Dere som mener at separerte ikke skal lete etter ny partner...

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke gått flere år uten sex, det er derfor man har pulekomiser;) uforplikta sex rett og slett. Venner har jeg til å snakke med også og de kan faktisk også være en god støtte på andre måter. Jeg må ikke ha en mann for å ha noen å snakke med, eller føle nærhet til andre mennesker.

 

Jeg sier ikke at du på død å liv ikke skal treffe en annen mann, hvis du leser det jeg har skrevet engang til så kan du se at jeg mener det kan være smart å vente ut seperasjonstiden så alle parter kan bli ferdig med sitt. Det er ikke bare du som skal ha det bra, det handler litt om å ta hensyn til den andre familien og samtidig sikre seg selv slik at man ikke får falske forhåpninger og det blir et drama ut av det.

 

En god mann kan man treffe også i separasjonstiden. Min eks fant dame 2 måneder etter at jeg søkte separasjon, hvorfor skal jeg måtte vente i 1 år med det samme hvis jeg plutselig treffer en som jeg synes føles som den rette? - jeg mener at begge parter burde ha ventet litt, det gjelder ikke bare deg. Men verden er ikke helt svart/hvitt, så finner du drømmetypen under seperasjonstiden så kan det sikkert gå helt fint.

 

men selv ville jeg ikke ha vært så frempå med no seriøst i den tiden, fordi jeg har barna mine å tenke på, meg selv og jeg hadde ikke orka drama med ekskone som kanskje ikke var helt ferdig med forholdet, eller mannen som kanskje ikke var ferdig i tilegg til at jeg kanskje måtte forholde meg til barna deres også. Da ville jeg heller ventet til ting virkelig hadde fått roa seg.

[Anonym bruker]

Vel, det er jo bra at noen har mulighet til å skaffe seg venner etter at man flytta på nytt sted, og ha pulekompiser. Jeg har barna 100% av tiden uten avlastning, og familien bor på motsatt side av landet, så har ikke mulighet til å få flere venner som har TID til å snakke med meg, eller noen å leke meg med. Vil ikke involvere barna i eventuelle pulevenner, så derfor vil jeg bare ha forhold.

Hensyn til den andre familien? Javel... min tidligere svigermor var sjeleglad for at jeg var ute av deres liv, og oppmuntret eksen til å finne en ny dame. Eksen har ikke snakka med sine barn på snart 2 år. Hvorfor skal jeg ta hensyn til "den andre familien"?

[Anonym bruker]

okey, jeg skjønner at du har litt tunnelsyn etter egene erfaringer. Selv om din eks og eks familien ikke behandlet deg bra, så betyr vel ikke det at du skal gjøre det samme. Når jeg tenker den andre familien, så tenker jeg hvis du var den personen som ville ha et forhold til den som var separert.

 

Jeg tror vi prater litt forbi hverandre;)

 

Forresten jeg bor 70 mil unna hjemstedet mitt, og jeg har bygd opp venneforhold her jeg bor nå (har bare bodd her et år) pluss at jeg har gode gamle venner jeg holder kontakt med og besøker stadigvekk.

 

man skal ikke involvere barna i eventuelle pulekompiser (det er jo det som er hele poenget). Hvis du går ut med en holdning at du må ha et forhold så vi du ødelegge litt for deg selv, eller ihvertfall kanskje gå glipp av mange muligheter. Hvis du slapper av å ikke tar ting så seriøst så vil ting komme lettere til deg, da vet mannen at det går ann å prøve seg uten å pluttslig bli stefar og hele pakka (det kan virke veldig skremmende). Jeg vet ihvertfall selv at når jeg er ute å sjekker så vil jeg prøve meg litt frem, se åssen ting går. Blir det for mye forhåpninger rundt et forhold fra den andre å jeg ikke er klar ennå, så blir jeg skremt å trekker meg unna. Det betyr at jeg kanskje hadde gått glipp av drømmefyren pga. de store forhåpningene.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk veldig forsiktig når jeg dater. Men når jeg får beskjed med en gang, at mannen som sjekker meg opp BARE er ute etter sex, og det aldri kommer til å bli noe mer, så rygger jeg unna. Min eneste gode venninne har prøvd 3 ganger å date og bare ha sex til å begynne med, for så å bli dumpet, og fyren har funnet seg fast kjæreste. Tror at det er utrolig mange som bare er ute etter sex når det gjelder alenemødre, for de vil ikke involvere seg i andre sine barn.

Når man har totalmangel på barnevakt, så kan man ikke ha et useriøst forhold i lang tid uten at barna blir involvert. Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å ha et sexforhold til en fyr når ingen kan passe mine barn over natten.

Aspektet også er at når man bor på et lite sted, og har evt. pulekompis på besøk etter at barna er lagt, så ser jo folk hvem man har på besøk (at bilen hans står hos deg osv), og rykter begynner å gå, og man blir definert som hore. Da er det ihvertfall ikke noe håp for at noen andre vil ha noe seriøst, for vi jenter forventes å være seriøse etter at vi har fått barn, ihvertfall her i bygda.

Hvordan klarte du forresten å skaffe nye venner? her er det veldig vanskelig. Lite sted, der de fleste har vennegjeng fra før av, familie og full jobb, og ikke har tid til noen nye. Har prøvd å engasjere andre mødre med barn på min alder til å være med på grilltur, skitur, kaffebesøk hos meg, eller gå på lekeplassen sammen. Har aldri fått svar fra dem om at det passer, mens de finner på noe sammen med hverandre, disse mødrene. Så føler meg egentlig litt malplassert. Min vennekrets bor i 4-5 timers biltur unna meg, og det sier jo seg selv at man ikke får se dem veldig ofte da...

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har vært separert i et halvt år. Jeg har fått meg ny kjæreste og eksen dater ei dame. Forholdet vårt er over. Det finnes ikke tvil i min sjel. Det var dødt lenge før separasjonspapirene ble signert. For vår del er det bortkastet å måtte vente et helt år på å skilles, men på den annen side gjør det jo heller ingenting, ettersom ingen av oss går med store gifteplaner. Takk og pris for at min nåværende kjæreste turte å satse på meg, selv om jeg ikke er formelt skilt ennå. Han - og jeg - vet at det er slik det kommer til å ende opp. Skulle jeg da latt være å være sammen med en jeg er glad i fordi jeg "bør" vente hele separasjonsåret? Det blir for dumt.

[Anonym bruker]

Jeg pleier aldri å la en mann få komme til første gangen jeg møter ham uansett, jeg kan flørte men han får ikke bli med hjem. Er han like intressert neste gang han møter meg, så vet jeg at han faktisk liker meg litt å ikke bare pløyer seg igjennom alt av damer bare for å få seg noe. På den måten klarer jeg å skille ut verstingene (for jeg vil ikke ha hva som helst, selv ikke når det er pulekompis)

 

At det er vansklig som alenemor forstår jeg godt, men fordelen er at når du først har funnet deg en mann så er det ofte en som virkelig bryr seg.

 

Jeg bor på et lite sted jeg også, men jeg prater med nesten alt som kryper å går. Er ikke typen som bryr seg så mye hva andre mener, om det er rykter ute å går så bryr jeg meg ikke;) Jeg har mange kompiser og venninner, så om det hadde vært besøk av en fyr hjemme hos meg så kunne det like godt vært en vanlig kompis som en pulekompis.

Fordelen min er kanskje at jeg er ganske sosial av meg og derfor tror jeg at jeg har lett for å bli kjent med andre. Du skulle bare ha vist hvor mange som føler at de ikke har noen venner og ønsker seg en venn, det gjelder både folk med og uten barn.

 

 

Men du, hvorfor har du aldri fri? Har barnefar og eks svigerfamile trekt seg helt unna alt av ansvar eller? isåfall skjønnr jeg at du er litt bitter.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har aldri fri, fordi far ikke har hatt kontakt med sine barn på snart 2 år, og vil heller ikke ha kontakt. Svigerfamilien bryr seg heller ikke, bortsatt fra eks-svigermor som ringer 1 gang i måneden og lurer på om jeg har fått meg en ny mann, for å ha noe å sladre om med familien sin. Min egen familie bor på motsatt side av landet og er i jobb, og kan derfor ikke reke hit hele tiden og avlaste meg annenhver helg. Da vi ikke har noen hobbyer for voksne her, så er det litt vanskelig å bli kjent med andre voksne, men jeg har uansett kontakt med vennene mine som bor i en annen bygd langt unna, prøver å besøke dem så ofte som mulig.

Så til det med menn... jeg har selv blitt lurt 2 ganger av menn som virket interessert, flørtet med meg i lang tid, både på nett og over kaffe, kom på besøk som venner, og jeg fikk faktisk til noen date med overnatting. Etter at jeg hadde sex med dem 2-3 ganger, så kom det frem at de bare var ute etter sex, og aldri ville ha noe seriøst. Så jeg er ikke bitter, bare forsiktig, orker ikke å bli såret mer. Jeg har heller aldri tatt en mann med hjem første gang jeg møter ham, men med forespørsler om bare uforpliktende sex mener jeg menn som jeg prater med på nett/tlf, som HELT FRA BEGYNNELSEN spør om vi skal rote, men med forbehold om at det ikke blir kjent og at det ikke skal utvikle seg til noe seriøst.

[Anonym bruker]

unnskyld meg, men for en møkkafyr du har som barnefar. Jeg mente ikke at du var bitter på datingfronten, men på den eks svigerfamilien din. Jeg hadde ihvertfall vært det. Men hvorfor bor du så langt unna hjemstedet ditt? Siden barnefar og eks svigerfamilien ikke vil ha kontakt eller hjelpe deg med barnet, så har du egentlig ikke noe som holder deg igjen der da? Jeg skjønner at det ikke er like lett å komme i kontakt eller bli med på ting med andre på samme måte, når du alltid må ha ansvaret for barna.

 

tilbake til menn: du har kasnkje blitt lurt to ganger, men hvis du snur litt på det så har du kanskje vært heldig å? personlig syns jeg det er bedre å få vite slike ting rimlig tidlig i "forholdet", da kaster man ikke vekk masse tid på en fyr som ikke er verdt noe. Jeg skjønner godt at du ikke orker å bli såret mer, vondt er det helt klart. det er vel derfor jeg ikke utvikler følelser for menn før det har gått en stund. En ting er å ligge med en mann, en annen ting er å gi hjertet sitt (det er mye skummlere).

 

Jeg tror med litt tålmodighet så vil du finne den rette mannen for deg, man må ofte kysse mange padder før man finner drømmeprinsen.