Mitt svangerskap frem til nå.

[Anonym bruker]

Tidlig i mai tok jeg en gravidtetstest, da min mens var 3 dager forsinket og det var veldig uvanlig for meg. Jeg hadde slutta på p-pillen, fordi vi ville gjerne ha en baby.

Testen var positiv, og vi blei litt skremte, men glade:)

etter et par dager kom kvalmen sigende. Jeg blei sykemeldt, p. Ga den intense kvalmen og jeg var sliten og trøtt hele dagen.

Tiden gikk og jeg blei bare dårligere og dårligere.

I løpet av en dag spiste jeg ikke mer enn noen få salte potetskruer, og kanskje en bit eller to av et eple. Jeg drakk stort sett vann.

Jeg lå rett ut enten i senga eller på sofaen hele dagen.

Følte meg helt forferdelig og hjelpesløs.

Det var ikke sånn jeg ville at mitt første svangerskap skulle være, og jeg begynte og lure på om det var sånn som dette jeg skulle ha det resten av svangerskapet. Dette ville jeg ALDRI gå igjennom en gang til, jeg blei så deprimert at jeg innimellom lurte på om jeg i det hele tatt orket dette mer. Jeg har aldri hvert så kvalm i hele mitt liv!

Jeg var ca 5-6 uker på vei, og hver dag føltes som en evighet.

 

Etter ca tre uker Var jeg på kontroll hos legen og han så hvor blek og dårlig jeg var. Han ga meg resept på tabl. Phenergan, som skulle hjelpe på kvalmen og øke matlysten. For jeg spiste fortsatt nesten ingenting.

Jeg skulle prøve disse tabl. En uke. Hvis ikke dette hjalp. Skulle jeg ringe. En uke gikk og jeg var like dårlig.

Jeg ringte legen min, som ringte sykehuset. Og jeg blei lagt inn samme dag, for hyperremesis og å få intravenøst. Jeg var på sykehuset en natt og to ettermiddager med slange i armen. På denne tiden gikk jeg ned 7 kg. Dette var i uke ni.

Dette hjalp meg og få litt mer energi og etter hvert begynte jeg som smått og spise igjen. Det var vanskelig, trodde aldri jeg skulle klare og få i meg mat igjen på et tidspunkt, men det gikk til slutt:)

 

Rundt 12./13. Uke begynte kvalmen og avta, og jeg var veldig klar for og begynne og jobbe igjen! Jeg var sykemeldt en liten stund til så jeg var helt sikker på og være klar for og jobbe, da jeg har en jobb der man står og går på betonggulv hele dagen 9-11 timer om dagen.

Så endelig begynte jeg på jobb. Jobba i ca. En uke. Så var smertene for store, jeg hadde fått bekkenløsning!!

Jeg blei sykemeldt på nytt! Og legen sier at jeg ikke kommer tilbake på jobb igjen for barnet er født.

Nå ligger jeg her i uke 22. Med vondt i hofter og rygg.

Den lille jenta i magen sparker og sparker, og jeg har fått UL termin på julaften:) jeg har klart meg fint til tross all motgang. Dette aller mest på grunn av den fantastiske samboeren jeg har, som var kommet med frokost på senga hver dag. Håper dette var interresant for noen.

Og hvis du har lest så langt som dette, så må det være en grunn til det:) håper å få lese dere andres historie.

 

 

[LengeSidenSist]

Kjenner meg så igjen..for ettpar uker siden burde vel kanskje jeg også vært på sykehus, men utsatte det og greide meg på ett vis.

Det er grusomt å ha det slik. Uke etter uke, og dagene går ufattelig seint.

 

En leser om at det skal gi seg i uke 12. Nå er jeg i uke 9+3 eller 13, ikke sikker enda. Men er kvalm, svimmel, hodepine og ufattelig trøtt. Sliter litt med samvittighet ovenfor familien, for jeg greier ikke stort før jeg vil gå i gulvet.

 

Forventer bekkenløsning da jeg har hatt dette før x2, og sleit med det noen år etterpå, men sis var det tvillinger skal det sies, noe jeg tipper også denne gang..

 

Lykke til videre. Vi får trøste oss med at det er flere som oss og at det er en overgang, selv om det virker uendelig lenge til vi blir oss selv igjen =)