frustrert over folks meninger om amming...!!!

[<3Minesmå<3]

Jeg har en gutt som nå er 1 mnd og 11 dager gammel. Helt siden han ble født har jeg slitt med amminga pga at han ikke ville ta tak i brystvorta mi. Så jeg måtte bruke brystskjold hver gang slik at han fikk tak. Dette syntes jeg ble veldig slitsomt i lengden og valgte derfor å slutte å amme nå som gutten ble 1 mnd gammel. Jeg pumpet meg for mm i starten, men etterhvert ble det mindre å mindre melk, så nå går det kun på nan her i huset Det som gjør meg så frustrert er folks meninger om at jeg valgte å slutte.. De graver å spør om hvorfor jeg ikke ammer og hvorfor jeg ikke holdt ut lenger osv, fordi det er det beste for barnet bla, bla bla..

Selvfølgelig vet jeg at morsmelken inneholder masse antistoffer som barnet trenger. Men når ammingen ble så slitsom, at jeg ble stressa å lei meg av det, så følte jeg det var det beste for både meg og barnet at det ble slutt. Han har det kjempebra nå, selv om han kun drikker nan. Å jeg koser meg skikkelig når det er mattid Har aldri hørt om noen baby som har fått det helt forferdelig fordi de kun drikker morsmelkerstatning. Derfor irriterer det meg noe sinnsykt når folk uttaler seg om ting de ikke har peiling på, selv om de har barn selv eller ikke. For det er ingen som har det akkurat likt når det gjelder amming av sine barn. Noen synes det er kjempeenkelt å amme og synes det er kjempekos. Mens andre synes det er forferdelig av forskjellige grunner eller kanskje ikke har nok melk å vil ikke amme i det hele tatt.

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon.

 

[bitthen]

Er så enig med deg. Ammer selv, men det er fordi det har gått så greit. Dessuten var jeg på sykehuset i 12 dager pga at gutten min var prematur. Jeg pumpet da han ikke ville ta puppen i begynnelsen, men så løste deg seg. Hadde jeg ikke vært på sykehuset og fått så mye hjelp, kan det godt være jeg ikke hadde giddet mer jeg heller. I en periode hadde jeg problemer med at utdrivingsrefleksen var for aktiv, merket på hele humøter, ble lei meg og kjente at jeg ble kjempestresset av at babyen gråt og svelgte mye luft osv nder amming. Da tenkte jeg: Noen dager til, SÅ gidder jeg rett og slett ikke mer. Når verken mor eller barn har det greit med ammingen, da er det et slit som kan gjøre spedbarsntiden bare trasig, og det kan også føre til at men blir deprimert, frustrert og føler seg utilstrekkelig.

 

Det blir folk av flaskebarn og :-)

 

Ikke bry deg om kommentarer, hadde jeg strevet med ammingen hadde jeg ikke gidda fortsette med det jeg heller. Jeg ammer ikke for enhver pris nei!!

[Gjest Kira06]

Jeg tenker at det er mye viktigere for barnet ditt at han har en mor som har det bra, enn en mor som stresser og er lei seg fordi ammingen ikke går som den skal. Tror disse små merker hvis vi stresser for mye rundt mating.

 

Selv har jeg ammet hele tiden, men jeg kjenner mange som har kuttet ut etter kort tid. Jeg har ingen rett til å dømme dem, fordi jeg vet ikke alltid hele historien bak hvorfor de ikke ammer. Og for å være ærlig, så interesserer det meg heller ikke. Har vært fornøyd med å kunne amme selv, men synes det er blitt litt hysteri rundt det. Blitt hauset mye opp i blant annet media om hvor bra morsmelk er, og jeg tror det bare resulterer i at de som ikke får til ammingen sliter litt med skyldfølelse og kanskje at de ikke føler at de duger like bra.

 

Så drit i hva alle andre sier, og kos deg med barnet ditt:)

[det er berre mordi]

Så merkelig at du har fått kommentarer på det! Jeg gav selv opp etter 3 uker, og har aldri fått en skeiv kommentar selv om jeg har vært veldig åpen om det.

Jeg hadde svart temmelig frekt tilbake om noen hadde klart å si noe negativt til meg om det.

 

 

[Fifrildi]

Jeg måtte gi opp å amme ganske raskt jeg også, men bestemte meg for å ikke skamme meg over det. Når folk sier "blabla amming" sier jeg "nei, hun er flaskebarn". Spør de hvorfor sier jeg av helsemessige årsaker hos meg. Spør de mer og det er noen jeg kjenner godt kan de gjerne få hele historien.

 

Men tror det har noe å gjøre med at jeg er klar og bestemt på at dette er det beste for meg og oss og at mme barn i Norge har det veldig bra.

[Mayline]

Synes det er meget upassende av folk å komme med slike kommentarer! Jeg hadde blitt kjempeirritert!!

Jeg fullammer nå, men har en datter som ikke er fullammet i det hele tatt.Husker jeg valgte å ikke fortelle det til helsesøster grunnet holdningene til oss som ikke ammet. Opplevde det som mye mas rundt amming den tiden spesielt fra helsepersonell.

 

[Nikki 75]

Jeg har *bank i bordet* ikke opplevd en eneste negativ kommentar om at jeg ikke ammer. Tvert i mot har den ene etter den andre fortalt om alt ammestyret de har hatt, og veldig mange har fortalt at de også sluttet tidlig å amme. Til og med legen min sluttet etter tre uker!

[fru hagen]

Jeg er også mamma for første gang. Slet psykisk under deler av svangerskapet og var på god vei inn i en ny depresjon etter fødselen. Junior kom til for tidlig og var trøtt og ikke spesielt ivrig på puppen. Etter pumping og grining og pumping og grining ga jeg opp den "obligatoriske" ammingen. Takk og lov Her har det vært stor suksess med mme og flaske!

Men det er vondt å måtte forsvare det valget jeg gjorde kun 1 uke etter fødsel. Jeg har lest masse om andre i samme situasjon (flaskeposten.org), og har etterhvert blir mer rakrygget i forhold til avgjørelsen. Ser at gutten min er veldig fornøyd, men har likevel kjent blikkene i det jeg blander "proteinshake" på en benk i parken. Hvorfor kan ikke folk bare se på en aktiv, matglad, voksende, velutviklet og søt gutt? JA, jeg vet at morsmelk er det beste og mest naturlig for et spedbarn, og JA, etter neste fødsel skal jeg også satse på amming. Men skulle det ikke bli noen suksess så vet jeg at pappa så gjerne vil delta, mormor gjerne vil være barnevakt så tidlig som mulig, og at dette er fullt mulig med et "flaskebarn". Jeg vet også at det er trygt å vite hvor mye barnet får i seg, og at det er deilig å kunne spise jordbær, hvitløk, kål og sterk mat uten at det går ut over poden.

 

Mvh

en etterhvert mer og mer rakrygget flaskemamma

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

helt enig med deg!

Jeg sluttet å amme da gutten min var 3 uker ca. Dette fordi jeg og måtte bruke brystskjold, mini bare surra ved puppen,bare gråt og hylte fordi han ikke fikk tak i puppen, alt var greit med brystskjold,men plutselig ville han ikke ha det heller. Jeg ble stressa, fikk mindre melk, noe som resulterte i at mini ble mer stressa fordi melka ikke kom med en gang. Jeg ble lei meg, han gråt,jeg gråt og jeg fikk mindre og mindre melk. Prøvde virkelig, og ville amme, men det funket ikke for oss! Om folk mener jeg er en dårlig mor av den grunn så får det så være.. Jeg tok et valg, et valg jeg står for!

Blir også veldig lei meg og frustrert når folk sier: herregud, ammer du ikke ungen din? har du ikke melk du da siden du ikke vil amme?

Fader, jeg ville amme, men det gikk ikke!! Ja vel kanskje jeg skulle prøvd litt til, men er det meningen at det skal være så både jeg og babyen strigråter under måltidet, eller skal han spise og legge på seg?

 

Nei, stå på HI:) Du er nok en helt fantastisk mor for babyen din uansett om han får Nan eller MM!