Gå til innhold

Jeg tør ikke bestille time til utredning... (Gode råd? Opp-moting eller alternative behandlinger?)


Anbefalte innlegg

Har snart gått to år siden jeg sluttet på pilla. 21 mndr faktisk!

 

Eggløsningen kom tilbake i april i år, 16 mndr etter pille slutt. Bidronninggele gjorde susen gitt! Men, nå begynner krøllet igjen, tror jeg. Lutealfasen svikta plutselig, så.. er det ikke det ene, så er det det andre!

 

Noe må vi gjøre skal det blir barn av det..men jeg er livredd!! Jeg er en person som oftere får oppfyllt mareritt enn drømmer, for å si det sånn, så jeg vet helt ærlig ikke om jeg tør å dra til gyn.

 

Kvinnet meg opp så godt jeg kunne for ett års tid siden og bestilte en time... Men så mista jeg jobben! Så avbestilte.....og det var sist jeg i det hele tatt tenkte så langt som å bli undersøkt.

 

Har smerter helt nede på venstre side, som begynte under mensen og er der enda. Typisk tegn på cyste, ettersom jeg forstår det. (ikke nødvendigvis, men med tanke på syklus-historikken min...)

 

Men nå begynner t.o.m. mannen å bli lei. Han har ikke stresset i det hele tatt, og tatt det veldig med ro. Han er ikke dum han mannen min, så han forstår jo såpass, at dette er ikke bra. Kanskje fordi jeg har sagt rett ut at jeg er jo regelrett ufruktbar av meg! :P (vi har veldig galgenhumor, heldigvis!)

 

Det plager meg ikke nevneverdig at det ikke har klaffet til nå.. Jeg har jo tross alt vært uten jobb en periode og det har vært myyyyye styr med jobben til gubben. Men...er på tide nå!

 

Nå føler jeg meg faktisk KLAR. 100% klar.

 

Meeeen så var det denne legeskrekken min da..dommedagstankene.

 

Noen som har gode ord?

 

Gode tips?

 

Prøvd alternative behandliger? Kosttilskudd? Urter?

 

Har vel gått ned en 8-9 kg til sammen i år, så har jo gjort litt! Orker bare ikke "slanke" meg, så det går litt treigt :) Også redd for at gyn./lege skal gnåle om vekta.. Har blitt fotfulgt nok p.g.a. det, selv om jeg er helt frisk ellers. (normalt blodtrykk, blodsukker, stoffskifte o.s.v) Har vel en..tja...15 kg for mye vil jeg si hvis jeg tar godt i, så det er ikke så gale. Har jo kommer meg 1/4 av veien :)

 

Oi, for et langt innlegg da! :o

 

Har ikke vært så aktiv her på "Slitere", p.g.a. manglede eggløsning o.s.v. Følte jeg hadde små problemer i forhold til andre og ikke var "ekte" prøver/sliter, siden vi teknisk sett ikke hadde noen prøverperioder de første 16 månedene. Men...det er vel kanskje slitsomt nok i segselv det.

 

Anyway. Godt å ha en annen gruppe enn "bli gravid". Var ei der inne i dag med tips til slitere: "Bruk el tester og ha sex annenhver dag.." Overfølsom er jeg, så kjente jeg fikk heeelt nok av det forumet nå. 90% er under 25 og blir gravide innen 9 pp. For all del! Heldiggriser!! Men...ja..dere forstår :)

 

PUH!

 

Takk til deg som orker å lese! :)

Fortsetter under...

Hei kjære deg!

 

Vet ikke om jeg kan betraktes som "sliter" da jeg har hatt relativt lett for å bli gravid...

Men, har akkurat hatt min 2.MA, og tenker å søke råd og evnt få en lettere utgave av utredning privat til spesialist.

Er så redd for ¨å måtte oppleve enda en MA, før man kan få hjelp, så tenker at dersom noe er galt må det være bra å få rede på det tidligst mulig....

Tenker at det samme må gjelde deg? :-)

Dersom syklus er koko, og "noe" forhindrer graviditet, må det være genialt å vite?...De fleste kan jo få hjelp på den ene eller andre måten, dersom man finner feil?

Har sett en del av innleggene dine her og der, men vet jo ikke hva du evnt har prøvd fra før?

Har du fått noe hjelp i det hele tatt?

Kan ikke kunnskap spare deg for å slites i lange drag?

Håper du fatter mot, å får den hjelpe du fortjener og trenger!!

S

Skjønner deg så godt!!

 

Las det samme innlegget jeg også. Hadde 100 kommentarer i hodet mitt, men kom frem til at det var ikke verdt å lage bråk..he he.

 

JA, det er skummelt å få vite ting du ikke vet. Men tenk.. Om 10år så oppdager du, på en eller annen måte, at om du hadde gjort noe nå så hadde du kunnet bli gravid. Bedre å hoppe i det enn å drite i det, om du skjønner. ;-) Er sånn jeg tenker når det gjelder meg selv.

Hadde mange negative tanker før utredningen. Var sikker på at alt var galt nedi der, men det viste seg at det var det ikke. Hadde en periode vondt i eggstokk området, men fant ut at det var en nerve i ryggen som låg i klem. Ingenting farlig. :)

 

Sender deg positive tanker!!! :)

Hei og takk for et innlegg som jeg delvis kunne skrevet selv :)) Har prøvd i to og et halvt år, så langt har det resultert i fint lite bortsett fra en SA i uke 11. Sliter med den samme legeskrekken som deg... og cirka like mye overvekt. Og jeg ble også provosert av det samme innlegget på Bli gravid. (Jøss, det visste vi ikke, liksom... :)

 

Da jeg ble gravid i februar hadde jeg faktisk gitt opp helt, var vel kanskje det som skulle til...? Men så gikk det ikke veien likevel.

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Selv begynner jeg å nærme meg en skummel grense. Og det hjelper jo selvsagt ikke.

 

Men vi takler det med en god dose humor her også, det nytter jo ikke å grave seg ned!

 

Klem til deg :)

Om du er for redd for å gå til legen - så dropp det. Og lev med alle spørsmålene og mangelen på svar som du vil ha ;-)

 

Mener ikke å være ekkel mot deg altså.

 

Jeg forstår godt din frustrasjon og redsel. For tenk om. Ja hva da.....tenk om da, hva er dette "om'et". Er det at du aldri skal bli gravid?

Ok, og så da, DERSOM det skulle vært tilfellet, ville det ikke vært bedre å funnet ut av det nå, enn om 5-10 år? Det finnes flere måter å bli mor på i 2010.

 

Sannsynligvis kan du nok bli mor, men kanskje trenger du litt hjelp for å få det til? OM du har cyster som blokker, vil du vel innerst inne fjerne dem om det betyr at du kan få baby? Kanskje er det endometriose du har, det kan jo fjernes og mange med endo blir gravide (jeg er eks på det), kanskje har du sånn pcos eller hvordan det staves.......og da trenger du kanskje litt hormonell hjelp?

 

Kanskje er det ikke hos deg "feilen" ligger heller?

 

Jeg var sliter i 2 år. Og da jeg endelig mannet meg opp til legen syns jeg faktisk det var litt godt jeg. Da kunne jeg stille mine millioner med spørsmål, få et svar på hvordan tingenes tilstand inni der var etc.

Bestill deg først time til gynekolog, en fastlege deretter. (evt faslege først som henviser deg, men da må du gjerne vente en god stund på time).

 

Tenk hvilken bør som slippes fra skuldrene dine da når du kan få noen svar!!!

Da vet du i alle fall hvilket utgangspunkt dere har og hvordan dere skal gå frem.

 

Det jeg nå skal si, er en skikkelig klisjè men likevel faktum, de aller aller aller fleste blir faktisk gravid en eller annen gang.

Dessverre finnes det alltid noen som er fryktelig uheldig, men om man skal krisemaksimere slik, bør man vel i grunn låse seg inne i tilfelle noen kjører over deg, for det kan også skje, og husk på å ha anti-skli matter i hele huset, for man kan ramle og slå hodet også...

 

Skjønner du?

 

Livet er sånn det er og blir litt sånn du vil ha det.

 

Nok psykobabbel herfra, men jeg håper du våger å bestille deg en time og komme i gang med prosessen.

 

Jeg ønsker deg lykke til på ferden mot baby (om du har orket å lese hit vel og merke...hehehe...jeg er en skravleberte;-))

 

 

Annonse

For øvrig ville jeg vurdert litt akupunktur - både for å løse opp litt spenninger i egen kropp, men vet også at flere går til dette med konkret ønske om å bli gravid.

 

Homeopater kan muligens også være noe?

 

Men som jeg skrev i min mil lange mail her, kom deg til en gynekolog først!!!

 

NÅ skal jeg gi meg....hehehehe

Hei Drømme :)

 

Jeg kan jo fortelle litt om mine erfaringer,da jeg har vært prøver / sliter i 3 år nå.

For ei tid!!

Det har vært oppover og nedover-humør hele veien , og jeg var til legen ca 10 ganger og ba han henvise meg , men han mente det var ingenting å stresse med,jeg måtte bare gi det tid. (ble altså ikke tatt seriøst!!!)

I februar i år fikk jeg endelig henvisning etter å ha tatt de nødvendige blodprøver / celleprøve osv hos legen. Jeg fikk time i september!!!

Men nå er det ikke så lenge igjen og jeg gleder meg!

I mellomtida har jeg vært skikkelig nede,vurderte å gå fra samboer da jeg følte at hele livet mitt bare var dritt.Har jo ingen å prate med om problemene,bortsett fra samboer,og han stresser ikke!!!

Har vel kommet meg noe ovenpå igjen og fikk time hos aku/zone(+ hun ser problemene uten å ha tatt i meg) .

Fikk liksom svar på mine mini problem og det at vi ikke blir gravide.

Hun sa f.eks at jeg hadde låsninger i bekken,noe som jeg kunne kjenne ved at jeg ble sliten om jeg satt mye,eller om jeg fikk mye. å det gjør jeg jo! :P

Så sa hun at jeg var veldig sur i kroppen - dvs kosthold - og der er jeg ikke flink i det hele tatt.

Så nå er jeg i full gang med å legge om å trappe ned på maten,og allerede etter ei uke kjenner jeg meg mye bedre :)

Fikk TR på lørdag- men jeg ble ikke lei meg liksom..

Jeg skal inn til hun akupunkturdama igjen på torsdag , og gleder meg masse...

Jeg har også håp om å bli kvitt migrenen min.

Fikk mange historier om jenter/damer hun hadde hjulpe med å bli gravide , og jeg tror på det det er derfor jeg prøver :)

Å når jeg endelig skal inn til gyn i sept (8) så skal jeg spør og grave og være forbanna,for denne ventetida var for drøy!

Vi har også vurdert privatklinikk - ivf , men vi skal vente til etter timen hos gyn , så får vi se.

Har god kontakt med den private klinikken og de svarer på alt jeg spør om og forteller meg alt jeg vil vite.. Eneste er at det er dyrt da... :/

Men hva gjør man ikke for en liten en?

 

Var jeg deg ville jeg bestilt time og få henvisning med en gang. Det er ventetid og tid for deg og vende deg til det. Ellers går du privat , noe dyrere men tror det er verdt det :)

 

Hvis du vil så gå til aku , undersøk først om de har erfaring og historier å fortelle. hun jeg går til er 59 og har holdt på med det i maaaaange år,så føler meg trygg da også.

hun er også veldig allsidig og har mange mulige behandlinger å gi meg,ikke bare nåler,men zoneterapi,varmakapsel,ultralyd,osv osv...

 

Jeg er 25 - å jeg syns jeg har venta vel lenge på å komme videre , for 3 år siden satt jeg å håpte at det gikk fort og at jeg var mamma innen 1- max 2 år...

 

men her sitter jeg,like forbanna tom i magen...

 

Men oppsummering :

 

Sjekk hvordan du er i kroppen (base/sur) -jeg kan sende deg ei liste over mat som du blir sur av,og hva base-mat er)

Ta kontakt med lege og utredning

Finn en aku/andre behandlingsmuligheter som er litt alternativt

MAS på dem du får kontakt med.

 

Hjelp skal du ha og hjelp skal du få¨:)

 

Om du vil ha kontakt utenom Bim , så kan du få nr mitt (smse meg) eller mail? :)

Tuuusen takk alle sammen for gode ord og god pepp.

 

Selvfølgelig, så har jo dere rett, hele gjengen!! Hehe..

 

Har en sånn indre "kriger" i meg, som alltid er klar til kamp... har ikke så gode erfaringer i livet, så det preger en jo ekstra i en så sårbar stilling som å være barnløs..ufrivillig!

 

Vuderer å vise innlegget mitt til mannen..Han er jo blitt utålmodig han også, stakkars. Kanskje han klarer å lokke meg :) Forhandle frem en tannlegetime med følge hvis jeg går til gyn :P (har syyyk tannlegeskrekk!)

 

Igjen..tusen takk for alle råd og tips og tanker. Av og til trenger en en liten push, og da er det veeeldig godt å ha disse sidene, men mange flotte damer som forstår :)

 

Har privat gyn. her som alle snakker veldig varmt om, inkl. ei venninne som har pcos (og er høygravid!!). Så...kanksje jeg kan lokke henne til å følge meg? Hihi...til venterommet hvertfall :P

 

Har ei som driver med akupunktur i området her, som jeg vet om flere som har gått til. Men blir jo penger av sånn, hvis en skal gå å betale 400 kr en gang og to i uka, plutselig...liten pris og betale, men...har jo ingen garanti for at det blir baby av det...

 

Får komme meg til gyn først tror jeg..sjekke tilstanden. Hatt cyste i magen tidligere, den var riktignok ikke på eggstokkene (som var helt fine da jeg var 19), men...vet jo aldri hva denne kroppen finner på...på innsiden...på egenhånd.... *baaah*

 

Alt jeg ønsker er å få oppfyllt éeeen liten drøm i løpet av livet mitt.....få bli mamma <3

Like gal i skrivinga som meg du, Skaubinna! :P Må begrense meg heeele tiden her inne! Kunne skrivd sikker flere sider! Haha!

 

Og du skrev ingenting som jeg tok til meg på feil måte i det hele tatt :)

 

Og ja...jeg skal komme meg til gyn!! VIL HA BABY!!

Tror nok både akupunktur og soneterapi kan hjelpe. Jeg har selv tenkt i ca ett år at jeg må bestille meg time hos noe sånt, men så får jeg aldri ut fingern, tenker at jeg kan ringe i morgen, at jeg må vente til jeg har fått lønn osv. Så jeg vet hvordan det er å utsette ting. Og så tenker jeg at jeg ikke orker akkurat nå, tenk om jeg begynner å grine når jeg skal snakke med henne under behandlingen, osv.

Men: Du MÅ bestille deg time hos gynekolog. Hvis du har sperre for å få gjort det, kan du ikke be mannen din ringe og bestille time for deg? Og bli med deg? Enten han, eller ei venninne el noen andre du stoler på. Hvis noe er galt, kan de hjelpe deg, og hvis alt ser bra ut (som er mest sannsynlig) blir du beroliget. Så kan du heller ta alternative ting i tillegg, men gynekolog er påkrevet etter så lang tid, synes jeg.

Hvis dere trenger ivf, er det jo bare å sette i gang, og plutselig er du kanskje gravid. Jeg kjenner mange som har fått god hjelp til å bli gravide.

Lykke til, og de beste ønsker fra meg, som også prøver og prøver. (Men har vært hos gyn ;) (selv om jeg grudde meg)

hei!

 

syns det høres merkelig at det gikk så lang tid før du fikk menstruasjon tilbake etter pillestopp...

kom den tilbake i forbindelse med vektnedgang???

da kan det være ekstra lurt å bestille en time hos gynekolog, vektnedgang vil alltid hjelpe på fruktbarhet, om du er overvektig...

Jeg har PCOS og måtte ned 15 kg, før syklusen min ble jevn...

Alltid bedre å vite hvorfor ting ikke klaffer, kontra å gå rundt å gnages av det i lang tid;)

Bestill deg en time og kom igang, ting tar tid om det skulle være noe som må behandles...

Lykke til;)

Annonse

Hei alle dere koselige damer!! Hadde helt glemt ut tråden min, jeg. Hehehe.

 

Har ikke bestilt time enda. Men gubben hintet litt om at kanskje vi bare skulle vente litt med hele greiene..mye som har foregått rundt oss i det siste. Altfor mye!

 

Så, vi bare tar det som det kommer litt til. Føler meg ikke så stressa heller. Utrolig hva litt nærhet og åpenhet kan lege sår, gitt :) *forelska*

 

Tar daglige doser med div. nå, så får vi se.

 

Tror ikke jeg "lider" av noe. Man vet jo aldri..så klart. Men du som lurte oppi her, så kom eggløsningen tilbake da jeg tok trippel-kur med bidronninggele et par mndr. Har vært litt uregelmessig og tullete hele syklusen, men har hatt bekreftet eggløsning frem til nå så. (temper daglig)

 

Dessuten begynner ting og roe seg nå, og ting ordner seg endelig! Har hatt utrolig mye stress de siste årene, så det har nok ihvertfall ikke hjulpet! Men..nå blir det mere tid til kos og kjærlighet!! <3

Hei :)

Ser det er en stund siden du skrev dette innlegget, men ville likevel bare si deg det at jeg har nettopp unnagjort utredningen.

 

Jeg har tatt det hos en privat gynekolog (kvinnelig) og er veldig fornøyd med henne. Hun tok seg veldig god tid, og hun er spesialisert innenfor barnløshet. Så jeg vil råde deg til å lete litt etter en i nærområdet ditt.

 

Ja, det er litt dyrere, men du får veldig raskt time, og de tar seg bedre tid til deg.

 

Hadde gruet meg lenge til å gå gjennom dette, men når man først er der, så går det som en lek. Å det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si.

 

Men uansett hva du velger, LYKKE til, så håper jeg det ordner seg for deg:)

Hei;

 

Eg har ikkje dei same erfaringane som deg, men synest likevel eg kvalifiserar som "slitar". Blir veldig lett gravid eg, men eg mistar. Har mista no 3 gangar på 8 månader. No har eg fått time til utredning om 1 mnd. Er dritredd. Og eg føler som deg: Noke er sikkert galt der nede. Men eg føler at eg blir GAL viss eg ikkje går gjennom det. Då kjem eg jo meg ikkje vidare. Og eg føler at etter min siste MA, med narkose og utskraping, så må eg klare ein utredning..........men kvir meg. MASSE!

 

Mitt råd til deg er å kaste deg uti det. Bestill time og møt opp! Sjølv kor redd du er. OG: TA MANNEN DIN MED DEG! Han kan jo støtte deg.

 

(Eg skal ikkje ta med meg min mann denne gangen. Han er veldig fin å ha, men eg trur han har sett nok blod hos meg no. Han treng litt pause han og.)

 

Lykke til, kjære deg!!!!!! Og det kan godt hende eg høyrest litt tøffare ut enn eg er, men det er berre for å psyke meg sjølv opp

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...