Svigerforeldre...

[lille-venn-sept2010]

Jeg har svigerforeldre som bor 6t unna oss... Og nå høres det ut som at første helg etter fødselen vil de komme opp for hele helgen (de er av typen som ikke ser hva som må gjøres, og sitter for det meste rett opp og ned i sofaen...)!

 

Har virkelig ikkje lyst på besøk den første helgen etter fødselen, og i vertfall ikke for hele helgen...

 

Hvordan få de til å gjøre noe? Ta oppvasken o.l

 

Noen tips til hvordan jeg kan gå frem? Hvordan sier man at de må vente å hilse på sitt første fødte barnebarn?

 

Bruker mye tid på å tenke på dette - liker d ikke! Flere som også går med slike tanker?

[Hjertelyd & Knøtteline]

Jeg hadde satt ned foten og sagt nei. At de får komme når de blir invitert og at dere heller sms-er bilder i starten og ringer de. Jeg er førstegangs også og aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere eller takle barselstilværelsen. Jeg har gjort det klart at folk er velkommen etter invitasjon og ikke før. Man må verne om seg selv og sin nye familie!

[kinderegget]

Jeg vil jo tro at de hjelper til alt de kan når du er nybakt mamma? Er jo ikke en helt vanlig situasjon. Men er de helt unormale så kan vel din mann ta det med de, er jo tross alt han sine foreldre. Hva med at de overnatter på hotell?

Må si at jeg ikke misunner deg dette!

[Alex&Lucas&Prinsesse sin mamma]

Bedre å gi beskjed at de kan komme på besøk når du er klar...Kan jo hende du må ligge lenge på sykehus, eller ikke er i helt form etter fødselen...

De vil nok forstå om du sier det direkte...

[Trinchen]

Jeg venter nr 2, å jeg frykter MYE besøk med en gang barnet er ute, når vi kommer hjem og resten av dagene fremover. Jeg er for feig til å si ifra, og det ergrer meg!! Men de er av dem som kanskje hjelper til FOR mye igjen. Kanskje jeg virker utakknemlig nå, men jeg har på en måte fått nok.Jeg er jo selvfølgelig takknemlig for det de har gjort, men jeg skulle ønske de ikke kom så ofte som de gjør. Privatliv er viktig!! De skal jo få komme å se barnebarnet sitt, men de trenger ikke komme HVER dag! De sier jo ikke ifra en gang før de kommer, og det irriterer meg.det er jo ikke sikkert det passer hver gang, eller hva om vi har annet besøk, eller er på tur til å dra bort selv? de tenker jo ikke!

[blid frøken :)]

Jeg har det sånn at det er mine foreldre som bor langt unna og som har store planer om å komme en uke med en gang vi kommer hjem. Selv om de er ganske gode til å hjelpe til, har jeg sagt at de ikke får lov til å bo hos oss fordi vi vil finne ut av ting selv uten alle "de velmenende rådene". Tror de ble litt fornærma, men nå har de gjort avtale med svigers at de skal bo hos dem.

[MammaTilToTette + spire]

Hadde jeg ikke ønsket besøk hadde jeg satt ned foten og heller latt de komme senere! Jeg har svigerforeldre som er på samme måte,og det er ikke aktuelt å varte opp for dem like etter fødselen iallefall;)

[Frk Fjong]

Jeg skjønner deg veeeldig godt!

Mamma og de forstår også dette.. og holder seg unna til det er greit med besøk.. dette er 5 barnebarnet deres da.. og mine svigerforeldres 1, men vi har gitt klar beskjed om at vi ikke ønsker noe besøk de første to ukene.. i utgangspunktet.. vi kan heller si i fra dersom alt skulle gå strålende og vi er opplagte og klare.. både mine og hans foreldre bor 9 timer unna.. så det sier seg selv at de kommer for å overnatte når de kommer...

 

Imidlertid ringte svigerfar i dag og lurte på om det kunne vere greit med en liten besøks tur mens jeg enda lå på sykehuset..

Noe jeg har sagt er ok, da besøkstiden bare er 1 time om dagen.. og de er villige til å fly frem og tilbake på to dager, og bo på hotell..

 

Kanskje dette kan være et forslag? Ev så får samboeren din si fra at det ikke passer at de kommer å bli hele den første helgen...

Det er ingen som vet hvilken form vi er i etter fødselen...

[lykkelig med2 gutter]

hei Jeg har hatt det akkurat likedan...

Men til slutt måtte MANNEN ta ansvar og si klart ifra om hva VI ventet av dem da de kom på besøk... Min svigermor hevdet at hun ikke turte å gjøre noe i huset vårt, fordi det kanskje ikke ble sånn som vi mente det skulle være, at hun ikke var flink nok osv... barnslig? JA!

Men de siste gangene de har kommet har de begge gjort mer, fordi jeg og mannen sier ifra. gikk i flere år å gruet meg til de skulle komme, en nå var det faktisk JEG som ba svigermor om å komme opp i forbindelse med fødselen. Hun får komme å besøke oss på s.huset og eller ta vare på lille storebror på 2,5 år og holde huset i orden til vi kommer hjem. Hun blir nok her i noen dager.

 

Mitt direkte råd er: la de komme, men ta en alvorsprat med mannen din sammen med svigers på forånd om at dere IKKE er et hotell, er det den standarden de ønsker får de ta inn på -nettopp- et HOTELL.

si direkte ut hva du forventer av dem, av oppgaver du mener de greit kan hjelpe til med. De er ikke på ferie nå når situasjnen er som den er.

ALLE kan dekke bord, ta av etter middag, sette på oppvaskmaskina, henge opp klær, hlde orden og rydde etter seg selv.

 

Men du må da også huske å være litt føyelig med at ting ikke blir 100% sånn som du pleier.. kanskje tar de "feil" tallerkner, og setter igang ei halvfull maskin, men da har de i alle fall gjort noe

 

jeg har vært ekstra frustrert fordi jeg og mannen er veldig flinke når vi er på "ferie" hjemme hos dem. Vi blir forventet å lage middag til de kommer hjem, vi handler inn mat, vi støvsuger, og vi tar av sengene etter oss og setter de på vask før vi forlater dem. men dette er ikke noe de har tatt hintet om... Jeg bare mener at JEG skal IKKE synke til deres nivå. Jeg kommer til å fortsette slik, til de en vakker dag tar fram vaskekosten og drar over gulvet når de har vært hos oss en stund ( DET ER ALLTID PLETTFRITT HUS HER NÅR DE KOMMER).

 

Lykke til, ta problemet ved roten først som sist. Vi har ... mange år igjen sammen med våre svigerforeldre, på godt og på vondt, men det skal ikke være noe du gruer deg til at de kommer på besøk.

 

mange mange medfølende klemmer fra likesinnnet

[lille-venn-sept2010]

Kjære dere! Så fantastiske dere er!!!

 

Jeg gruer meg, men forstår at dette er noe man må si direkte... Liker det ikke! Har virkelig lyst å verne om den lille familien vi skal bli. Men forstår også at de har behov for å være besteforeldre... Ikke lett!!!

 

Men tror nok det er lurt å gjøre det sammen med mannen min, slik at det ikke blir den "onde svigerdattera" som blir problemet!

[Venterpå<3 Gravid=)]

Jeg er ekstremt fornøyd med mine fantastiske svigerforeldre, å etter å ha lest et par tre innlegg her inne om alle de forferdelige svigerforeldrene som finnes der ute, sitter jeg igjen med spørsmålet, hvordan vil dere selv om en 25 årstid være som svigerforeldre? Trur mange bør endre holdning til svigerforeldre, å være glad for at de er engasjerte.. Det er ingen selvfølge i grunn=)

[mammaløve]

Løsningen er nok desverre å bite i det sure eplet og ta konfrontasjonen tror jeg. Enten be dem om å bo på hotell når de kommer (det gjorde mine foreldre da de var her en helg to uker etter fødselen. Veldig hyggelig, og ok å kunne si i fra når man var sliten. Da tok de seg en tur på hotellet i steden for å måtte henge i stua vår) eller be dem om å vente med å komme. (Synes det hørtes veldig tidlig ut. Var helt i ørska den første uka etter fødselen, og det skulle svært lite til for at jeg følte meg som en mislykka mor...) eller rett og slett si rett ut til dem at det er greit de kommer, men da må DE varte DERE opp. Og da er det i så tilfelle viktig at dere klarer å la dere bli varta opp også. Ikke løft en finger, og ikke ha dårlig samvittighet! (Jeg ville kaste opp ved tanken om å være vertinne for besøket vi fikk etter fødselen. Jeg hadde rett og slett ikke overskudd!)

 

Det kan hende man føler seg helt ok en uke etter fødselen også, men det er ikke til å stikke under en stol at rutinene ikke er kommet helt på plass enda. Det kan hende dere har behov for å ta igjen søvn, vandre rundt med puppen på tørk (i tilfelle såre brystvorter) vonde toalettbesøk, laaaange morgener (endelig ferdig med frokost og morgenstell rundt klokken 16) og INGEN behov for kommunikasjon utover det strengt tatt nødvendige pga manglende søvn og slitne ører. For ikke å snakke om følelsene man kanskje har behov for å få utløp for. Det er tungt å "ta seg sammen" av ære for besøket over lang tid. Og det tror jeg alle kvinner som har født barn selv husker dersom de blir bedt om å tenke seg om to ganger.

[iok med sønn <3]

Dette sa jeg til min kjære: Hele august er besøkfri sone for overnatting!

 

Vi er i utgangspunktet veldig glad i besøk og liker å ha folk rundt oss, så han ber gjerne folk og det er helt greit for meg. Så derfor valgte jeg å si klart ifra om hvordan det skulle være og forklarte han grunnen for dette...

 

Vi er førstegangs foreldre, og vi vet ikke hvordan vi takler rollen og om lillegutt er en som sover mye eller en som liker å skrike høyt å vilt... kanskje me kolikk eller mageproblemer... ja, man vet liksom ikke... Så jeg har sagt det så enkelt at vi må se ann hvordan ting går seg til etter vi har kommet hjem.

 

Jeg tenker også på besøk i barseltiden, og de første ukene av venner og familie. Der er jeg også streng, og det er jeg som bestemmer om det passer! Han foreslo at jeg bare kunne sove mens han hadde besøk da... hehe... men jeg tror han kommer til å forstå hvorfor det ikke går...

 

nr1: jeg er kontrollfreak... litt vertfall... Må ha det ryddig når vi inviterer å ikke minst ha noe å by på... Gjerne home made

nr2: aldri om jeg greier å slappe av oppe å sove mens folk er nede å prater å kanskje duller med vår lille skatt... vil jo ikke gå glipp av noe heller

nr 3: enten han vil det eller ikke, så blir nok ungen litt knyttet til melkekua...hehe... så det er jo noe med det åsså...hehe...

 

Så her må man bare si at ja, selvfølgelig kan dere komme, men jeg må nesten si ifra når det passer etter at vi har fått litt ro over familietilværelsen