Dere som mener at separerte ikke skal lete etter ny partner...

[Gjest Lykkeliggift_]

Er det alle som har slik holdning her? Det er nå en sånn regel i Norge, at man ikke kan bli skilt med en gang med mindre det er spesielle omstendigheter som tilsier skilsmisse ved dom. Mange må gjennom mekling, og vente i flere uker/måneder på å få separasjonsbevillingen i orden, hvis den andre parten nekter å skrive under.

Mener dere da at man må være formelt SKILT for å begynne å lete etter ny, stifte nytt forhold osv? Min venninne brøt ut av ekteskapet på grunn av utroskap og psykisk vold over lang tid, ekteskapet var dødt i et par år, og hun var fullstendig ødelagt psykisk. Hun måtte vente i 2 måneder på separasjonsbevilling og i 1 år til på skilsmissebevilling. Hun har enda ikke funnet noen nye, selv om hun har datet noen få, fordi mannfolka hun treffer bare vil ha uforpliktende moro med henne. Kan det være på grunn av at hun var separert? Og hva mener dere, MÅ man vente på at man har papir på skilsmisse i handa før man skal begynne å lete?

[Gjest]

Jeg kan bare snakke for meg selv, og for tangloppa, og jeg ville nok ikke datet en mann som var separert. Selv om en seperasjon er, for de fleste, siste holdeplass før skilsmisse som er endestasjonen så vil jeg alltid ha i bakhodet: Enn om han hopper av og tar toget tilbake?

 

Så for å beskytte meg selv og ikke minst barnet mitt så ville jeg ikke sjangset på en mann som var i seperasjon. Selv om ingen forhold kommer med garanti og alle kommer med en angreknapp så synes jeg at å være med en mann som er semi-bundet til en annen person er skummelt og risikabelt.

 

Slik tenker jeg

[Gjest Lykkeliggift_]

Er litt trist å se at man er tvunget til å være alene selv om man blir forelsket, lengter etter en armkrok, bare fordi staten har laget en ganske tankeløs regel om at man MÅ vente i ett år. Men skjønner hvorfor venninnen min ikke klarer å finne noe mann, siden de fleste tenker sånn. Menn hun datet hadde forresten ingen barn

Trist...

[Anonym bruker]

Separasjonstiden er ment som en prøvetid. Det er også en av grunnen til mekling. Separasjonstiden er kun et år, det burde være mulig ikke å aktivt lete etter noe nytt mens man avslutter det gamle. Hvor desperat kan man bli?

 

Når man har vært utsatt for vold og overgrep kan man søke skilsmisse ved dom.

 

Jeg ville aldri involvert meg med en separert mann. Separert betyr ikke automatisk at forholdet er over.

[Sweet Amber]

Når man er separert er forholdet over og ingen kan stille noen krav til at andre skal være singel en gitt tid før de kan finne seg en ny kjæreste!

[Gjest Lykkeliggift_]

Når det gamle er avsluttet for lenge siden, man bor i forskjellige fylker, og ikke har kontakt på telefon eller brev. Når volden er av psykisk art, og kan derfor ikke kvalifisere til skilsmisse ved dom. Når mannen har vært notorisk utro, og ikke har hatt sex eller nærhet med kona på over 2 år. Hva har det med desperat å gjøre egentlig? Så samboere som har bodd sammen i 20 år, kan begynne å lete med en gang, mens de som har hatt papir på forhold i 4-5-6 år, må vente i 1 år?

Så samboere blir bedre likestilt enn ektefeller... Greit å ta til etterretning når man i fremtiden skal vurdere å gifte seg :S

[Gjest]

Ja, det er trist. Men de fleste mennesker har nok en innebygd selvbeskyttelsesmekanisme som gjør at vi styrer unna dem som kan komme til å såre oss. Jeg sier ikke at det er riktig og jeg skal heller ikke være bastant (for hvem vet hva eller hvem som dukker opp rundt neste sving), men jeg ønsker en mann som er ferdig med sin eks. før vi begynner på noe.

Helt ferdig blir man kanskje aldri, men du skjønner sikkert hva jeg mener?

 

Det er fordelser og bakdeler med å være gift. Dette er kanskje en av bakdelene og på en måte er den fint at det ikke er alt for lett å skille seg. At man får en "time-out" der man faktisk har en mulighet til å snu. Kjipt for den som bare vil bli ferdig og gå videre, men man kan nesten ikke ha ett sett med regler for noen og andre regler for de andre.

 

Synd for venninna di, men vi er mange som av en eller annen grunn er alene. Og det er jo ikke sikkert at de styrer unna bare fordi hun er separert? Det kan være at hun sender ut andre signaler også? Hvem vet....

[Anonym bruker]

Tull og tøys.

[Tommage♀♂]

Jeg var ikke gift, kun samboer. Forholdet var dødt lenge, vi var til mekling i februar og jeg flyttet ut i april.

Jeg registrerte meg på sjekkesider allerede i mai, møtte noen i juli, og har fortsatt kontakt med vedkommende. Han synes nok det var kort tid siden jeg ble singel, men det har ikke hindret oss på noen måte.

 

For meg er det ikke noe problem, ok så er det tidlig, men jeg har jo ingen følelser for x-en, og det har jeg ikke hatt på lenge. Så hvorfor ikke?

Ser ingen grunn til at jeg må vente til neste vår før jeg tar kontakt med menn;)

[Anonym bruker]

Jeg møtte min nåværende mens han var gift. Vi var på en konferanse, og han gikk hjem og sa han ville skilles. Måneden etter var han separert, ettersom separasjon skjer ved faktisk utflytting, måneden etter det flytta jeg inn. Dette er nå ti år siden, og vi er fremdeles lykkelige sammen.

 

Dette er jo ikke noe man kan anbefale, det beste er å møtes noen av partene er "forurense"t med ekser og stebarn, sjalusi, bitterhet etc.

 

Å møte en separert og starte forhold med han er vel midt i mellom ytterpunktene mellom hvordan det var for oss, og det paret som traff hverandre tidlig og har holdt sammen siden.

 

Det er ikke det beste, men det er heller ikke det verste. Men man må huske på at det viktigeste når man finner sin venn for livet er at man er lykkelige sammen, ønsker hverandre og jobber for et godt og fint samliv sammen, er snille og gode med hverandre, og har respekt for hverandre. At man får/har det godt sammen.

 

Vi skulle ikke hatt så gode odds, men vi har det fantastisk bra. Kjenner andre par som hadde best mulige odds, men som sliter. Man må bare følge hjertet sitt i disse tilfellene.

[Sweet Amber]

Hvordan kan du bare hive ut at det er "tull og tøys"? Folk må få bestemme selv når forholdene deres er over. Slikt kan ikke lovreguleres. Det blir rett og slett for dumt å kreve karantenetid, som om voksne mennesker ikke vet dette selv.

 

Med eller uten separasjon/skilsmisse kan man teknisk sett bli sammen igjen, falle for noen andre eller såre en evt ny partner på en annen måte. Den risikoen tar man når man går inn i et forhold, uansett. Å tro at man kan ha et normalt forhold til et menneske med fri vilje uten å noensinne bli såret er i beste fall urealistisk.

[Anonym bruker]

Selvsagt kan jeg si tull og tøys når du presterer å bombastisk skrive at når man er separert er forholdet over. Hvem er det du tror at du er som kan definere det for alle andre? Du skriver jo samtidig at folk må få bestemme selv når forholdene deres er over. Bestem deg?

[Anonym bruker]

Klok dame dette her! 10:54

 

når man er sepparert, og den andre roter med en annen person, så blir det antageligvis aldri sjangs for de separerte uansett..

 

 

[Sweet Amber]

Nå er du bare tåpelig:) Les om igjen.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke tåpelig, du er enten upresis eller ubestemt i det du skriver

[Anonym bruker]

Jeg er enig. Det blir for dumt å forkaste en mann bare fordi han kun er separert og ikke skilt. Tenk om han er mannen i ditt liv og du går glipp av det beste som kan skje deg bare fordi du er redd han vil gå tilbake til eksen? Det kan jo skje uansett, for man har jo aldri noen garantier for hvordan livet blir....

Har man gått til det skrittet å separere seg, er man gjerne mentalt ferdig med den andre personen også, og önsker vel egentlig bare å bli skilt så fort som mulig. Men siden loven i Norge er klar på det punket, så må man vente i ett år för den blir innvilget om man har barn.

[Lille-Pernille]

Å involvere seg med en som er separert ser jeg på som risikabelt.

 

I en annen tråd her er det en som er fortvilet fordi hennes separerte kjæreste visstnok ikke var separert likevel. Det var noe skriverier om at han valgte kona og barna, men så plutselig snudde han visst og ville ha den andre kvinnen allikevel.... Jada... Blir spennende å se hva han føler kl 17 i kveld....

 

 

Lykke til sier nå jeg bare........

[Gjest Lykkeliggift_]

Må presisere, man må vente ett år uansett, om man har barn eller ikke. Slik er loven. Skjønner ikke samboere blir singel med en gang de flytter ut, mens gifte ikke blir singel før om over 1 år etter at de flytter ut... Kjenner til flere samboerpar som har gått tilbake til hverandre etter et opphold på 2-3 år.

Til LillePernille: i den andre tråden LØY mannen om at han var separert. Han kunne også lyve om at han var skilt, mens han verken var skilt, separert eller flyttet fra kona. Så ingen sammenheng her...

[Lille-Pernille]

Jeg mener bare at det virker risikabelt å involvere seg med en som ikke nødvendigvis er helt ferdig med et forhold. Meg bekjent bruker mange seperasjonstiden på å finne ut av om forholdet kan reddes, man går til megling m.m

 

Det kan fort gi falske forhåpninger og man kan lett bli sittende igjen som svarteper dersom man involverer seg med en separert person i en slik periode...

 

 

[Gjest Lykkeliggift_]

OK, sa da forstår jeg det sånn, at man skal holde seg singel i separasjonsperioden, og ikke har en sjanse. Ganske god forklaring på hvorfor verken venninnen min eller jeg har enda funnet noen, selv om jeg for min del for lengst er skilt :S

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Lille-Pernille

 

samtidig tenker jeg hvis vi er voksene mennesker, burde vel ikke den ventetiden være et kjempe problem. Hvorfor har folk det så travelt egentlig? Selvfølgelig det vil alltid være historier om hvor bra det gikk osv. og det er sikkert tilfeller jeg syns hadde vært mere greit når den ene var separert. Men i bunn og grunn ville jeg ha sikret meg selv, barna mine og evt. den andre familien med å vente til seprasjonstiden er på vei mot slutten ihvertfall før jeg hadde involvert meg.

 

 

[Anonym bruker]

Lurer på om de som skriver at det ikke er noe problem med å vente i 1 år etter separasjonen, når forholdet har vært dødt og uten sex i 2-3 år. har dere selv prøvd å gå i 3-4 år uten sex, kos, klem og nærhet? Prøv det først før dere snakker.

[Verbena]

Nå kan jeg jo bare snakke for meg selv, men for min del hadde forholdet til barnas far vært over i 3år før vi brøtt opp. Med andre ord alle følelser var borte FØR yngste barnet ble født, men jeg turte ikke bryte opp fordi at jeg var usikker på hva resten av familien ville si. Klarte til å med å gifte meg med han under 1år før det var helt nok. Ja, jeg vet kun mitt eget valg men men....

 

Fra vi endelig fikk ut all guffe og sa at nok var nok så tok det 4mnd før han klarte å melde adresseendring sånn at vi kunne søke om seprasjon og jeg kunne få støtte som aleneforsørger fra NAV. Men siden han ikke er mr.effektiv så tok det nesten 2mnd for han å skrive under på seprasjonspapirene og sende de inn. Også tok det enda 2uker før vi fikk seprasjonsbevilgningen i posten. Jeg hadde med andre ord levd alene med ene ansvaret for barna i 6,5mnd FØR jeg ble separert. Burde jeg da ventet enda et år før jeg overhode tenkte på å se på en annen mann?!

 

13månder etter at jeg og barnasfar gikk hver til vårt flyttet jeg sammen med han som nå er samboeren min. Barna var med på avgjørelsen og ville egentlig flytte sammen med han 2,5mnd tidligere. Man kan ikke styre hva som skjer og når man treffer en ny. Men man bør selvfølgelig være skeptisk og sikker på at den man innvolverer seg med faktisk er separert og ferdig med tidligere forhold før man hopper langt!

[Anonym bruker]

"Lurer på om de som skriver at det ikke er noe problem med å vente i 1 år etter separasjonen, når forholdet har vært dødt og uten sex i 2-3 år. har dere selv prøvd å gå i 3-4 år uten sex, kos, klem og nærhet? Prøv det først før dere snakker. "

- det er greit at er kjipt, men herligheten da det er vel ikke så viktig med sex at man satser alt som er. Dessuten går det fint å ha seg uten å måtte ha et seriøst forhold. Jeg mener at kåtskapen skal ikke styre livet til så mange, derfor kan man fint vente til seprasjonstiden begynner å nærme seg slutten.

 

Hvis sex er viktigere enn å prøve å sikre seg selv med en god mann som ikke er midt oppi ekskoner, barnefordeling osv, så bør du ikke klage hvis det går dritt.

[Anonym bruker]

Så til spørsmålet som jeg hadde, har du prøvd å gå i flere år uten NÆRHET? Uten noen å ha i armkroken, noen å holde rundt om natten, noen å snakke med? Ikke noe med sexen å gjøre. Og det du sier er faktisk at det er mere greit å ha seg uten å ha noe seriøst i "ventetiden", enn å prøve å bli kjent med en mann og innlede forhold til ham? Rare meninger enkelte har...

En god mann kan man treffe også i separasjonstiden. Min eks fant dame 2 måneder etter at jeg søkte separasjon, hvorfor skal jeg måtte vente i 1 år med det samme hvis jeg plutselig treffer en som jeg synes føles som den rette?