Trenger sårt litt tilbakemelding på ting og tang...

[Celeste85]

Jeg er har ei jente som ble født 13 mai.

Kunne gjerne tenke meg å snakke med andre som fikk barn rundt den tiden i forhold til utvikling o.l.

Synes jeg bekymrer mg mer enn jeg gleder meg over dette så jeg bare lurer på hvordan dere andre har det på godt og vondt:)

På torsdag begynte hun plutselig bli redd for å sitte i fanget på fremmede f. eks. Noen som har opplevd lignende?

Har ikke blitt noen rutiner på verken soving eller spising heller.

Trenger noen betryggende ord:)

Ellers elsker jeg henne over alt i på denne jord:)

[Mai-mamma]

hei.

jeg har en gutt som ble født 15 mai, men født 7 uker for tidlig så med utvikling kommer han til å henge godt etter det første året eller to, iallfall det jeg har fått beskjed om. men kjenner jeg bekymrer meg mye over dette jeg også, så noen å dele erfaringer og lignende meg hadde vært deilig

er det første barnet ditt også?

gutten min er nok ikke redd fremmede, enda.. men det kommer nok på et stadie på alle barn..

vi var veldig flink for en mnd siden med legging om kvelden og med spising (flaskebarn så vet hvor mye han får i seg til hvert måltid), men nå har det sklidd veldig ut igjen...

men vet om mange som ikke begynner med noen rutiner i det hele tatt for de er mange mnd, så det tror jeg ikke du skal bekymre deg over..

men håper da du får sove litt om natten? hvis ikke blir det nok enda mer bekymringer. for jeg merker at de nettene han sover lite, og jeg er trøtt dagen etterpå, så tenker jeg MYE mer...

 

var ikke mye betryggende ord her ser jeg, men.. hehe..

men håper du klarer å kose deg litt innimellom?

 

 

[gulterkult]

jeg fødte også i mai og har hatt mange bekymringer, men det tror jeg er ganske vanlig.

syns det har vært kjempetøft til tider, grått masse jeg!!!

 

merker det spesielt ved lite søvn, så prøv å sov når ungen sover, det hjelper masse!

Min bruker å få pupp når han våkner, så leker vi litt osv før jeg tilbyr mer pupp etter ca 2timer. Da legger jeg han igjen. Har to lange soveøkter på dagen, prøver å legge han rundt 19 og det fungerer ENDELIG!!!!

De blir mer oppmerksomme for ting rundt seg nå, så det er ikke rart om fremmede kan virke skumle. Blir mer vàr for lyder også merker jeg.

 

Prøv å skyve bort negative tanker og kooooos deg, de vokser jo så fort!

 

[Formerly known as Tina]

Jenta mi er født i mars men det er jo ikke så lenge siden hun var i den alderen:-) Vi hadde en periode på litt under 2 mnd (fra ca 2-4mnders alderen) hvor hun fikk panikk hver gang besteforeldre, tanter, onkler, oldeforeldre osv holdt henne eller så på henne. Ingen andre enn jeg kunne skifte bleie på henne eller kle på henne. Vi fant ut, sammen med min mamma, at hun trengte å få observere litt før folk gikk bort og tok henne. Det hjalp veldig. Hun fikk sitte på fanget mitt så lenge hun trengte og så gikk det forholdsvis greit etter det. Hun var hele tiden litt skeptisk, men fikk ikke alltid panikk. Plutselig (!!!!) en dag gikk det over. det snudde helt på dagen. Hun er fortsatt litt skeptisk, men det er en egenskap jeg liker.-) Hun lar folk få holde henne og dulle med henne.

 

Vi fikk faste rutiner da hun var 3 mnd. Jeg slet veldig med det før den tid, men etter at hun fikk 3mnd vaksinen gikk alt bra. Hun bruker fortsatt gjerne 1 time på å sovne, men slik er det jo for voksne også:-)

 

Vi har fortsatt ikke noen rutiner på ammingen, men jeg ser ikke helt poenget med det. Det eneste måltidet hun har er kveldsgrøt og det har vi alltid mellom 18-19. Vi legger henne hver kveld mellom kl 19-20. Bortsett fra det, styrer hun sitt eget løp.

 

Alle barn blir redde av og til. De vil jo aller helst være med snille, gode mamma som alltid er der:-) Skjønner godt at de blir redde. Jeg hadde blitt ganske redd selv hvis jeg fikk så mange sanseinntrykk i løpet av så kort tid. bare vær den gode mammaen du er og så vil dere etterhvert bli helt samkjørt:-)

[Celeste85]

Jeg sitter her med tårer i øynene fordi jeg er så utrolig glad for at dere har svart meg. Rart man skal bli så følsom og sårbar når man får barn.

Jeg har hatt et kjempefint svangerskap og en fantastisk fødsel så derfor ble det så utrolig nedtur når denne tiden som liksom skal være så kos, mest er slit og tårer.

Har heldigvis funnet ut et par ting på veien. Jeg sover på dagen når hun sover og det hjelper veldig, og så prøver jeg å trille en tur hver dag, hvis ikke setter jeg henne ut på verandaen i vognen slik at hun i det miste får frisk luft.

Jeg er så redd for å gjøre noe "galt" og bekymrer meg veldig ofte. Gråter til tider hver dag for et eller annet.

SKal heldigvis begynne med samtaler hos en spesialsykepleier for jeg føler det er mer slit enn glede og jeg klarer ikke kose meg slik jeg skal. Mulig det er fødselsdepresjon, men uansett skal det gå bra til slutt:)

Hun våkner opp forskjellig hver natt. Pupp får hun ca hver 3. time og så får hun MME i tillegg på kvelden.

Det er ikke rutiner på noe. Vi står opp kl. 9 hver morgen, det er vel eneste rutinen.

I går gikk det ganske bra. Fikk pupp kl 20, MME kl. 21 så var det skift og så sovnet hun ca kl. 22, men våknet igjen for pupp kl. 23. Våknet kl. 02.18 første gang i natt.

Skal prøve det samme i kveld.

Jeg har gledet meg i mange år til å få barn og jeg er så skuffet og lei meg for at det skulle bli slik...

[Formerly known as Tina]

Uff da... Det er godt at du skal få snakket med noen. Tror det er viktig å ikke stresse, men ta det med ro og bli kjent med babyen din:-)

 

Grunnen til at babyer ofte våkner etter 30-60 minutter etter at de har sovnet er at de da går inn i en lett søvn. Det gjør at de lett våkner opp. Det krever litt øvelse for de å sovne av seg selv, men du gjør det veldig riktig ved å gi han pupp når han våkner.

 

Jeg glemte kanskje å si det, men når jenta mi legger seg kl 19-1930 så våkner hun alltid akkurat en halv time etter. da gir jeg henne pupp og så kan det fort gå en time før hun endelig sovner igjen... Blir mange sutteturer:-).

 

Jeg er sikker på at det du føler nå kommer til å bli lettere når du får snakket med noen og når babyen blir litt større. De første mnd er UTROLIG slitsomme så tårer tror jeg vi alle har fått:-)

[Formerly known as Tina]

Uff da... Det er godt at du skal få snakket med noen. Tror det er viktig å ikke stresse, men ta det med ro og bli kjent med babyen din:-)

 

Grunnen til at babyer ofte våkner etter 30-60 minutter etter at de har sovnet er at de da går inn i en lett søvn. Det gjør at de lett våkner opp. Det krever litt øvelse for de å sovne av seg selv, men du gjør det veldig riktig ved å gi han pupp når han våkner.

 

Jeg glemte kanskje å si det, men når jenta mi legger seg kl 19-1930 så våkner hun alltid akkurat en halv time etter. da gir jeg henne pupp og så kan det fort gå en time før hun endelig sovner igjen... Blir mange sutteturer:-).

 

Jeg er sikker på at det du føler nå kommer til å bli lettere når du får snakket med noen og når babyen blir litt større. De første mnd er UTROLIG slitsomme så tårer tror jeg vi alle har fått:-)

[Formerly known as Tina]

Uff da... Det er godt at du skal få snakket med noen. Tror det er viktig å ikke stresse, men ta det med ro og bli kjent med babyen din:-)

 

Grunnen til at babyer ofte våkner etter 30-60 minutter etter at de har sovnet er at de da går inn i en lett søvn. Det gjør at de lett våkner opp. Det krever litt øvelse for de å sovne av seg selv, men du gjør det veldig riktig ved å gi han pupp når han våkner.

 

Jeg glemte kanskje å si det, men når jenta mi legger seg kl 19-1930 så våkner hun alltid akkurat en halv time etter. da gir jeg henne pupp og så kan det fort gå en time før hun endelig sovner igjen... Blir mange sutteturer:-).

 

Jeg er sikker på at det du føler nå kommer til å bli lettere når du får snakket med noen og når babyen blir litt større. De første mnd er UTROLIG slitsomme så tårer tror jeg vi alle har fått:-)

[Formerly known as Tina]

skjedd noe feil her...

[Gjest]

Vil bare gi deg en gooood klem! Og si til deg at, du gjør ingen ting så feil at det er gærnt!

Du gir kjærlighet og omsorg til barnet ditt. Rutiner kan du innføre når du har overskuddet til det.

Ikke hør på noen sure megger inne på anonymforum.

 

Du er ditt barns beste mor!

[Bumblebeee]

Kjære deg! Jeg er glad du får noen å prate med, ikke greit å bruke barseltiden på bare tårer og bekymring.

 

Jeg kan jo trøste deg med at mini her er 4,5 mnd og vi har heller ingen rutiner. Hadde det ikke med storesøster på straks 2 heller. Og for oss funker det best slik. Jeg stresset nok en del (les: MYE) med det med førstemann, hun sov max 30 minutter hver eneste gang hun skulle sove, og hun våknet vel hver andre time på natta til hun var nærmere 9 mnd. Med de korte lurene kunne jeg bare glemme å sove på dagen.

 

Mini våkner som regel også etter 30 minutter, men noen gangen får jeg ham til å sove videre. Går det ikke så velger jeg å ikke stresse med det, jeg brukte nemlig altfor mange måneder av storesøsters liv til å strmesse med dette. Og det eneste som er sikkert med babyer er at alt endrer seg, når man tror man er inne i rutiner så kan du være sikker på at babyen begynner med noe nytt

 

Jeg har vært borti mødre som har faste tider på alt, soving, leking, spising, tur... og for dem funker det bra. Men alle er forskjellige. Med klemine babyer sine korte sovestunder funker det ikke i det hele tatt, så vi tar ting som de kommer. Mini her sover når han er trøtt, får mat når jeg tror han er sulten osv. For meg funker det best slik, da slipper jeg å bli satt ut og fortvila når han ikke "følger skjema"

 

Selvsagt hadde det vært deilig med en rutine i hverdagen, men det varierer når vi står opp, og da varierer naturligvis også tidspunkt for mat og soving. Mitt råd til deg er å prøve å kose deg med babyen, ikke stresse med å få faste tidspunkt for alt. Du er en fantastisk mamma som elsker babyen din over alt på jord, du sørger for at hun har klær og tørre bleier, får sove når hun er trøtt og spise når hun er sulten. Enten det er 2 timer eller en halv time siden forrige måltid. Din omsorg og kjærlighet nok for henne.

 

Vil sende over en kjempeklem til deg!

[Magia]

Sender en varm klem til deg HI!

 

Prøv å slapp mere av og stol på dine morsinstinkter og din omsorgsevne. Du er det beste for barnet ditt! Håper ting ordner seg, og at du får god hjelp med tankene dine. Det er en slitsom tid med mye følelser, og litt hjelp til å sortere dem er nok lurt!

[Celeste85]

Tusen takk for klemmer og gode ord!

Jeg er så takknemlig for det.

Jeg håper og tror ting blir bedre etterhvert og jeg er veldig glad for at jeg har fått noen å snakke med.

Samboeren min er helt fantastisk og støttende, men vil ikke legge for mye på han heller.

Har også gode venninner, men kom til slutt fram til at jeg måtte snakke med en fagperson.

Det er så fint at man kan dele gleder og sorger her:)

Bare det hjelper litt.