Amme spm til de mammaene som ammet:)

[Nr2i2015]

Jeg har et spørsmål ang amming, må innrømme at jeg har fått litt ammefrykt:( har lest så mange skrekk historier som "det kjentes ut som piggtråd ble dratt ut gjennom brystet." jeg blir så nervøs for noe jeg egentlig skal glede meg til.... Er det så ille for alle oss førstegangsfødende?? Er det noe jeg kan gjøre for og forberede brystene før fødsel? Jeg et 25 uker på vei og lekker en del råmelk, kan det være et positivt tegn på at amming ikke blir noe problem?

Beklager litt langt innlegg. Men alle erfaringer og råd, tas i mot med stoooor tall:)

[Makko med to små gutter]

Huden sår i starten, og det var ubehagelig når melka kom og puppene ble store og knallharde, men smertefullt vil jeg ikke si. Men det var slitsomt og tok EVIGHETER (så div sesonger med tv serier i starten!).

 

Pumpet meg en gang om dagen fra vi kom hjem fra sykehuset, det gikk ganske fort, så stupte jeg i seng mens pappa'n matet (først med kopp/sprøyte så med flaske). Tror faktisk det var noe av det lureste vi gjorde i barseltida. At jeg fikk to timer ekstra søvn på dagen gjorde at jeg hadde overskudd.

 

Finn deg en god stol, ha noe å se på/lese (det er ikke alltid det går noe på tv! Ha alt tilgjengelig, klut, drikke til deg selv, mobiltelefon, fjernkontroll etc. Det er viktig å greie å slappe av når du ammer, da "flyter" melka best.

 

Er ulike teorier på dette med å herde brystvortene før fødsel. Selv tror jeg lite på det, har ei venninne som ammet førstemann til hun fødte (noe etterpå også), hun sa at hun ble like sår da som første gang.

 

Kjøp også en flaske og en pakke morsmelkserstatning i hus. Ungen dør ikke av et eller fler måltid mme! Ja du kan risikere at du ikke stimulerer melkeproduksjonen maksimalt, men samtidig produserer du veldig lite melk om du er totalt utslitt!

[2 fra før,nr3 født jan.2011:)]

Jeg har ammet begge mine to frem til de var ett år gamle, og kommer nok til å gjøre det med nestemann også. Er forferdelig lettvint med pupp

Mitt tips til deg er å ta deg god tid og spør jordmor om hjelp ang ammeteknikk når du er på barsel, slik du passer på at baby har rett sugeteknikk med en gang.

Med førstemann så tok han litt dårlig "tak" når jeg skulle amme han, slik han sugde feil på brystet. Verst var det når jeg ammet han på venstre bryst, og det endte med ett kjempevondt blødende sår på brystknoppen. Ved hjelp av ammeskjold og at jeg oppsøkte jordmor for hjelp med en gang dette oppsto hjalp på at det leget seg fortere. Så fikk vi inn en god ammeteknikk Mens det stod på så var det veldig vondt og ubehagelig, men hadde ingen problemer med "melken" og at det ikke skulle være nok til han. Lillegutt var fornøyd og tilfreds, og etter denne vonde opplevelsen var det bare kos med amming. Man må bare være litt sta hvis man opplever noe slikt å tenke at dette skal vi klare!

 

Med andremann visste jeg mer hva jeg skulle gjøre så vi fikk inn en god ammeteknikk med en gang. Ikke antydning til såre brystknopper i det hele tatt:)

 

Det er helt normalt å føle seg usikker når man er førstegangs. Jeg husker jeg gråt når jeg kom hjem fra sykehuset å skulle amme førstemann (fordi han ikke tok slik som han skulle på venstre bryst og det begynte å bli vondt) . Jeg var ikke noe flink til å spørre jordmødrene på sykehuset og til å få veiledning og hjelp mens jeg var der, og er det noe jeg ville gjort annerledes så er det det å vært mer frampå der.

 

[AlmaN]

Jeg ammet min sønn i ett år. Det gikk for det meste bra. At det kjennes ut som piggtråd blir dratt ut og inn, det har jeg lest ang. sopp men det har jeg aldri hatt. Hadde temmelig røde brystknopper i starten, men passet på å smøre de godt, så det ble aldri åpne sår. Det var ikke SÅ ille. Fikk høre at man skulle la barnet suge til han slapp selv, men det gjorde ikke min, vi holdt på i godt over en time hver gang i starten og det var jo veldig slitsomt. En uke etter fødsel ca. fikk jeg kontakt med helsesøster og hun sa jeg trengte ikke gi mer enn 10 min på hver pupp. Etter det fikk jeg "et nytt liv". Jeg hadde mye melk da, den som har lite må kanskje holde på lenger for å stimulere produksjonen.

Enig med innlegger over om å være mer frempå og spørre. Jeg var kun to dager på barsel, men tilkalte etterhvert jordmor eller barnepleier hver gang jeg skulle amme så de så etter at han tok riktig tak. Da visste jeg i alle fall at sugeteknikken var riktig da jeg dro derfra. Jeg hadde også raynauds fenomen en periode, det var egentlig det verste, men det er meget sjelden. Brystbetennelse hadde jeg kun tilløp til en eller to ganger, men tror jeg unngikk det ved å kle meg godt, bruke ullinnlegg og t.o.m. ull- bh, dette var på vinteren.

Jeg ringte ammehjelpen flere ganger og spurte om alt mulig, jeg stoler mer på dem enn f.eks. venninner eller tanter som kun har sine egne erfaringer. Ammehjelpen er mødre som selv har ammet, ofte flere barn, og som har noe utdanning i emnet. De er et nettverk og noen er "guruer" på visse felt. Ammehjelpen har egne nettsider som også er meget gode.

 

Viktig å være litt sta og ikke gi seg med en gang, søke etter informasjon, ringe, prøve gode råd. Men man skal selvfølgelig ikke lide altfor mye, noen ganger er det riktig å gi seg. Morsmelkerstatning og uthvilt mor er da mye bedre. Hør på råd, men til sist er det DU som bestemmer!

 

Lykke til!

 

[AlmaN]

PS. Herding av brystvortene ble anbefalt i "gamle dager" men i nyere bøker er det ikke noe tema. Man mener det ikke har noen virkning. Jeg gjorde det ikke.

Lakk en del råmelk ganske tidlig, men det er helt normalt og jeg tror ikke det har noe å si for hvordan amminga blir. Men det tyder jo kanskje bra for produksjonen?

[babymaby]

Har ammet alle mine tre, og det har ikke vært vondt et sekund! Kan anbefale purelan-salve (fås kjøpt på apoteket) - og å lufttørke puppene etter "bruk" :-)

[Heanne]

med førstemann hadde jeg så mye melk to mnd før fødsel at jeg måtte sove på håndklær for at senge ikke skulle bli våt.

Når jenta mi kom hadde jeg fremdeles så mye melk at hun hadde problemer med å få det i seg. Fikk tips til å klemme ut litt melk og massere bryste før hun fikk mat og da ble det ikke problem lengre.

 

For å forhindre såre brystvorter er det lurt å "smøre" seg med de siste dråpene og la det lufttørke godt.

Og ellers bruke godte ullinnlegg i bh for å holde de varme, spes. viktig om vinteren.

[Collette]

Hei!

 

Jeg hadde masse problemer og ga opp til slutt. Det var ikke en god opplevelse og nestemann vil jeg veldig gjerne amme. Jeg er sykepleier og har nå videreutdannet meg til ammeveileder. Det beste rådet jeg kan gi deg er å få en god start!

 

Det beste utgangspunktet for amming er en naturlig fødsel uten epidural eller riestimulerende drypp. Dryppet inneholder hormonet oxytocin for å fremkalle rier. Det er det samme hormonet som setter i gang melka. Når man har fått dette kunstig tilført, tror kroppen at det er masse oxytocin i kroppen og skrur ned sin egen produksjon. Problemet starter når oxytocinet fra dryppet brytes ned og kroppens produksjon er forsinket. Oxytocinnivået i kroppen er skyhøyt etter en fødsel (man vil aldri før eller senere oppleve et like høyt nivå) og det er med på å hjelpe til med amming og tilknytning. Det blir ikke det samme hvis man har fått det kunstig tilført under fødselen.

 

MEN.. selvfølgelig går det ofte bra selv om man har fått epidural og drypp også, så ikke la det stoppe deg hvis du føler at du trenger smertelindring.

 

Når du får babyen opp på brystet, så prøv å gi den tid til å finne brystet selv. Få så hjelp med en gang til å korrigere sugetaket. En skade kan allerede oppstå ved første suging og du blir sår. Ved hver eneste amming på sykehuset, ring på hjelp! Da får du hjelp til å legge babyen til. Når dere kommer hjem ha mye hud-til- hud kontakt med babyen og amme hele tiden. Ikke vent til babyen gråter med å gi mat. Hvis babyen søker etter brystet (gaper, snur hodet fra side til side) i søvne, så gi den mat. Hvis du venter til babyen gråter er han eller hun veldig sulten og et barn som skriker kan være veldig vanskelig å legge til.

Ikke hør på de som sier at babyen skal spise hver 3.time. Det er helt normalt å tømme det ene brystet, sove i 20 min og så spise igjen. Spesielt om kvelden er dette veldig vanlig.

 

Prøv å gjøre ammingen til en koselig stund. Lag en kurv med alt du trenger: fjernkontroll, telefon, drikke, klut, våtservietter, frukt, mat og sett denne på riktig side når du skal amme, slik at du får tak i alt. Hvis du er litt anspent, så er det veldig deilig med litt skuldermassasje av mannen.

 

Stol på deg selv og dine instinkter! Ha gjerne babyen i senga sammen med dere, det letter ofte ammingen. Gi masse kos, nærhet og hudkontakt. Hvis det oppstår problemer og du begynner å føle at det tærer på kreftene, ikke nøl med å søke hjelp.

 

Masse lykke til!

[Snøfnugg75]

Eg var også veldig spent og skjønte ikkje at dette kunne vere "så naturlig og enkelt".

 

Men det var det!

 

Det var litt spreng i starten og vondt pga at det var fullt, men det varte i ca 1 døgn. Så gjekk alt kjempebra.

 

Eg syntes det var kjempekoselig å amme, og ikkje minst: utruleg praktisk. Eg har fullamma to barn til dei var 6 mnd, amma 1. barnet i 1, 5 år og 2.barnet i 14 mnd.

 

Eg syntes også det var deilig å berre sitte ned, gi barnet mat, og ikkje måtte stresse. Då kunne ingen forstyrre meg, og det var mi stilletid.

Det gir masse nærheit til babyen.

 

Om eg var deg, ville eg prøvd å ikkje tenke så mykje på det. Alt endrar seg når barnet blir født. ting ein trur er rart og unaturlig, kan bli naturlig og selvfølgelig.

 

No er eg gravid med nr 3 og føler at amming, det vert rare greier. men eg stolar på at kroppen fiksar biffen også denne gangen.

 

Kanskje går det superbra med deg? Og husk at på føden finst det proffe folk som hjelper deg, og www.ammehjelpen.no er genialt!

 

Ikkje gru deg Lukke til!

[Mia29]

Hei!

 

Amming er en utrolig hyggelig ting når det går bra, og ikke minst utrolig praktisk. Det er så lett at det man fester seg ved når det er snakk om ammin, men det er ikke bare slik. Mange har nok en litt røff start, og noen må gi opp, men det er også mange av oss som ender ut med en positiv opplevelse av det hele.

 

Min ammeerfaringe er vel sånn midt på treet vil jeg tro. Jeg hadde aldri piggtrådopplevelser eller blødende brystknopper, men var veldig plaget av melkespreng i starten og hadde nok en lettere brystbetennelse ettersom jeg av forskjellige grunner ikke fikk ammet så mye som jeg burde i starten. Men jeg var motivert for å amme og så fort vi fikk økt hyppigheten på måltidene jeg kunne gi så ble ammingen ganske grei. Det var slitsomt å ha noen som var avhengig av meg hele tiden, men sånn er det jo å få barn. Jeg tok opp filmer på tv og hadde lettleste bøker tilgjengelig slik at jeg fikk tiden til å gå uten å bli helt surrete. (Litt surrete blir nok de fleste av oss.)

 

Du er bekymret for såre brystknopper og riktig sugeteknikk er som flere har sagt veldig viktig. Ta i mot hjelp fra helsestasjon og sykehus. få dem til å observere og se om dere har god teknikk. Vær derimot mer tilbakeholden med råd fra mødre og svigermødre. Det kan ha skjedd mye på ammefronten siden de ammet. (Gjelder selvfølgelig ikke alle.) Jeg hører flere sier det ikke lenger anbefales å herde brystknoppene. Jeg ble likevel anbefalt dette i forkant. Ble anbefalt å gå uten BH hjemme og med løs t-skjorte over. Mulig dette ikke er noen vitenskapelig bevist mirakelkur, men jeg tror det hjalp for meg. Jeg har alltid lett blitt sår når jeg har gått uten BH og dette herdet meg. Om det var årsaken til at jeg var lite sår vet jeg selvfølgelig ikke. Lufttørking er også svært viktig. Det lar seg ikke alltid gjøre, men gjør det så ofte som mulig og stapp for all del ikke brystet tilbake i et vått ammeinnlegg. For meg var ull utelukket da jeg lakk så masse. Jeg måtte i stedet alltid ha med meg en mengde engangs.

 

Det beste ammerådet jeg fikk sist jeg var gravid var å lese om det på forhånd. Ei venninne oppfordret meg til det, for som hun sa, etterpå rekker du det ikke. Jeg vil anbefale Gro Nylander sin bok "Mamma for første gang." Der står det mye om amming og om den første tiden. Den hjalp meg mye. På helsestasjonen har de også en brosjyre som heter "Hvordan du ammer ditt barn." Den gir en fin innføring i amming og emner rundt dette. Jeg hører en del ikke vil lese så mye fordi de ikke vil bli skremt og stresset. Men for meg ga disse bøkene bare nyttig innsikt i smarte ting som jeg ikke visste og som jeg faktisk fikk bruk for. (Gro Nylander sin bok tok også opp ting om babyer ellers som jeg kanskje visste, men som boken satt i system for meg.) Det er også masse god hjelp å finne hos ammehjelpen.no De kan være gode å ha hvis problemene kommer og du ikke synes du får nok hjelp på helsestasjonen.

 

Lykke til!

[sund]

Fint at du spør når du er bekymra! Jeg hadde også ammefrykt før førstemann, var redd jeg ikke skulle få det til.

 

- Og til å begynne med var det en begrunnet frykt. Jeg hadde problemer med å "koble på" jenta mi, og måtte bruke skjold en stund. - Det lureste jeg gjorde var å være lenge på barselavdelinga, dro ikke hjem før jeg fikk det til.

Litt harde pupper og melkespreng i starten var derimot ikke noe stor sak egentlig. - OG husk å slappe av mens du ammer, jeg er en stressa person, og hver gang jeg stressa var det vanskelig å roe ned jenta mi og få henne til å suge godt.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg syns ikke den fysiske biten med ammingen var ille i det hele tatt. Altså jeg fikk ikke særlig såre brystvorter, selv om man aldri kommer unna at man kan få noen dager hvor det svir veldig med det samme babyen tar tak.

Men sørg for å sjekke at babyen tar riktig sugegrep/teknikk fra dag 1. Sjekk ut hva som er riktig sugegrep (få hjelp av jordmor på sykehuset) og sørg for å rette babyens munn om den ikke suger riktig.. om det lar seg gjør da. Det er viktig at den gaper over brystet og ikke bare på tuppen på brystvorta. Smør deg med en god salve etterpå (Purelan er en veldig god brystsalve som ikke er farlig for babyen).

Melken kom ganske fort etter fødsel, men i starten er det så lite og gjerne bare råmelk, at det synes ikke. Men på sykehuset veier de babyen i hvertfall. Ellers kan man veie på helsestasjonen etterpå. Da ser du om babyen får i seg næring.

 

Jeg slet mer mentalt med det hele. Jeg var ikke forberedt at det skulle ta så mye tid, og være så slitsomt. Det føltes kanskje mer slitsomt enn det var, fordi jeg ikke var godt nok forberedt på det. Jeg ammet gjerne i 20-30 minutt hver eneste time de første ukene. Så vær forberedt på at all tid kan gå bort til amming, selv om det ikke trenger å gjøre det da. Det var kanskje ekstra "ille" hos meg. I tillegg suger det all energi ut av deg, selv om du bare sitter i ro. Det skjedde ihvertfall meg. Jeg fikk ikke tid til å smøre meg en brødskive en gang, fordi babyen begynte å hylgråte så fort jeg la henne ifra meg. Det klarte jeg ikke å høre på.

Så vær forberedt på at det KAN bli null tid til gjøre noe som helst som du har lyst til. Dette gjelder bare den første tiden. Der og da kan det føles som en evighet, men alt går seg til. Aldri tvil på det om du skulle oppleve noe som negativt.

En ting som er lurt er å ha, er en såkalt ammekurv. Der oppbevarer du mat, snacks, vannflaske, lesestoff, kryssord etc. Den frakter du med deg rundt i huset alt etter som hvor du ammer. Så har du alt for hånden. Det er kjedelig når man endelig ha satt seg ned også har du glemt vann. Man blir forferdelig tørst av å amme.

 

 

Ikke gå med brystspreng for lenge,da er det best å ta fram pumpa. Og ikke frys på brystene. Slike ting kan forårsake brystbetennelse.

 

Nå mente jeg ikke å skremme deg. Men jeg sier nok kanskje dette fordi jeg selv var så lite forberedt på at ammingen skulle ta opp så utrolig mye tid. Jeg hadde hørt at man ammet hver 2. eller hver 3. time i kanskje 10-20 minutter av gangen. Det ble mye mer hos meg. Kanskje var det ikke fordi babyen var sulten, men fordi det var ved brystet hun roet seg.

Bortsett fra at jeg syns ammingen var slitsom, så var det ikke noe ille ved det. Hadde veldig lite vondt i brystvortene, selv om det var noen dager brystene var såre. Men ikke noe som jeg husker som kjempeille.

 

Samtidig er jeg en person ikke er imot at man gir flaske. Det er ikke noe galt å gi litt flaske etter et brystmåltid hvis babyen ikke viser seg å roe seg ned, selv om du føler at du ammer og ammer. Det finnes økeperioder, men jeg følte at jeg hadde økeperioder som varte i ukesvis, og da var det best for alle parter at babyen fikk flaske. Ikke føl noe som helst nederlag pågrunn av det.

 

De fleste opplever det som kos og nærhet mellom mor og baby. Det er mest i starten når man er ny og usikker det kan føles ubehagelig, eller at man er nervøs for om babyen får i seg nok. Som sagt, det aller meste går seg til. Det er trossalt en helt ny hverdag når man får en baby i hus, noe som også kan påvirke ammingen. Og går det seg ikke til, så finnes det alternativ. Det går nok bra skal du se Bare ikke forvent et strøkent hus, at du får dusje hver dag, middagen klar hver dag og at du skal bli gründer iløpet av permisjonstiden. Det kan jo skje, men ikke legg planer La babyen styre hverdagen i starten, etterhvert vil det bli mer naturlig at du tar styringen.

 

Lykke til!!

[Gjest]

Min erfaring er at det ikke er så ille som mange vil ha det til. Men man bør være forberedt på at det ikke nødvendigvis går av seg selv også

 

Det var fatisk litt vondt den første uka ca. Jeg hadde mye melk fra dag 1, altfor mye egentlig. Jeg ble sår de første dagene, men det må man regne med. Jeg brukte da en salve jeg fikk på sykehuset, men behøvde bare bruke den de første 3-4 dagene. Så veldig vondt vil jeg ikke si at det var å amme, men det jeg ble mest overrasket over var at det var "komplisert" å legge babyen rett til i begynnelsen. Det er selvsagt bare en vanesak, men jeg følte meg ganske håpløs de første dagene, måtte ha hjelp av barnepleierne omtrent hver gang jeg skulle legge han til. Men etter en dag hjemme med litt prøving og feiling så gikk det seg til, og etter et par uker gikk det som en drøm

 

Jeg ammet til sønnen min var 10 mnd, og håper jeg kan holde på lenge denne gangen også

 

Lykke til.

[AO3]

Jeg tror dette med amming er litt som med fødsel - man hører masse skrekkhistorier, men sannheten er at det går helt greit for de fleste! De færreste har piggtråd-opplevelser, akkurat som de færreste opplever å revne fra A til Å, for eksempel.

 

Jeg hadde litt start-trøbbel med førstemann, men det er jo ganske vanlig. Både du og babyen skal jo lære noe helt nytt! Det tar litt tid før det går seg til, men det gjelder ikke å gi opp med en gang. Jeg fikk en rift på den ene brystvorten etter ca 7-10 dager, det gjorde utrolig vondt idet han "hang seg fast", men brystskjold i et par uker + pumping en dag på den vonde puppen så den fikk litt hvile ordnet opp i det. Nå er det noen som sier at brystskjold er fy-fy, og det er ikke bare positive ting med det heller, men for meg var det akkurat det jeg trengte. Fullammet til seks måneder, og ammet til han ikke ville ha mer - da var han 15 mnd.

 

Selv om det er viktig ikke å gi opp med en gang, er det også viktig at man faktisk gir opp før det går altfor langt hvis det absolutt ikke funker - og huske at det ikke er noe nederlag. Det blir fine barn av mme også, av og til må faktisk mor gi opp ammingen - for sin egen skyld. Men før man evt gir opp ammingen, bør man ha søkt råd fra ammepoliklinikk, ammehjelpen etc, og gitt ammingen en ærlig sjanse.

 

Lykke til! Som sagt, for de fleste går det helt greit, forsøk ikke å være nervøs!

[Tigergutt]

Heisan!

Dette skal du ikke grue deg til! Men, jeg synes du skal være ydmyk og spørre pleierne om hjelp til å legge babyen riktig til brystet de første gangene. For meg var det alfa og omega! Etter fødselen fikk jeg babyen og skulle starte å amme.......jeg var fullstendig "grønn" på området. Etter flere dager på "min måte" begynte det å bli sårt og vondt! Jeg snakket da med en "ammehjelper", og fikk hjelp til å legge babyen riktig til. I mitt tilfelle var det "holdeteknikken som var feil"! Etter litt hjelp fungerte det strålende etter dette, og sårhet forsvant fort!

 

I tillegg brukte jeg albueskjell og det hjalp godt ! Lykke til, dette kommer til å gå bra!

[snart mor til 2]

Jeg opplevde ammingen som bare positivt. Noe sår til tider, men det var det eneste. Gledere meg til denne tiden igjen, god tid mellom mor og barn. Nærhet man ikke får om man gir flaske. Også så enkelt da, alltid mat tilstede og ferdig temperert. Ikke bli skremt av allle historiene. Vi får krysse fingrene for at dette skal gå bra