Innspill på setefødsel eller keisersnitt please!

[Flea]

Hei!

(Jeg la denne på 3. trimester før jeg oppdaget denne siden Legger den her også! (Har nå lest noen av innleggene og blitt litt klokere ))

 

Fikk bekreftet i dag at barnet ligger i seteleie. Legen mente et vendingsforsøk kunne være en god ide, men det er bare 19 dager til termin, så det kan være for sent. Hun kjente at rumpa var allerede sunket godt nedig bekkenet, så det kan bli smertefullt. (Har blitt frarådet vending av ei venninne).

 

Barnet ble estimert til 3,3 kilo i dag og 3,8 ved termin. Dette med forbehold om slingringsmonn på 500 gram opp eller ned. Hodeomkrets ble estimert til 34 i dag og 34,5 ved termin. Min mor gikk 1 uke over termin med både meg og min bror, og hvis det blir tilfelle vil hun jo bli enda større.

 

Jeg har to venninner med vellykkede setefødsler, men kjenner andre igjen som endte med dramatiske fødsler og hastekeisersnitt. Mannen min mener planlagt keisersnitt er beste løsning, jeg er usikker. Jeg tenker litt på helsegevinstene ved vaginal fødsel både for mor og barn, og på det at keisesnitt er en operasjon, det er ikke naturlig, og jeg har også hørt at har man først hatt keisersnitt en gang kan man ikke føde vaginalt senere (stemmer dette?)

 

Vil gjerne ha inspill på hva andre mener eller har erfart!

[titt'hei]

Hei.

Jeg har et "rompetroll"

Jeg hadde en fin setefødsel, fødselen gikk raskt og hadde godt støtteapparat rundt. Dette var en overraskende setefødsel, så jeg slapp bekymringer i forkant, slik du har nå. (ble heller veldig bekymret der og da).....

Jeg fødte uten smertestillende (Tok litt lystgass bare). Ligger min neste i seteleie, tar jeg vaginal fødsel igjen.

 

Hør med fagpersonene du har rundt deg(ikke på"alle de andre"), det er så ekkelt å gå bekymret.

Ville bare si at setefødsel trenger ikke å være så ille, høres bare slik ut. Lykke til.

 

hilsen meg

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg kan bare signere innlegget over!

Jeg hadde også en overraskende setefødsel. Helt uten smertestillende, men med en flink og erfaren jordmor tilstede.

Barnet kom helt av seg selv, uten en eneste rift hos meg, og jeg var aldri redd underveis. Nå er jeg gravid igjen, og ville ikke vurdert keisersnitt om det er seteleie. Tror jeg hadde vært ganske klar på at jeg ville født med så lite innblanding som mulig.

 

Jeg ser du har fått målt størrelsen på barnet og hodet. Det ser jo ut som helt normale mål. Men du skriver ikke noe om deg selv, du må jo også ta hensyn til din egen kroppsbygning, og til hvilke erfaringer du eventuelt har med tidligere fødsler.

 

Det kan nok være at "du må stå på krava" dersom du ønsker en normal fødsel uten for mye innblanding av leger og annet sykehuspersonell. De gjør det jo i beste mening, men jeg tror nok jeg ville blitt ganske stresset hvis jeg hadde visst om seteleiet på forhånd, og det hadde vært mye oppstyr og folk på fødestua. Selv tror jeg at det kunne gjort fødselen vanskeligere.

 

Imidlertid kan det være greit å vite at barn som er født i seteleie virker litt slappere og er ganske grå med en gang de kommer ut. Det gjorde at mannen min opplevde fødselen som litt skummel, han var redd for at noe hadde gått galt. Men barnet er nå en flott, spretten sjuåring som vi gleder oss over hver dag.

 

 

[Anonym bruker]

Var ei stund i "faresonen" for setefødsel med "lillegutt". På siste sjekk lå han med hodet ned igjen, men han har god plass og hodet er ikke festet (selv om det under 2 uker til termin nå), så det er en viss mulighet for seteleie likevel.

 

Jeg fikk en ålreit prat med lege på mitt lokale sykehus, og der anbefaler de vaginal fødsel, særlig dersom man har født normalt store barn før. Kort oppsummert fra deres side ville det i så fall være en fødselslege tilgjengelig under hele fødselen og erfarent personell (både JM og barnepleier) forøvrig. Igangsetting senest til termin for å unngå at barnet blir altfor stort, noe lavere terskel for keisersnitt dersom ting ikke utvikler seg som ønsket.

 

Jeg har også ei god venninne som har hatt en "vellykket" setefødsel, og hun vil også anbefale vaginal fødsel framfor keisersnitt (hun har opplevd både KS, "vanlig" fødsel og setefødsel, så hun har et visst sammenligningsgrunnlag)! Hun syntes i allefall det ikke var verre enn en vanlig fødsel, det bare tok litt lenger tid...

[Flea]

Tusen takk for mange fine svar!

 

Jeg har forsøkt å få kontakt med Rikshospitalet for å få samtale med noen som har erfaring og peiling, men de satte meg opp på time 5 dager før termin, og ny vektestimering av barnet 2 dager før termin. Virker som de på sykehuset allerede har bestemt seg for setefødsel, selv om jeg har sagt at jeg ønsker å diskutere keisersnitt. Ikke helt fornøyd med oppfølginga fra riksen akkurat nå kan du si. Ikke har jeg fått vite resultatet etter bekkenmålingene heller. De er jo ganske viktige å ta med i beregningene. De har vel sett at det er stort nok, og bryr seg ikke om å kontakte meg. Kjenner at denne behandlinga ikke passer mitt gravid-hormonelle humør i disse dager...

[Aliena]

Har ingen personlige erfaringer, men kjenner flere som har født i seteleie som sier at de aldri hadde gjort det igjen (dramatiske fødsler). Personlig ville jeg helt klart valgt keisersnitt dersom mitt barn lå i seteleie, spesielt om jeg var førstegangsfødende. Man kan forøvrig føde normalt ved neste svangerskap, selv om man har et keisersnitt bak seg. Lykke til, uansett hva det blir.

[nr 4 i magen på overtid]

Heia:)

Jeg hadde en vending i forrige svangerskap. Tror det var i uke 36. Gikk veldig greit. Var ubehagelig, men ikke vondt. Hadde ikke vært redd for å gjøre det igjen, dersom det samme skjer i dette svangerskapet. I og med at tutta veide 4740 gr, var det uaktuelt med setefødsel for min del. Enten vending eller KS.

Lykke til:)

Klem fra meg:)

[Anonym bruker]

Hei

 

Vil bare du skal vite at Riksen har sagt at de aldri tvinger noen til å føde vaginalt. Be om ny samtale og gi uttrykk for at du er misfornøyd med informasjonsflyten i denne sammenhengen, vær seriøs og klar på hva du ønsker (og vær positiv, hjelper ofte). Om du absolutt ikke vil føde vaginalt, så sier du det. Om du er villig til å prøve men ikke for enhver pris sier du det.

Det som ofte er med "spesielle" fødsler er at da skal gjerne en assistentlege være med sammen med overlege, for å lære hvordan det gjøres, og universitetssykehus vil jo gjerne ha så mange "spesielle" fødsler som mulig, så lenge det er trygt selvsagt.

Mini her lå en kort periode i seteleie, jeg gikk med på vendingsforsøk men heldigvis snudde han seg selv. Jeg hadde aldri født i seteleie og det hadde jeg heller ikke trengt da Fredrikstad sykehus ikke pusher noen til å føde vaginalt ved seteleie. I Bergen må de fleste innfinne seg med å føde vaginalt så lenge forholdene ligger til rette for det. Rart at ikke alle sykehus fører samme retningslinjer, men slik er det i praksis.

 

Jeg ønsker deg lykke til uansett utfall. Det viktigste er at du føler deg ivaretatt.