Klarer dere som er kort på vei å glede dere ordentlig og ikke la redselen for spontanabort ta helt overhånd?

[aprilbaby_2011]

 

Jeg klarer ikke det, jeg.. :-( Er så redd hele tiden, og har det ikke særlig godt om dagen. Noen som vil gi meg oppskriften på hvordan man senker skuldrene.. Er bare 4 +2, og føler at dette er så usikkert. Men vi har vel oddsen på vår side i forhold til SA?

[Bompi83]

Jeg klarer ikke glede meg helt... Er 6+3 idag, men har at litt brunlig utflod siden igår. Må komme meg til innvending UL imorgen og sjekke. Oddsen for SA er jo ikke stor, men noen må dessverre være på feil side av statistikken. Håper det ikke er meg denne gang...

 

Krysser fingrene for deg :-) Masse lykke til

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Jeg kan heller ikke glede meg helt enda.. Analyserer hver minste forandring og tenker det værste med en gang. Det er vel ca 15% sjanse for SA og det er jo ikke mye sånn sett.. Håper spiren min sitter der den skal og er frisk og rask :-) Jeg hadde brunlig utflod i mitt forrige svangerskap og alt var bra med nurket så det kan være helt normalt. Lykke til på ul

[Mamma 2011 og 2012]

Huff, nei. jeg er 5+4 i dag, og klarer ikke slappe av enda. føler ikke at jeg har odsene mod meg, da jeg allerede har hatt to sa i år. begge rundt uke 6. klarer derfor ikke senke skuldrene før jeg er kommet lengre en det. venter derfor også med å bestille tidlig ultralyd til jeg er kommet til uke 7/8, bare for å være sikker på at det vil være et bankende hjerte der.

 

men lykke til til oss alle. vi fortjener at atl går greit.

 

klem.

[2 gutter og 1 jente]

hei hei, har nok ingen oppskrift, men jeg er nå gravid med nummer 3, og jeg har ikke tenkt stort på sjangsen for å miste noen av gangene. er nå 10-11 uker på¨vei. Jeg tenker bare at jeg må glede meg over at jeg er så heldig som kan få lage så fine unger jeg.

[me5]

jeg er også så heldig å venter på nr 3!!!!! Og ikke hatt noen aborter.... men jeg merker at når jeg er her inne blir jeg mer nervøs... likwsom masse fokus på det!!!!!

 

Hva betyr sa????

[Mamma til tre?]

Er kommet til 5+4, er langt mer avslappet enn sist. Etter MA i første svangerskap så ga ikke frykten seg før lille k lå i armene mine. Nå ha jeg henne og er super lykkelig, blir det en til et det super bonus. Har slått meg til ro med det barnet jeg har. Etter MA i 2006 (etter 10 månder med prøving), for så først å blir gravid igjen i 2008. Så regner man seg som heldig når man blir gravid igjen. Gleder meg over å være gravid men jeg stresser ikke, jeg er mamma til verdens søteste jente. Vi har slått oss til ro med at vi kanskje bare fikk ett barn, så vår lille spire er bare til glede:)

[Tøvsjura]

Jeg er en av de som ikke klarer å slappe av helt nå i beg. av dette sv.skapet. Jeg hadde aldri disse tankene med nr.1 og nr.2, men da jeg ble gravid med nr.3 for noen måneder siden meldte tanken seg, dessverre endte det nettopp i en ufrivillig abort den gangen og det har resultert i at jeg ikke klarer å glede meg ordentlig denne gangen selv om magefølelsen min er ekstremt god denne gangen ift forrige gang hvor mistanken om at noe var galt stadig dukket opp i tankene mine.

 

Jeg håper og tror at det går bra denne gangen, tross alt er jo sjansene for en ny abort minimale etter en tidligere abort, og jeg har jo to friske svangerskap bak meg :-)

[skiberta]

Jeg føler ikke jeg kan tillate meg å glede meg enda. Er 6+4. Men samtidig er det jo så liten sjangse for at noe skal skje! Jeg var på innvendig UL forrige uke (pga blødning og brun utflod) og så hjerte banke, da sa legen det er 90% sjangse for å føde et friskt barn. Det er jo gode odds! Likevel er jeg redd for å glede meg og å få høye forventninger, redd for å bli skuffet.

Tror egentlig det beste er å senke skuldrene men det er lettere sagt enn gjort!

[magica fra tryll]

Synes det er trist at det er så mye frykt her inne:( En tidlig spontanabort er jo kroppens egen måte å ordne opp i noe som er veldig galt. Det er heller ikke så vanlig som en kan få inntrykk av her inne. Trist å se folk juble inne på "Bli gravid" for så å bekymre seg i 12 uker her inne...(Skjønner det er vanskelig for de som har mistet flere ganger!!) Hilsen meg fra 2.trimester.

[Mia29]

Jeg har gledet meg masse hele tiden både denne gangen og forrige gang. Jeg er veldig klar over at jeg jo kan miste. Men jeg tenker litt sånn at dersom det skjer så er vel det meningen og så er det bare å prøve på nytt igjen. Ikke så gøy med ny runde kvalme, men holder nok ut. Jeg vet ikke om det finnes noen oppskrift, men det gjelder vel å klare å gi rom for begge deler. Det er naturlig å frykte at det går galt, men samtidig må man kunne glede seg over at det gror i magen. Jeg har fortalt det til mange allerede selv om det ikke er 12 uker. Hadde det ikke vært fordi jeg vil strikke blått teppe hvis det blir gutt hadde jeg nok begynnt å strikke baby-teppe for lengst.

 

Joda, noen av oss kommer kanskje til å miste, men veldig mange av oss kommer også til å bevege seg over i 2-trimester. Så inntil det motsatte er bevist gleder jeg meg over barnet i magen. )

 

 

[vefue]

Hei

Jeg klarer heller ikke å glede meg. Eller jeg gleder meg masse og er overlykkelig, men tør ikke vise det om dere kjønner. Holder igjen gleden for frykten for å miste er der, som en liten engel og djevel på hver side... hver gang jeg gleder meg kommer tanken om å miste... er 4+1 mannen er lykkelig han og sier tenk at vi er gravid!!! føler meg som en gledesdreper for jeg sier da, nå ja, ikke sikkert det blir noe av for det om testene var positive.... Kansje jeg er redd for å skuffe ham om vi mister... Tar meg selv i å glede meg i det ene øyeblikket for så å grue meg til det som kan skje....

[Pingo80]

Jeg klarer ikke å glede meg... Venter nr. 3, og er 6+6. Hadde en MA for fire år siden i 7. uke, og er redd det vil skje igjen, derfor virker det som om jeg har stengt av følelsene.

Er søkt inn på tidlig UL for å kunne slå meg til ro. Merker godt på kroppen at nervene preger meg. Hadde 135/78 i blodtrykk hos legen denne uken, IKKE bra.

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Jeg er overlykkelig gravid - tok en test på torsdag på syklusdag 24 - altså 3+2, som viste positivt!!!! I dag tok jeg en CB digital som viste; Gravid 1-2 )))))))))))

 

Jeg har dessverre mistet 4 ganger på halvannet år, 2 MA og 2SA. Første gang jeg mistet i MA var jeg 12 uker på vei med tvillinger, så mistet jeg en liten spire i MA i uke 10, deretter 2 ganger SA, begge i uke 5 og nå er jeg gravid igjen(!!!), jippiiiiii - og jeg er positivt innstilt inntil det motsatte er bevist!!!

 

Håper selvsagt at det går bra denne gangen, vil jo så gjerne ha nr 2 ))

Enten så går det bra eller så gjør det ikke det, vi kan ikke gjøre noe til eller fra allikevel!! Så da er det bedre å være positiv og glede seg over graviditeten og svangerskapet og gjøre det beste ut av det

 

Man må vel finne sin "greie" når det gjelder dette her, men jeg anbefaler å prøve å senke skuldrene og la hormonene løpe fritt i systemet - det gagner den lille spiren mer enn vi tror

 

Lykke til da, håper at dere greier å slappe av og nyte den fantastiske tanken det er å ha ett stort-lite mirakel i magen - den lille spiren fortjener litt positive tanker synes nå jeg

 

Stoooooor trøsteklem til dere alle sammen - for jeg vet nøyaktig hva dere går igjennom, da jeg har vært der selv.... men denne gangen gjelder det POSITIVITET, hehe )))))))

 

[LillaGorilla♥♥]

Akkurat nå sliter jeg litt med det ja. Mistet i SA i mai, og torsdag og fredag var det litt blod på papiret, på samme måte som det startet sist. Det har stoppet opp da, men jeg er redd for MA.

Så jeg skal på tidlig ul om en 14 dagers tid for å se hva som foregår, inntil da har jeg problemer med å tenke på det hele..

[sarahmor]

Forstår deg veldig godt, er fremdeles redd jeg, og jeg er i 2 trimester, umulig å slappe av:( Men nå er det d ma som skremmer vettet av meg,mer enn sa, er så mange her inne som skriver om de;o( Men sansynligheten for at ting går bra er mye større enn for at noe går galt, må trøste oss med det.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Bestemte med når jeg gikk gravid med tulle 1 att jeg bare skulle tenke positivt. Koste seg med begge tullene når de lå i mangen skal gjøre det nå også =0)

[Ella_Bella_Snupperella]

Kan ikke si meg mere enig Magika fra Tryll! Synes det blir overveldende mye frykt her inne! Titter innom kun fordi jeg er i 1. Tri og leser litt her og der men synes jeg ofte ikke passer inn her. Alle skal få lov å frykte eller glede seg så mye de bare vil og for min del kan de som har opplevd sa/ma nevne det det de vil. Har likevel på følelsen at det er mange som gleder seg (slik som meg) som ofte la vær å delta i dette forumet fordi det er så mye negativitet! Da blir det jo seendes ut at det er overvekt av de som mister eller har komplikasjoner enn at de i realiteten er i sterkt mindretall! Jeg har ikke noen svar på hvordan dette skulle løses - kan heller ikke bare si til dere som bekymrer dere at dere skal bare la vær å tenke på det - er det dummeste jeg hører fra folk når det er noe jeg bekymrer om noe! Det som hjelper meg ofte er å skrive ned hva er det faktisk (i detalj) jeg bekymrer meg over. Ofte er det slik at vi gå med en ullen fryktfølelse i magen men har ikke satt ord på hva den konkret dreier seg om. For meg hjelper det å vite det, for så å gå ut og finne en løsning, forklaring, trøst el. Et forum kan være til stor hjelp for å lufte og dermed konkretisere frykten, men du kan også bli påvirket av tonen eller svarene du får her inne! Vi vet ingen hvem som står bak svarene de gir og hvilken kunnskap eller erfaring de har! Det finnes derimot mange mange gode bøker, infonettsider for ikke å snakke om fagfolk som jordmødre og leger som ofte villig svarer på spørsmål til oss gravide bekyrmrere!!! Ikke la dere knekke av frykten - den kan være sunn dersom det er noe virkelig galt fatt, men den tar også fra dere gleden av å være gravid!!! Jeg vet at det er nok fordi dere er nettopp så glad for at dere er gravid at dere frykter å miste spiren, men jeg har valgt å være glad... Skjer det at jeg skulle miste frøet, er det likevel ingenting jeg kunne gjort annerledes og ingenting jeg kan gjøre for å forhindre det! Derfor velger jeg å kose meg med tanken om den voksende klumpen nederst i magen som tilslutt blir en like vakker baby som den jeg allerede fikk for 1.5 år siden! Og det gir et smil om munnen og en varme i hjerteroten selv i den verste kvalmen og trøttheten!! Stryk dere på magen og send frøet en kjærlighetstanke - den vokser den godt på!

[Ella_Bella_Snupperella]

Og forresten så er jeg litt sta av meg... I første svangerskap var jeg til første kontroll hos legen og i løpet av konsultasjonen fikk høre at " ja men selv om du nå er gravid, skal du ikke glede deg for mye over det - du har fortsatt lenge igjen av 1. Trimester og du vet at du kan jo miste det vettu!" Jeg ble helt paff jeg... Helt fullstendig målløs! Unødvendig å si at jeg aldri gikk tilbake til henne mer, men jeg gikk også ut fra kontoret med en slik fanden heller følelse at jammen skal jeg glede meg så mye jeg bare vil!!! Også gjorde jeg det! Og det var gøy! Alle rundt meg kommenterte at jeg var virkelig en sprudlende gravid, og slik skulle de også være en gang! Svangerskapet seilte forbi i en dus av lykke og kjærlighet og jeg ofret ikke et lite sekund engang til den dumme legen sin oppfordring om å ikke glede seg så tidlig!

[Fleur Delacour]

Har lest at dei fleste spontanabortane skjer rundt dei dagane ein eigentleg skulle hatt mensen, så ein eigentleg ikkje merker forskjellen og trur ein berre fekk mensen likevel. Så oddsen er nok lav ja! Sjølv føler eg verken frykt eller ekstrem glede, det går nok ikkje heilt opp for meg før eg enten høyrer hjartelyden, eller ser at magen veks, eller at me forteller det til omverdenen!

[Carina har to små gull]

Nei, jeg klarer overhodet ikke å glede meg enda. Prøver å skyve det hele bort enkelte ganger. Er bare 6+0 idag og kjenner jeg bekymrer meg konstant. Går å kjenner ettter symptomer hele tiden, og jeg kan vel si at jeg ikke kjenner stort. Hadde litt ømme pupper i forrige uke, men de er normale nå føles det ut som. Skal på tidlig ul i neste uke.

Har opplevd en dødfødsel i uke 19 og en MA i uke 8 så syntes det er vanskelig å slappe av.

[*Emilie*]

Jeg prøver så godt jeg kan å nyte første trimester, selv om det er en viss sjanse for at det kan gå galt. Det er jo ikke så mye jeg får gjort fra eller til. De aller fleste SA mener jeg å ha hørt at skjer før man i det hele tatt vet at man er gravide.

 

Hentet fra infotråden om 1. tri:

Hvor ofte går det bra:

5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra

9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra*

 

Prøv å tenk på alt det vidunderlige som skjer i kroppen din akkurat nå. Er det ikke litt trist å måtte tenke tilbake på 1. trimester som en lang bekymringsperiode, når du sitter med verdens nydligste lille baby i armene dine?

[Lillefisk]

Jeg slapper igrunn av selvom jeg vet at sjansen for å miste er der. Jeg var mye mer urolig med nr 1 men siden det gikk fint med han så håper og tror jeg det skal gå fint med nestemann også :-)

 

Saken er den at det ikke nytter å bekymre seg, skjer det noe så skjer det uansett! Ikke vits å tenke på det. Men selvfølgelig- den store lykkefølelsen venter jeg med å ta frem før jeg ser babyen på ultralyd i uke 18-19--er vel først da det virkelig kommer til å gå opp for meg at jeg skal bli mamma til enda en liten en :-)