Sliter med dårlig samvittighet nå..

[ariel 78]

Var på UL idag,uke 14 og fikk se en livlig,perfekt liten krabat som sparket og "lekte" inni der.Kjempe betryggende og se at alt så bra ut siden jeg hadde en ganske stor blødning i uke 12.

Vi hadde bestemt oss for ikke å vite kjønn denne gangen og sa dette til legen,men både jeg og mannen synes tydelig at det var en gutt.Kjente jeg ble skuffet siden dette er vår siste og vi har 3 gutter fra før.

Føler meg helt forferdelig over at jeg ble skuffet og håper virkelig at denne følelsen forsvinner.Har ikke hatt noen ønsker om kjønn tidligere,men kjenner jeg sliter med dårlig samvittighet nå(

[MyLittlePony]

Koselige deg :-)

 

Ikke ha dårlig samvittighet for det!! Vi har vel alle underbeviste ønkser, og vi får dårlig samvittighet når kommer frem...men det er jo kun i et lite øyeblikk en tenker slik, og når den fjerde gutten deres kommer, kommer du til å være utav deg av lykke og ikke ønske deg noe annet enn akkurat det du har fått :-)

[Kyllingbein]

Jeg tror det er bra du fikk vite kjønn nå jeg. Da har du noen uker på deg til å komme over skuffelsen. Da blir du fornøyd når det kommer en velskapt gutt ut.

 

Tror det er verre hvis man ønsker seg jente veldig også kommer det ut en gutt at den samvittigheten er verre siden man da sitter med gutten i armene.

 

Her kommer jente nr 2 og første gang ønsket jeg veldig en gutt. Og ble skuffet når jordmor sa jente. Det gikk glatt over når hun kom

[Gjest babyfabrikken1979]

Vet du, jeg tviler på at du kommer til å tenke sånn den dagen du får sønnen din i armene for første gang

Har man 3 av et kjønn, så tror jeg vi alle kan forstå at dere innerst inne kunne håpet på det andre kjønnet denne gangen. For meg er det ihvertfall veldig forståelig! Men du vet like godt som meg at denne følelsen forsvinner veldig snart =)

[Skaubinna]

Dersom dette blir det siste barnet deres, så tror jeg at jeg forstår følelsen deres.

 

Min venninne sa klokt til meg da de ventet sin nr 2, som skulle være deres siste pga diverse omstendigheter, at det var det samme så lenge det var friskt. Likevel, ved ul viste det seg at det var gutt nr 2 inni der. En frisk en.

 

De ble glad for å høre at alt var bra, men som hun sa. Inni seg kom en liten sorg over at det ikke ble en jente. Som hun sa, det er ikke egentlig sorg/skuffelse over nok en gutt, men en liten sorg over en datter jeg aldri vil få.

 

Det syns jeg var nydelig sagt, og noe jeg kan forstå. Og kanskje det er slik du og din mann også føler det? En slags sorg over å ikke få oppleve en datter?

 

Det er lov å være mennesklig, når lillegutt kommer, vet du jo innerst inne at han blir like elsket og ønsket som de andre guttene deres:-)

[ariel 78]

Tusen takk for mange fine svar:)

Hadde nesten trodd jeg kom til å få endel "kjeft"her inne.

Jeg er virkelig ikke lei meg for å få enda en gutt,det har du helt rett i skaubinna:)Men det er liksom litt trist å aldri få en datter.

Tror ikke mannen min syns det er like dumt som meg og det får meg bare til å få enda dårligere samvittighet-at det bare er jeg som ikke er fornøyd.Huff,nei,håper bare at dette går over:)

[3barns-mamma <3]

fikk dere beskjed om at det var gutt eller så dere det selv??

jeg var selv på ultralyd i uke 14 og 15, og fikk ikke vite noe kjønn, for det kunne ikke sees så tidlig....

 

og i uke 14 er det hvertfall for tidlig til å kunne se kjønn 100% fordi barnet er ikke helt ferdig der nede og kan være hovent eller noe sånn, slik at det ikke kan sees forskjell på om det er gutt eller jente.. såvidt jeg har fått høre da.....

 

 

[Makko med to små gutter]

I uke 14 er kjønnene veldig like på UL, så du kan ennå leve i håpet! Så en internett side med bilder av kjønnsorganene på fostre i ulik alder. Ved 13 uker greide ikke jeg å se forskjell!

 

Men vi fikk vite kjønn i uke 15. Det var ingen tvil om at det var noe som stakk ut der nede, helt klart en "tut". Men kommer til å spørre på ordinær UL for å være sikker ;-) For oss spiller det ingen rolle. Etter 3 uker i fortvilelse og usikkerhet fordi fosteret kunne være så sykt at det ikke ville overleve (noe han ikke er :-D ) er kjønn definitivt det siste vi tenkte på.

 

Så her blir det liv i stua med to gutter med 2år mellomrom og en ellevill hund (også gutt) midt i mellom :-P

[ariel 78]

Hei igjen

 

Vi så det bare selv.

Spurte legen om han kunne se hva det var og da svarte han at han var ganske sikker selv om det var tidlig.Jeg sa til ham at jeg kunne se at det var en gutt,men at jeg ikke villle at han skulle si noe.Men han så veldig enig ut alikevel.

Får vente å se igjen til neste UL:)

[Bayleaves]

Hei Ariel 78,

 

vi to er i akkurat samme situasjon. Vi har tre flotte gutter, og jeg hadde en drøm om en jente denne gangen. Etter UL, hvor jeg var utrolig glad for at alt så bra ut, kjente jeg også en stor skuffelse.

 

Som venninnen til "Skaubinna" så fint sa det:

det er ikke sorg/skuffelse over nok en gutt, men en liten sorg over en datter jeg aldri vil få.

 

Jeg har drømt om å få en liten jente inn i "guttefamilien". Av egoistiske årsaker er jeg skuffet over at jeg aldri skal bli mormor, og det forholdet man får til en datter - det er annerledes enn til en sønn. Sånn er det bare.

 

Som deg og mange andre er jeg utrolig glad hvis vi er så heldig å få en frisk sønn nr fire. Man er priviligert! Elsker mine sønner over alt på jord. Men et lite savn tror jeg at jeg likevel vil bære med meg, innerst inne, resten av livet...

[Tobarnsmor i desember]

Heilt ok å ville ha ei jente etter 3 gutar. Du kjem til å elske barnet ditt når det kjem uansett kva det blir.

 

Når det er sagt var eg på UL - fosterdiagnostikk faktisk, i veke 14 + 3 med nummer 1. Der fekk vi beskjed om at det var ein gut. Vi fekk endå til med "bilde" av tissefanten.

 

Det var ingen gut. Det var ei jente - ei skikkeleg jentejente som elskar rosa, barbie og alt det der.

 

Sikkert smart å innstille seg på gut nummer 4, men sjølv sikre spesialistar tar feil så tidleg.

 

 

[ariel 78]

Jeg har også tenkt så langt som deg fram i tid Bayleaves-at jeg ikke skal bli mormor.Sikkert tåpelig,men jeg ser selv hvor mye tettere bånd mine barn har til sin mormor enn sin farmor.

Og de to eldste guttene ønsker seg sååå mye en lillesøster,selv om det er kjempestas med lillebroren også.

Vet at når jeg får sønn nr 4 i armene så ville jeg ikke ha byttet ham ut for noenting i hele verden.Men er litt redd for at jeg kommer til å tenke at tenk viss nr 5 hadde blitt en jente:)