Gå til innhold

Det ble hjemmefødsel alikevell!! jippi!!


Anbefalte innlegg

17 august skrev jeg innlegget om at jeg satt med rier, da var kl 05.00.

Hadde fått beskjed fra jordmora mi kvelden før, da jeg kjente murringene, at jeg skulle ikke få føde hjemme alikevell, for hun fikk ikke tak i ei jordmor til som kunne være med. Det var min stooore skuffelse... nesten sorg..

 

Stod opp kl 5 med regelmessige, men helt greie rier, ikke spesielt vondt, men kjente de var der. De varte ikke mer enn et lite minutt, og var 8 min imellom de.

 

Kl: 06.30 skrev jeg til jordmora mi at det er fødsel på gang og ønsket henne en god dag på jobb. (hun har bare hjemmefødsel som bi-jobb)

Kort tid etterpå ringte hun meg, litt godt å ha noen å snakke med.

Siden fødebassenget allerede stod klart i stua, anbefalte hun meg å hoppe oppi det og nyte det varme vannet fram til jeg måtte på sykehuset.

Det var deilig å sitte oppi der, med radioen svakt på i bakgrunnen, og stearinlys rundt i stua. Samboeren min og mamma lå ennå å sov.

Det var meningen at mamma skulle være med på hjemmefødselen, så derfor sov hun over den natta.

 

Kl 8 begynte det å bli 1 min med 4 min imellom. Sendte flere meldinger med jormora og oppdaterte henne på fremgangen. Hun var jo veldig sorry og samtidig nyskjerrig på hvordan det gikk med meg. Halv ni ringte hun meg igjen. Sekretæren satt å flyttet kundene hennes, for hun skulle jaggu komme å ta hjemmefødselen alikevell, HALLELUJA!!! Kan ikke beskrive gleden jeg følte, og ikke minst sambo og mamma smilte bredt. De ble vekket da jeg stod opp av bassenget i 8-tia.

 

Kl 10 kom jordmora, hun hadde en rask undersøkelse, 3-4 cm åpning, riene varte 45 sek og kom med 3-4 min intervall.

Da hoppet jeg oppi bassenget igjen.

Vi kokte vann hele tiden og fylte oppi, for å holde opptill 38 grader.

Jobbet meg stille og avballansert igjennom rie for rie, brukte Lamaze-teknikkene (pust) bevisst, og det kan jeg med hånda på hjertet si at det gjorde at jeg fikk en helt fantastisk mestrings-følelse og taklet smertene kjempebra!

 

Kl 11 kom ei jordmorstudent som jormora hadde fått tak i på morgenen, ei utrolig behagelig 4-barnsmor. I stua, bak hjørnet der jeg kosa meg, satt sambo, mamma og de to jordmødrene, snakket lystig og samtidig følgte med meg og min pust. Deilig å kunne jobbe alene med riene, men ha noen der hele tiden som fulgte med.

 

Sola strålte utenfor, hadde store stuevinduer ved min side, grønne enger, ingen naboer.. Hestene stod i gjerdet utenfor, hundene løp og herjet på jordet, herregud for en mektig ramme rundt denne store begivenheten.

Det er en liten slektsgård som vi har kjøpt, farmor ble tilogmed født her.

 

Jeg var flere ganger på toalettet, men gud det var ikke godt å skal sitte på toalettet og samtidig takle disse raskt økende riene. De var vonde nå..

 

kl 13 hadde jeg 6 cm åpning, og kjente hvordan barnet skruet seg nedover, for det hadde ligget veeeeldig ned i bekkenet i flere uker.

Hadde 60-70 sek varighet med 2 min. intervall nå.

Kjente smertene godt nå, gråt litt stille når jeg følte smertene tok overhånd.. nå var det så intenst og vondt..

 

Kl 13.20, etter noen få skikkelig pressrier kom det svømmende ut ei prinsesse i armene mine. På disse 20 minuttene hadde jeg gått fra 6 cm, vannavgang og til å sitte med verdens nyyyydeligste jente i armene mine. Ikke rart det ble mektig og nesten uhåndtelig disse siste riene, men jeg ga aldri opp. Presset flere ganger før pressriene kom, for da ble smertene nesten borte. Deilig. Sambo stod bak bassenget og holdt meg, mens jordmørdrene stor rundt, sammen med mamma.

 

Måtte sy noen få pyntesting, mistet nesten ikke blod, og morkaka kom etter kort tid. Dette ble en drømmefødsel under svært vakre omstendigheter.. gråt av glede alle sammen, mektig, så mektig dette..

 

Prinsessa var 3875 og 52 lang, 35 rundt hodet, slik sin 7 år gammel storesøster. (hun var 3740 og 51 lang)

 

Var i ufattelig god form etterpå.

Koste oss i sofaen, spiste litt middag med jordmødrene og bare snakket muntert om denne ufattelig og sterke opplevelsen vi hadde nettopp opplevd.

 

Dagen etterpå var vi innom sykehuset og fikk kontroll av en barnelege, og etterpå var det en liten tur innom kjøpesenteret, for hadde jo litt for store pysjer, hehe :)

 

Hun var veldig sliten etter fødselen, og tok ikke puppen før utpå kvelden.

Herlig å ligge i sin egen seng den natta, stille og rolig.

Snuppa er frisk og rask, pupper godt og har et ufattelig godt sovehjerte :)

 

Sender masssse fødestøv til alle dere, og ønsker alle lykke til!!

Skal følge med dere ei stund til, mens jeg forflytter meg over til DinBaby:)

 

 

 

Fortsetter under...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...