picea abies

[Peispå!]

Må bare si at jeg ble rørt og grepet av ett innlegg du har skrevet her inne.

Håper bare du har støtte rundt deg, og at du klarer å ta vare på deg selv.

Det var så vakkert skrevet på en trist og beskrivende måte.

kjenner meg så veldig igjen, og den beste trøsten jeg kan gi deg, er at det blir faktisk bedre...selv om ingenting føles slik nå.

Ta vare på deg selv etter beste evne, sørg, gråt, sov,snakk eller gjør det som føles best..

Lykke til videre!

[på'n igjen:)*fødeklar*]

Henger meg på dette innlegget jeg å

 

Sender deg mange varme tanker i en tung tid.. Been there done that.

Ta godt vare på deg selv..

 

Og masse lykke til videre

 

en varm klem sendes din vei

[Picea abies]

Hjelp! Nå ble jeg rørt! Den ene dagen er litt bedre enn den andre. Fienden er de latterligste ting, musikk, appelsinene jeg kjøpte mens jeg var gravid, lyden av kokende egg og tallerker som tas ut av oppvaskmaskinen.

 

Mange mennesker rundt meg er allerede villige til å gå videre, og hvis jeg gir dem lillefingeren tar de gjerne hele hånda. Det vanskelig å sette grenser for ens egen ve og vel.

 

Nå er det også litt spesielt for meg, siden det lille krapylet fortsatt sitter der inne. Krampene er harde om kvelden, men så lenge blødningene eskalerer føles det trygt. Det er som om jeg teamer opp med kroppen, som om kroppen sier "jeg er lei for det som har skjedd, og at jeg ikke kunne gjøre noe for minibarnet ditt, men jeg vil gjerne hjelpe deg over det."

 

Litt av redningen har blitt x-box. Jeg og kjæresten har runda Halo 3 på to kvelder, og etter en av krampene kikket jeg bort på min kjæreste; "Dette er absurd. Jeg er en aborterende kvinne som spiller Halo 3."

 

Tusen takk Trønderline, og lykke til på ferden, hva enn du holder på med:)

[Picea abies]

Tusen, tusen takk ) Dette varmer veldig altså! (: