Barnehageoppstart og dårlig nattesøvn

[Giinaღ]

Jeg har en gutt på 17 mnd som har siden barnehageoppstarten på mandag slitt veldig med nattesøvn. Han sover, skriker og sover med 5 min. mellomrom. Har i hele sommer sovet godt og lenge. Det hjelper litt å ta han inn i vår seng, men selv da våkner han flere ganger og er både "gira" og trist. Er det alle de nye inntrykkene som gjør at han plutselig blir urolig? Er det et tegn på en traumatisk start? Blir jo nesten engstelig for at han ikke har det fint der. Han skriker veldig når vi går fra han, men det går over i løpet av få minutter sier dem. Kan jo også nevne at han gikk i fam.barnehage i vinter hvor han stortrivdes. Var ALDRI noe problem verken med avskjeder eller søvnløse netter.

 

Noen flere som sliter med det samme problemet eller har god erfaring? Hvor lenge kan vi forvente oss at det vil pågå?

[Glajenta ♥]

Samme her!

 

Frøkna har alltid hatt et godt sovehjerte, sovnet lett om kvelden og sovet hele natta.

Tirsdag hadde hun første dagen alene i barnehagen. Tirsdag kveld var det huskestue i TO timer før hun slo seg til ro for kvelden, og hun våknet jevnlig utover kvelden - og et par ganger om natten. I går kveld sovnet hun greiere - men da var jeg bevisst på det og satte av hele ettermiddagen og kvelden til kun henne, og roet ned i god tid til hun skulle legge seg. Men hun våknet flere ganger i natt, og ropte på meg og pappan, helt hysterisk.

 

Hun har begynt i ny barnehage nå hun også, og oppstarten har gått helt knirkefritt. Ikke noe gråting verken når vi går eller i løpet av dagen, virker som hun storkoser seg - og er helt gira når vi skal i barnehagen om morgenen. Men, det er nok likevel en reaksjon på alt det nye, og alle de nye barna og voksne - samt at hun har vært sammen med hvertfall en av oss i 6 uker nå - og nå er vi plutselig borte mange timer hver dag.

 

Husker det var tilsvarende da hun begynte i barnehage i januar. Da hadde hun en veldig tøff start, gråt veldig mye - og på nettene slo hun seg ikke til ro før hun fikk sove oppå meg, med ansiktene tett i tett - og det varte noen uker mener jeg å huske...

 

Det er nok ikke så lett når de ikke kan gi uttrykk for alt det ny... men det går nok over

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Lille Sprell er 13 mnd og begynte i barnehagen forrige uke. De siste kveldene har han våknet X antall ganger og bare grått og raset. Helt utrøstelig. Pleier absolutt ikke være sånn. Vansligvis sover han fra han legges om kvelden til neste morgen.

 

Så det er nok sikkert en reaksjon på alt det nye og at det skjer veldig mye i løpet av en dag med masse andre barn, aktiviteter og masse bråk.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Yes, det er visst veldig vanlig har jeg hørt, og vi opplever d samme selv. Sovner greit på kvelden, men våkner en del ganger iløpet av natta og roper fortvilt på mamma. Virker som om det er mye inntrykk som skal fordøyes, er jo en ganske stor omveltning for dem dette her.. Vi får håpe at det snart roer seg når de kommer litt mer inn i den nye hverdagen og rutinen=)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Enig med første svaret. Her er det nok snakk om for lite søvn. rådene over er gode. Vi har også en morgenfugl i huset, men her tviholder vi på at morgenen ikke starter før kl. 06. Vi hadde en periode hvor jenta vår mente det var morgen kl 05, men da la vi henne konsekvent ned igjen. Etter en stund fostod hun tegninga og ble i senga. Vi kunne høre at hun våknet innimellom, men hun gråt ikke og godtok å ligge i sengen. (På eget rom.) Nå er rutinen vår stort sett 18.30-06.15. Hun er nå 16 mnd og det fungerer fint. For oss har det imidlertid ikke vært noen løsning å sitte inne på rommet til hun sovner. Det virker som hun nesten bare blir forstyrret av det og prøver hele tiden å få kontakt med oss i stedet for å prøve å sove. Vi velger derfor den litt hardere metoden. Vi steller henne, nattaklem til den som ikke skal legge, nattasang i sengen, natta og så går vi ut. Stort sett forløper det uten protester. De dagene det kommer protester går vi inn, legger henne ned, sier "nå er det natt for små jenter" og så går vi ut igjen. Vi øker intervallene for tid i mellom når vi går inn hvis det fortsetter. (Dette er vel en myk variant av det man på folkemunne kaller skrikekur.) Det jeg har opplevd som viktig er å være konsekvent. Det holder ikke å prøve en dag for så å oppsummere at det ikke gikk. 3-5 dager med samme metode minst for å se om det gir noen effekt. Litt avhengig av hvor bestemt barnet er.

 

Med barnn som trenger mer trygghet og som bruker tid på å sovne har jeg også hatt effekt av å gå inn med jevne mellomrom bare for å vise at jeg er der. Dette må da gjøres når barnet ikke gråter. De får da tryggheten i å vite at jeg passer på, samtidig som jeg ikke gir de respons på gråten. Dette kombinerer jeg gjerne med å si at jeg sitter ute i stua og passer på han/henne. Jeg opplever også at det gir trygghet i innsovningsfasen at det er litt lyder utenfor rommet. Enten det er rolig prat eller tv. Datteren min sovner dårligere hvis det er helt stille i stua. Det er akkurat som om hun tror vi har gått fra henne eller noe.

 

Vel, nå skrev jeg mye mer enn jeg hadde tenkt. Soving er vel noe de fleste av oss mammaer har slitt med innimellom og derfor mener mye om. finn din måte, men vær konsekvent er mitt primære råd. Jeg vil også anbefale boken til "Sove Karin" - Karin Naphaug. Tror den heter God Natt eller noe slik. Det jeg liker med den boka er at den presenterer forskjellige metoder for å komme i mål sammen med noen eksempler fra virkeligheten. Det gir deg muligheten tilå tilpasse en metode som passer deg og ditt barn.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ser at mitt laaange innlegg over kom under feil problemstilling. beklager. Vet ikke hva som skjedde....

[Mathea09]

Vi hadde det også slik. 13 mnd og startet i b.hage forrige uke. Min. 5 oppvåkninger etter leggetid i forrige uke med MYE skriking. Denne uka har det allerede gått MYE bedre. Hun har sitt normale sovemønster igjen:). Imidlertid er hun syk i dag med høy feber...

[Frøken Freken]

Slik var det med jenta mi da hun startet i bhg i fjor. Tror ikke det var spes traumatisk, men mange inntrykk som skal fordøyes i løpet av natta. Oppvåkningene startet etter en times søvn. Gikk over etter en liten stund..

[Tilde mai -09 + spire okt -10]

Godt å høre at det som oftest går over. Jenta mi er 14 mnd og vi har aldri hatt noe nattevåk å snakke om. sover som regel alltd 12 t i strekk, så vi er ikke vandt med å måtte stå opp om natta. Men nå etter barnehagestart har det hendt ganske ofte at hun har våknet og hylskriker! Bruker ofte over 1 t til å roe henne. Skjer som regel ca 1t etter at hun har lagt seg, men skjer og i løpet av natta. Blir litt frustrert kjenner jeg, men håper det går over snart;)

[bønni]

Så fint å lese denne tråden.... her er det på samme måten. Sønnen min på 22 mndr startet i ny barnehage forrige uke. Og han har mange fler oppvåkninger på nettene enn han pleier. Roper sårt på mamma og roer seg fort når mamma eller pappa klapper litt på ham og småsnakker litt. Og så har han blitt mye vanskeligere å få til å sovne, både dagsoving i helgen, og på kveldene. Men jeg regner med at det går seg til, vi prøver å stresse ned og kose mye på ettermiddagene. Han trives i barnehagen og er skikkelig gira, så det skjer nok mye oppi hodet hans. Språket er dessuten i en rivende utvikling for tiden, så jeg forestiller meg at drømmer og tanker blir annerledes ettersom han blir mer og mer et språklig vesen.

 

Gutten min har gått i barnehage siden jul ca, og jeg må si at jeg ikke husker helt hvordan nettene i vinter var.... man glemmer fort det slitsomme ;-D