mamseeeen Skrevet 16. august 2010 #1 Skrevet 16. august 2010 Har vært med stor pia på sin aller første skoledag i dag:) Blitt stor jente.. Jeg er kvalm 24timer i døgnet, så lite futt i meg. Alle ungene hadde mødre som var så oppi det hele, var aktive med ungene osv. Jeg klarer ikke, står jeg for lenge får jeg blodtrykksfall.. og den kvalmen tar livet av meg. Stakkars 6åringen min, når vi kom hjem så sa hun: mamma jeg savner deg, du orker jo ingen ting. Alle andre mammaer var med på leken, men ikke du. Heldigvis er pappaen her i huset veldig flinke med barna, så han stepper jo inn men samvittigheten min er helt j...vlig akkurat nå. Jeg vil også være den aktive mammaen som leker og er med på alt, men akkurat nå går det ikke.Skrek noen tårer for meg selv istad!!!!
Mammafugl Skrevet 16. august 2010 #2 Skrevet 16. august 2010 Uff da! Det er ikke alltid så greit; vi vil så gjerne gjøre alt det beste for småttasene våre, men har ikke alltid tid og energi til det. Ta en titt på oversikten over alle innleggene på 2. trim. her inne og du vil se at det er flere innlegg med "dårlig samvittighet" i overskriften. Det er nok en liten trøst, men de aller fleste av oss sliter med denne dårlige samvittigheten til tider. Og mange, mange flere enn de som skriver her inne! Jeg prøver å trøste meg med at selv de som fremstår mest vellykket og "on top of it all" føler at de ikke strekker til av og til. Snuppa di er ganske stor; første skoledag og greier! Hun har ikke vondt av å se at mamma ikke strekker til alltid. Jeg mener det faktisk kan være bra for henne; ingen er perfekte og det gjør ikke noe om du ikke er det heller. Hun forstår det kanskje ikke helt, men hun forstår litt om du forklarer for henne. Det viktigste du kan fortelle henne er at selv om du ikke orker så mye som før er du minst like glad i henne som alle de andre mammaene! Prøv å slappe av og samle krefter med god samvittighet! Lykke til!
Gjest LilleDina +spire + 2englebarn Skrevet 16. august 2010 #3 Skrevet 16. august 2010 Jeg kjenner jo ikke til dette, men kan jo forsøke å gi et tips Kan prøve å prate med henne, fortell at du også savner mammaen hennes, men frem til lillebror/søster (søsken) kommer, så vil det nok være slik en stund. Ha rolig aktivitet med henne, være med å tegne, lese for henne ol. Da er du hvertfall litt aktiv Kan forstå det blir frustrerende for begge parter dette, håper formen din blir bedre snart
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå