Hvilke rettigheter har bf, når forholdet tar slutt før barnet er født? Finnes det noen linker til noe som helst om dette emnet?

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 17 nå, og bf har gått fra meg fordi jeg ikke ville ta med min datter på 6 år og flytte til ham. Hva kan han få til med tanke på foreldreansvar, samvær ol? Pga hans dårlige erfaring med barn(han har ingen fra før),temperament og hasjbruk over 10 år vil jeg helst ikke at han skal få treffe barnet i det hele tatt, men hvilke sjanser har jeg for å få til dette? Kan jeg nekte ham å være med på ul, fødsel og slike ting som er personlig for meg, og jeg helst ikke vil dele med en som har som mål å kun ødelegge for meg siden jeg ikke flytter etter kun 4 mnd som kjærester?

[Anonym bruker]

Han har ingen rettigheter når det kommer til å være med på UL eller fødsel. Han blir heller ikke automatisk oppført som far, dette er noe han må skrive under på, å du godkjenne.

Blir han ikke oppført som far, så har han vel heller ingen rettigheter.

Foreldreansvar tror jeg du uansett kan få helt alene, samvær er jo noe dere må bli enige om, og noe samvær alene for han og baby er jo heller ikke aktuelt med det første.

[Anonym bruker]

Huff dette hørtes kjent ut... Jeg er i samme situasjon som deg, og barnefar har som i ditt tilfelle et kjempe temperament, og lang historie med hasjbruk. Du står sterkt i en slik situasjon, og du bestemmer hvor mye han skal delta, fordi det skal gagne barnet. Dersom han opptrer på en måte som skaper urolighet for deg og barnet (i og utenfor magen), skal han heller holde seg unna. Han burde opptre støttende for deg og barnet sitt, og vise interesse av de riktige årsakene, hvis ikke har han ingenting å stille opp med.

 

Du må godta farskapet ja, men han behøver ikke å få foreldreansvar. Når dere ikke bor sammen når barnet blir født, blir foreldreansvaret automatisk tilfalt deg, samtidig som du får full omsorg. Dersom far ikke utgjør en direkte trussel, og såfremt han ikke ruser seg, bør han få treffe barnet sitt, men dette bør skje over god tid. Han kan komme på korte besøk, og noe overnatting er ikke forsvarlig på lenge enda. Barnet er avhengig av deg så lenge du ammer, og det er heller ikke riktig å sende barnet til en mann du tenker ikke har tilstrekkelig omsorgskompetanse. Du skal heller ikke la ham skremme deg med advokat eller rettssystem, for din sak er sterkest såfremt du ikke har ting som gjør at du selv er uskikket som omsorgsperson. Det skal mye til før en mor blir fratatt hovedomsorgen for sitt barn, og spesielt når hun ikke bor eller har bodd sammen med barnefar.

 

Jeg synes du skal si til far at han må styre sitt temperament, kutte ut all rusing, og evt levere rusprøver før det blir aktuelt med samvær. Gjør han ikke det, er han heller ikke egnet som omsorgsperson for et barn.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Oi, når jeg leste tråden her, begynte jeg ett øyeblikk å lure på om jeg hadde skrevet det uten å huske det etterpå, men så så jeg datoen, og skjønte at det ikke er meg

 

Men HI, jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg nå, og er også usikker på fars rettigheter. Så jeg vil takke deg for å ha startet tråden, for nå fikk jeg noen svar, og det lettet tyngden litt

 

Stå på, og sats på at faren ikke får altfor mye tilgang til barnet sitt med mindre han skjerper seg betraktelig Lykke til!