelig blir tøft for de fleste, med skriking, nattevåk og bleieskift! Da er det viktig med en pappa som faktisk stiller opp, og ikke bruker jobben som unnskyldning for å la være!

 

Jeg skal på UL i morgen, alene. Samboeren min er bortreist, og jeg vil bare ha UL overstått, så jeg endret ikke timen. Det hører med til historien at jeg tok en privat UL (MED sambo) i uke 12 - uten den, vet jeg ikke om jeg hadde tort. En ting er jo at det er koselig å møte barnet sitt og blablabla. Det er det jo. MEN det aller viktigste i mine øyne, er faktisk muligheten for å få en tung beskjed. Det er DET jeg er mest redd for. Å være der, helt alene, og få høre at noe er alvorlig galt. Det skjer ikke så ofte, men det skjer. Det er jo en av hovedgrunnene til at vi tar UL, ikke for å sjekke kjønn og "møte barnet". Det er en medisinsk undersøkelse, ikke en kosetime. Har du fortalt det til ham?

Syns det høres merkelig ut med menn som ikke vil være med på ultralyd. Ønsker de ikke barnet? Vil de stille opp når det kommer til verden? Her har mannen ønsket å være med på alt av ultralyder og kontroller, han har stilt opp så godt det er mulig både i svangerskap og med barnestell. Dette er da noe han ønsker like mye som meg, og jeg trenger støtte. Tør nesten ikke gå på ultralyd alene i tilfelle noe uhyggelig blir oppdaget. Det er ikke for å få vite kjønn eller bli kjent med babyen nei, det er en medisinsk undersøkelse.

Eg har jo prøvd å prata med han, men han vil liksom ikkje høyra. Når eg sa at det kunne jo hende det var noko gale med ungen, så fekk eg bare til svar at det kunne jo ikkje han gjer noko med. Og eg bekymre meg jo litt til ungen kjem, for han kjem aldri til å skifte bleie eller trille barnevogn. Litt usikker på kva knappar eg skal trykka på hos han. Kanskje eg burde gå via foreldrene? Dei gler seg veldig til å bli besteforeldre, og det er jo dei som tydeligvis har gjort ein dårleg jobb i oppdragelsen på dette punktet.

Er veldig spent på om han kjem til å snu, eg har faktisk ikkje prata med han etterpå. og har ikkje tenk å gjer noko før han evt. ber om unnskyldning og teke initiativ sjøl til å bli med.

 

Min samboer har vært med på begge UL, på time hos jordmor og kontroll hos legen. Han spør iblant om han bør være med på enkelte ting, og er det noe som er relevant for han som feks. UL absolutt er - så er han med. Men når det bare var ekstra blodtrykkssjekk etc. ble han ikke med, for da er det jo ikke nødvendig. Særlig UL var en stor opplevelse for han, han var helt stum av beundring for den lille. Synes det er veldig viktig for pappans kontakt med barnet at han er litt "med" helt fra starten, han merker det jo ikke på samme måte som oss, så som noen skrev her, de tror det ikke helt før de ser det. Hadde blitt veldig lei meg hvis min sambo ikke var intressert i å se sitt barn for første gang...

Tror nok dette kun er et problem med ikke deltagelse på UL... Dette virker som en større greie og dere burde nok VIRKELIG få snakket ut om, avklare forventninger..... hvorfor i svarte skal ikke han skifte bleier og trille vogna??? Nei fy søren! Dere trenger å snakke sammen, ordentlig og sette av rikelig med tid :(

Sorry.. men jeg måtte bare si hva jeg mente..:( Stor klem til deg!!!

Ingenting å beklage, eg tåle såpass. Men han ser på svangerskapet omtrent som når kyrne skal kalva, at det liksom ikkje er så fantastisk.

Når det gjelder bleieskift og vogntrilling, så trengs vel ikkje det så masse mellom 23 på kvelden og 06 på morningen, og bare då han er her. Skal forsøka ein prat, men reaksjonen då pleie var at han kan flytta viss han er så fæl å bu med...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...