Premature rier, fikk oss en skikkelig støkk (litt langt)

[Anonym bruker]

På lørdag i 10.30-tida begynte plutselig kynnerene å bli vonde. Det kjentes ut som sterke menssmerter. Jeg så på mannen og han på meg, og vi var ikke riktig sikre på hva dette var. Vi fant ut at vi skulle vente å se hvordan det utviklet seg, og etter å ha ligget/stått/gått i 3 timer, og riene kom med 5 min mellomrom og varte i 1-1/2 min, så fant vi ut at vi tok en telefon til jordmor. Jordmor sa at det kunne være 1 av 3 ting, og at vi skulle ringe på føden. Da vi ringte føden, fikk vi beskjed om å komme inn med en gang for en sjekk. Jeg har aldri sett mannen gråte, men da kom det noen tårer. Han ble skikkelig bekymret, og stresset for å få meg avgårde. Jeg sa at vi ikke måtte stresse, og fikk roet situasjonen. Av en eller annen grunn hadde jeg pakket sykehusbagen tidligere denne uka, og ga bare mannen beskjed om å ta med den. Vi dro avgårde, og ble sendt rett på et rom da vi kom fram. Hjerterytmen til jenta vår var fin, men jeg hadde vondt, og det ville ikke gi seg. Etter å ha blitt undersøkt av legen, så var livmorhalsen litt kortere enn han kunne ønske seg, men det kunne være at jeg hadde kort hals, ikke at riene hadde begynt å åpne den. Jenta i magen var frisk som en fisk, og legen bestemte at vi skulle prøve med en pille for å roe meg og livmora. Varme omslag på den vonde hofta, litt mat, og hvile så ut til å gjøre underverker, og jeg hadde ikke hatt rier på nærmere enn time. 17.45 kunne vi reise hjem igjen fra sykehuset. Vi var veldig lettet begge to, men fikk oss en skikkelig støkk. Jeg er bare 30 uker på vei, så det hele kom litt tidligere enn ventet for å si det mildt. I dag skal vi tilbake for å få andre og siste dose med lungemodning. Så har hun fått full behandling, selv om vi håper hun nå velger å bli inne i allefall til uke 37.

 

Er det noen her inne som har erfaring med premature rier. Er det nå stor sannsynlighet for at jeg føder før termin? Jordmora vår svarte så fint at "vi får håpe hun venter et par uker i allefall". Legen på sykehuset ga meg husarbeidforbud, og mente nok at det skyltes stress. I og med at de ikke kunne påvise noe galt hverken med meg eller den lille. Vi fikk samtidig beskjed om å senke terskelen for å ringe om det skjedde igjen. Oppskriften var følgende: legg deg ned å slapp av, pust, om riene ikke går over i løpet av en time, ringer dere å kommer rett hit. Blir bekymret her. Hadde ikke ventet rier før om tidligst to måneder til...

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Jeg vet ikke så mye om premature rier, jeg begynte med vannavgang i uke 23 og kjenner godt til det å få seg en støkk. men en ting vet jeg nå som jeg ikke visste da; det går bra! I uke 30 er babyen stor og sterk og trenger kanskje ikke engang luftveisbehandling! Nå har du jo fått lungemodning nr. 2 og da er mye gjort. Dette går nok bra selv om du skulle føde nå. Men bli liggende mest mulig og ta livet med ro. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med premature rier, men jeg fikk barn i uke 28. Du er jo allerede i uke 30:-)

Veldig mye er gjort hvir hun er inne bare en eller to uker til. Hvis hun er frisk som en fisk, har du bare gode utgangspunkt.

Men du kan jo fremdeles gå til termin, premature rier trenger ikke være farlig eller bety mer enn at du trengte hvile. Ligg mest mulig, få litt frisk luft, ta varme bad og slaaaaapp av:-) Få mannen til å varte deg skikkelig opp. Føder du snart går det nok helt fint, blir hun inne lengre er det enda finere.

Lykke til, dette går bra.

[Anonym bruker]

Din historie er helt lik som min. Tror kynnerene begynte å bli ubehagelige rundt uke 28. Var inn og ut fra føden for å måle livmorhals , den var ca 2.5 cm første gang jeg var inne. De sa det samme til meg som deg. Var innom flere ganger pga kraftige kynnere. I uke 32 var jeg innom igjen, da var vel l.h på 2.3 cm, men alt var bra med oss begge to. Akkurat en uke etter fødet jeg. Ingen vet hvorfor det skjedde.