Forstår meg ikke på meg selv om dagen. Er det prøvingen som har gått meg til hue?

[monca*84*j12]

Jeg er såå utrooolig vekslende i humøret.

Til vanlig er jeg stort sett alltid blid, jeg smiler masse og er veldig stabil i humøret. Det skal til vanlig ganske mye til for og gjøre meg sint og lei.

Men i de siste ukene har jeg rett og slett følt meg fortapt. Jeg er ganske mye sint! dirrekte sint!!! Det skal veldig lite til for at jeg blir irritert av samboer. Og fra og være sinna er veien veeeldig kort til og blir ordentlig lei meg.. Tårene triller og jeg føler meg fullstendig fortapt. Føler meg konstant sliten og lei meg. Jeg føler at jeg bare møter motgang.

 

Hva er det som skjer med meg? kan jeg faktisk ha pådratt meg en deprisjon? Er det mulig at prøvingen har blitt så vanskelig at det går ut over meg psykisk?? Hva skal man gjøre da? Jeg kan ikke fordra folk som forteller meg at jeg må ta det med ro, koble av, prøve og ikke tenke på graviditet og unger osv.. Ja, dere kjenner regla...

 

sorry at jeg er så negativ, men jeg trenger og få luftet hue litt..

[Svarteper-prøver og prøver...]

Da er vi to...

 

Jeg er til vanlig veldig utadvent og blid, men nå har jeg blitt innesluttet og trist. Jeg ligger på sofaen, vil helst være alene og gråter masse.

 

Vi har prøvd siden 2005 ca, men har vel egentlig gitt opp. Jeg tror jeg har en begynnende depresjon, men klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg vil bare sove...

 

Hadde aldri trodd at dette skulle bli så vanskelig...

[*Ønskergjerne*]

Hei Monca*84*ønsker

 

Vet ikke om du husker meg men jeg tror vi har vært her inne så å si like lenge. Begynte prøvingen i august 2007 , meldte meg inn her i august 2008 , å siden har jeg vært her.

Veien hit har vært lang og jeg har opplevd noe liknende som deg. Følte vi sto stille,ingenting skjedde og utredning - ja - ventetida har vært lang for å komme til gyn! Men nå kommer jeg inn i begynnelsen av september,så jeg ser lyset i enden av tunnellen

Jeg skal til akupunktør nå til onsdag og jeg fikk en god følelse av å prate med hun jeg skal til,som fortalte om flere hun hadde hjulpe , og jeg fikk info om de som sto til rådighet for å fortelle sine historier...

Det var sterkt!!

Jeg har god tro på oss nå framover,med gyn,akupunktur og videre mot å klare å bli foreldre.

For vi skal greie det,på den ene eller andre måten!!!

Vi vurderer og hoppe på privat klinikk vedrørende prøverør/ivf - om ingenting skjer etter gyn , pergo el.l. + aku...

Jeg vil råde deg til å ta opp kampen! Tror jeg husker at du har gått på Pergo f.eks? Snakk med legen din , si at nå vil du ikke vente mer , du vil videre i systemet!!!

Si du vil bli mamma snart - at det har vært din tur lenge!

Undersøk andre alternativer , som akupunktur , men forsikr deg om at det er erfarne folk du kommer til. Undersøk litt i det private ( Ja,det er sykt dyrt,men det koster ikke å undersøke og prate med de )

og vurder hva som passer deg.

Ta deg en weekend i mnd bort sammen med samboer,være kjærester.

Luft tankene for han , og støtt deg til han.

Viktig å prate mye!!

 

Vet hvordan det er når venner og bekjente annonserer at de er gravide og at de ikke har hatt problemer , men jeg er sikker på når det skjer med oss,så vil vi være i den syvende himmel hele svangerskapet ,for denne ungen har vi kjempet for

Jeg blir rett å slett deppa når andre blir gravide,og kommer med magene sine. Tar meg selv i å kjenne på min egen mage og be om at det blir noe inni der snart..

 

Er det faktorer som gjør at du ikke har greid det ennå?

Er det noe du spesifikt kan gjøre med det?

Ikke press deg selv for mye,ta ting i ditt tempo!

 

Jeg har droppet og prøve å slanke meg nå,jeg har vel kanskje 10 for mye,men hva gjør vel det - jeg spiser deg jeg vil og holder meg på samme vekta.

 

Skulle har slutta å røyke men har trappet ned. Skjer det ikke noe innen en tid nå så skal jeg slutte helt.

 

Jeg er til tider verdens verste samboer med mitt humør,men jeg får flere å flere lysglimt i livet,små ting samboer gjør og prøver for å få meg til å føle meg bedre.

 

Jeg ser flere slitere har hoppet over fra bligravid og slitere,og det gjør meg utrolig glad , for en gang er det vår tur også

 

Håper du finner små lysglimt i dagen din også snart,å at samboeren din viser hvor mye du betyr for han uansett - så skal du se - 1 dag så har vi greid det også

 

Jeg er innom her innimellom , så om du vil skrive , så skal jeg svare

 

Ha en fin dag

[*Ønskergjerne*]

Hei Monca*84*ønsker

 

Vet ikke om du husker meg men jeg tror vi har vært her inne så å si like lenge. Begynte prøvingen i august 2007 , meldte meg inn her i august 2008 , å siden har jeg vært her.

Veien hit har vært lang og jeg har opplevd noe liknende som deg. Følte vi sto stille,ingenting skjedde og utredning - ja - ventetida har vært lang for å komme til gyn! Men nå kommer jeg inn i begynnelsen av september,så jeg ser lyset i enden av tunnellen

Jeg skal til akupunktør nå til onsdag og jeg fikk en god følelse av å prate med hun jeg skal til,som fortalte om flere hun hadde hjulpe , og jeg fikk info om de som sto til rådighet for å fortelle sine historier...

Det var sterkt!!

Jeg har god tro på oss nå framover,med gyn,akupunktur og videre mot å klare å bli foreldre.

For vi skal greie det,på den ene eller andre måten!!!

Vi vurderer og hoppe på privat klinikk vedrørende prøverør/ivf - om ingenting skjer etter gyn , pergo el.l. + aku...

Jeg vil råde deg til å ta opp kampen! Tror jeg husker at du har gått på Pergo f.eks? Snakk med legen din , si at nå vil du ikke vente mer , du vil videre i systemet!!!

Si du vil bli mamma snart - at det har vært din tur lenge!

Undersøk andre alternativer , som akupunktur , men forsikr deg om at det er erfarne folk du kommer til. Undersøk litt i det private ( Ja,det er sykt dyrt,men det koster ikke å undersøke og prate med de )

og vurder hva som passer deg.

Ta deg en weekend i mnd bort sammen med samboer,være kjærester.

Luft tankene for han , og støtt deg til han.

Viktig å prate mye!!

 

Vet hvordan det er når venner og bekjente annonserer at de er gravide og at de ikke har hatt problemer , men jeg er sikker på når det skjer med oss,så vil vi være i den syvende himmel hele svangerskapet ,for denne ungen har vi kjempet for

Jeg blir rett å slett deppa når andre blir gravide,og kommer med magene sine. Tar meg selv i å kjenne på min egen mage og be om at det blir noe inni der snart..

 

Er det faktorer som gjør at du ikke har greid det ennå?

Er det noe du spesifikt kan gjøre med det?

Ikke press deg selv for mye,ta ting i ditt tempo!

 

Jeg har droppet og prøve å slanke meg nå,jeg har vel kanskje 10 for mye,men hva gjør vel det - jeg spiser deg jeg vil og holder meg på samme vekta.

 

Skulle har slutta å røyke men har trappet ned. Skjer det ikke noe innen en tid nå så skal jeg slutte helt.

 

Jeg er til tider verdens verste samboer med mitt humør,men jeg får flere å flere lysglimt i livet,små ting samboer gjør og prøver for å få meg til å føle meg bedre.

 

Jeg ser flere slitere har hoppet over fra bligravid og slitere,og det gjør meg utrolig glad , for en gang er det vår tur også

 

Håper du finner små lysglimt i dagen din også snart,å at samboeren din viser hvor mye du betyr for han uansett - så skal du se - 1 dag så har vi greid det også

 

Jeg er innom her innimellom , så om du vil skrive , så skal jeg svare

 

Ha en fin dag

[lillehare]

Kjære søte Monca. Det du skriver opplevde jeg i mai/juni. Etter 2 fersk og 1 fryseforsøk pluss alle de gangene vi hadde prøvd selv, ga jeg opp. Jeg gråt og gråt. I tillegg hadde jeg det grusomt på jobben. Alle kollegaene visste hva jeg drev med, men ikke en eneste spurte om hvordan det gikk. Totalt overlegne og overflatiske.

Mitt råd til deg er at du skal oppsøke en annen lege. Om jeg ikke husker helt feil så har dere prøvd drøyt lenge. Det er fint å få et annet syn på fertilitets spørsmålet. det hjalp oss. Jeg er så overbevist om at du trenger litt medisinsk støtte,men ikke i form av ass befr- egguttak/ innsett. Ta kontakt med Aleris. Har snakket med en bekjent av meg som er lege og fått høre litt hvordan man ka gå fram. Jeg er overbevist om at dere klarer det i løpet av året. Bare snakk med litt andre leger. Det virker ikke som de tar deg på alvor. Væt sterk, vær sint, knus glass om du må. Etter at du har fått utløp for frustrasjon slapper du mer av også.

Husker du skrev at du ikke har noe problemer med blodsukkeret ditt. Jeg har fått påvist av min bekjentlege at det har ikke jeg heller. Metforminen gir spontane og flere l i mnd. Dette hjalp oss.Bare skriv om du lurer på noe....

Klem til deg....