Til alle dere som skriver om abort!

[Mamman til Stella og Håkon]

Jeg prøver å sette meg selv inn i andres situasjon..så hvis SA eller MA hadde skjedd meg, så hadde jeg også kommet til å skrevet et innlegg.

Mest for å få trøst, støtte og noen varme tanker...

fordi de som har mistet trenger det virkelig.

 

men selvfølgelig blir vi andre redd, så ser den også..

som noen andre nevnte så skulle vi hadd et forum som omhandler dette temaet..hvis vi kke allerede har det?

[lillegull2008+spire2011]

uff jeg får virkelig vondt av å lese om alle dere som har mistet, mistet selv en gang før min sønn så vet jo hva dette går ut på og hvor vondt det er.

 

Jeg mente ikke hakke ned eller ikke ha medfølelse for de som mister..

Jeg kan ikke snakke for de andre, men jeg følte vel bare for å få ut litt av mine følelser anng dette, at det er skremmende å lese vær dag at noen mister, MEN dette er jo sånn livet er så er vel heller sånn at vi som ikke takler det og blir redde heller får holde seg borte?

 

Jeg gir dere ALLE som opplever å miste mange klemmer og ønsket på ingen måte såre noen.

 

Får heller håpe andre som føler alt går bra kan skrive inn litt mer så det blir litt mer fordelt:)

 

Vi er mennesker alle sammen og mennesker kan gjøre feil.

[Andie82*tobarnsmor*]

Det er da vel ikke verre enn og la vær og lese alle innleggene som handler om dette emnet. Det må da være rom i et forum som dette, til og kunne ta farvel, med de menneskene man trodde man skulle følge gjennom hele svangerskapet, når det viser seg at det ikke blir som man hadde tenkt, planlagt og håpet på.

 

Alle vet at debatten på 1. trim handler mye om det og miste, og redslen for og miste. Jeg har aldri mistet selv, men har den største medfølelse med de som har, og hvis de trenger og skrive (prate) om det, og få lettet litt på tankene sine, mener jeg de er hjertelig velkomne her.

 

Så, til alle som har mistet, kom gjerne med tankene deres, det hjelper i allefall meg og være obs på de "symptomene" som kommer, og hjelper meg og huske på hvor skjørt livet er, og hvor heldige vi egentlig er.

 

til alle som blir redde av og lese slike innlegg: LA VÆR!

[Picea abies]

Tusen takk, jeg har fått mange fine meldinger fra deg og det setter jeg skikkelige pris på

[Skaubinna]

Det må da få være lov å si at man syns det blir litt mye skremsel her inne, like så mye som det må være lov å sende innlegg om ulike egne frykter vel!?

 

Ingen som har skrevet at noen ikke er velkommen eller at de ikke får lov å skrive om sin sorg. Hvorfor skal det alltid være sånn at de som har mistet skal ta dette som en personlig kritikk? Dette er jo et diskusjonsforum, og uenigheter kommer vi oss ikke unna! Syns det kan være greit å være uenige her også jeg, ikke KUN når vi kan være anonyme.

 

Disse sidene er kjempefine og hjelper mange, men samtidig er det ikke til å komme bort fra at det på den andre side skaper mye usikkerhet og redsel og frykt. ALT er jo snart farlig eller kan være det.

 

Jeg vil gjerne understreke at jeg har den dypeste sympati for de som er så uheldige å miste på den ene eller andre måten, det er ikke noe jeg unner noen, og klart at det kan være godt å lufte sorgen sin med noen. Det forstår jeg.

Men er det ingen som forstår frykten dette samtidig skaper for de andre? De som ikke mister skal vel ikke ha dårlig samvittighet heller....?

 

Riktignok trenger man ikke lese innlegget når overskriften står at det gikk galt, men vi er vel alle hormonelle her inne og symptomryttere, så det er jo ikke lett....

 

Da jeg ble gravid etter LANG prøvetid, ble fort gleden over graviditeten litt borte med alt som ble skrevet her inne på 1. tri. Jeg turde tilslutt ikke lenger å være her inne jeg - ble kjemperedd faktisk. Jeg vet om flere nygravide her inne som har følt det samme.

 

Er det riktig da? At en del skal eksluderes? Det må kunne være rom for oss alle mener jeg.

 

Klart vi skal støtte hverandre, trøste og backe hverandre opp, men er det ikke nå på tide at vi prøver å fokusere på det som er positivt, gleden og spenningen, i stedet for frykten?

 

 

[Carina_2småblå;)]

Tydelig mange som ikke skjønte budskapet med dette innlegget. Det er ikke det at man ikke skal kunne skrive om sin graviditet, på godt og vondt. Mitt inntrykk er at det er det BIM dreier seg om; å kunne støtte, hjelpe og veilede hverandre. Og ja, man blir godt kjent her inne og føler for å si ifra hvis noe vondt skjer.

 

De fleste opplever å miste en eller annen gang i livet. Har selv også mistet og var også da her inne å takket for meg den gangen. Det jeg lot være å fortelle, var hvordan jeg mistet, at det var ingen tegn som tydet på abort før det skjedde, at jeg var kommet i uke 12 som er grensa osv osv. Slike detaljer skremmer! Og gir unødvendige bekymringer. Jeg blir hvertfall redd når jeg leser innlegg hvor det blant annet blir beskrevet at man kan gå med tom fostersekk og ha alle graviditetstegn t.o.m voksende mage helt til man oppdager det på ul i uke 19.

 

Nå er dette min tredje graviditet og jeg vet av erfaring at livet ikke alltid er enkelt eller rettferdig. Men jeg vet også at mye skjer av en grunn og det er en risiko vi tar. Likevel ender det med å gå bra til slutt for de fleste Det er viktig å huske på det her inne istede for å fokusere på hvorfor det gikk galt.

 

Lykke til alle her inne:) Håper ingen sitter igjen med inntrykket av at de ikke er velkomne her inne. Det er det ingen av oss som har lov til å bestemme.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Personlig er jeg veeeeeldig uenig. Dette er siden man kan ta opp hva man vil. Om det er noen som ønsker lette hjertet sitt om ett tap må de få lov til det. Jeg tror heller ikke en har vondt av være realist En kan miste og noen har mistet. Det er vel bare ikke lese det man ikke vil lese. Har selv ikke mistet men full empati for de som har og er realist att ting kan gå galt men somregel går det bra. Jobber selv med meget syke ungdommer som er skadet av fødsel eller etter så man er aldri trygge men man må tenke positiv men ha empati for andre.

 

[Prinsessegull]

SKAUBINNA! Dette var rett og slett nydelig med masse visdomsord.

Det du beskriver er akkurat hvordan jeg mente det! Jeg kan virkelig ikke si noe mer enn at det var helt fantastisk! Veldig mange missforstår her, så igjen på alle dine punker i innlegget ditt syntes jeg er helt himmelsk skrevet! Tusen takk for at du ytrer dine meninger på en slik forsåtelsesfull og kjærlige ord!

[sarahmor]

Var veldig glad da jeg endelig kunne hoppe inn på 2 trimester nettopp fordi det var så mye jeg ble livredd for her inne. Gynekologen min ga meg forbud å gå inn på disse sidene på begge mine ultralyder de første 12 ukene.

 

Hun sa at disse sidene er ikke bra for det er ofte de som har opplevd disse forferdlige tingene som skriver her, og jeg forstår veldig godt at man trenger å skrive om det. Men det hadde vært fint om det var et eget forum for dette. For vi er mange som blir livredde når noen forteller om dette nesten uansett åssen innlegg det er her inne. På den annen side er det kjekt å skrive å lese fordi det er mye man får oppklart og vite at man ikke er alene om kramper,småblødninger osv.

 

Fremdeles nå i uke 13 sjekker jeg med angst dopapiret hver gang jeg er på do, for det er stadig vekk triste historier gjennom hele svangerskapet.

 

Men til alle dere som er redde under uke 12 enda. De fleste sa skjer før man vet man er gravid, det er derfor man sier at nesten alle kvinner mister engang i livet. Dette sa gynekolog til meg,og har man sett hjerteslag på ultralyd er det vistnok veldig liten sjansje for at ting går galt, jeg tvinger det livredde hodet mitt til å tenke på det, om ikke blir jeg gal tror jeg....

[*lykkelig84*]

Jeg er førstegangsgravid, og må si jeg nesten har mistet lysten på å inn på forumet fordi jeg blir skremt av alt abortsnakket. Det synes jeg er dumt, siden forumet også bør være et sted for å utveksle glede og håp. Jeg mener det er greit at personer takker for seg, men at mer inngående tråder angående ma/sa bør foregå på eget forum.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Igjen veeeldig uening. Mange her blir kjent og vil da vite og fortelle hvordan det går positivt og negativt. Om man er så sår burde man holde seg unna nettet heller prate bare med lege og venner. Dette forumet er for alle også de som mister.

[Picea abies]

kan være å skrive mest innpå terminklubben du tilhører

 

På 1. trimester får man alt, sånn er det bare. Og det er også den siden flest finner frem til, defor blir det jo også automatisk mer bekymringer og kanskje flere innslag av aborter.

 

Min erfaring var hvertfall at det var mye mer positivt inne på terminklubbene

[helixxx]

1. Blir lettare forbanna, ja.

2. Du treng jo ikkje lese dei innlegga! Styr unna alle innlegg som har med dette å gjere!

3. Ofte er det jo folk so lurer på om dei held på å abortere; og her er jo plassen man finner jenter som kan trøste eller som har informasjon.

4. Viss du hadde ant kor redd vi som mistar omigjen og omigjen er for å miste og det helvete vi gjennomgår når vi ikkje VEIT kva som skal skje eller kva som er normalt osv, så trur eg du ville ha vore stille. Det er ein enorm trøst når folk i same situasjon svarar deg!

5. Eg har IKKJE skrevet om mine abortar på 1 trimester sidene, men eg har full forståelse for at folk gjer det, og det synst eg du og skal ha; dei vil jo berre lette sitt hjerte dei og

6. Du bør ikkje dømme andre!

 

Kva forum synest du passar for dei som er redde for abort? "Vi som er redd for abort"-forumet????

[Lullunutu]

Jeg har faktisk ikke kunnet være her inne på en stund fordi jeg har vært så redd for at en ma/sa.. Leste så mye om det her inne, klarte ikke la være heller..

Syns fryktelig synd på de som har opplevd dette, tør ikke tenke på den sorgen det må være og gir dere all min medfølelse.

Hadde det skjedd meg hadde nok jeg også skrevet om det inne på 1. tri, så de som jeg har skrevet med osv fikk vite og få litt medfølelse fra dere andre.

Så en av grunnene til at jeg ikke har vært her inne er pga frykt, og jeg har faktisk sjekket dopapiret hver gang jeg er på do nå i flere uker..

 

Er enig i at oss som har det bra kan skrive litt mer om det? Forrige graviditet la jeg ikke merke til at det ble skrevet så mye om sa/ma inne på 1. tri, men da tenkte jeg ikke like mye på det som nå heller. Var en stund inne på bligravid, og der leste jeg veldig mye om det, og har nok blidd litt mer obs på det denne graviditeten..

ALLE har da rett til å skrive hva de ønsker inne på 1 tri, og man velger hva man vil lese. Men tror ikke prinsessegull ønsket å såre noen med dette innlegget, tror bare hun føler som jeg gjør av og til, at det blir litt mye? Dermed ett råd til dere som føler det gjør det, ta dere en pause herfra.. Har man en ma/sa skjer det uansett om man er her inne og leser om det eller ikke, og skulle det skje deg er jeg sikker på du også ville delt det med "dine" inne på 1. tri???

[Malinemor]

Første gang jeg var gravid ble jeg og redd og engstelig, men var her inne likevel. Mistet den gang, og andre gang gledet jeg meg bare til å komme gjennom hele første trimester for kunne "senke skuldrene". Nå slapper jeg imidlertid mer av, kanskje fordi jeg har mer kunnskap om svangerskap/graviditet/ufrivillig/tidlig abort?

 

Hvorfor blir vi redd av å lese andres erfaringer? Jeg kommer ikke til å miste bare fordi jeg leser at andre har gjort det. Da jeg ble gravid første gang var jeg veldig overrasket over hvor vanlig det faktisk er å miste i starten av en graviditet, og jeg synes faktisk det er litt godt å vite at jeg ikke er unormal fordi jeg har mistet to ganger...Realiteten er at det faktisk er utrolig mange som mister i 1. trimester. Testene vi bruker blir bedre og bedre, og vi kan teste tidligere og tidligere.

 

Jeg synes i allefall det hadde vært mye mer skremmende å plutselig oppleve en sa/ma om jeg kun leste alle "solskinnshistorier" og ikke alle sidene ved en graviditet. For meg er det fint å ha et sted der man kan komme med både positive opplevelser, og negative ift det å gjennomgå et svangerskap...

 

Slapp av og senk skuldrene, alle dere nygraverte. Det er ingenting vi kan gjøre fra eller til, skjer det så skjer det.

Jeg skjønner at mange blir bekymret. Spesielt de som er førstegangs. Men dere skal vite at det å være bekymret er en del av det å skulle bli foreldre, og ikke minst en del av det å være foreldre. Man bekymrer seg ikke mindre i 2.trimester, 3.trimester eller etter at barnet er født..man bekymrer seg bare for andre ting, sånn er det bare hehe

 

 

Masse lykke til med graviditetene til alle 1. trimester-jentene!

 

[RockBaby]

Synes det er fasinerende med alle de som "skriker" ut om at dette forumet skal være for alle, for så i neste åndedrag be folk la være å komme inn på dette nettstedet hvis de ikke liker det som blir skrevet...

 

På lik linje med at det skal være greit å skrive om sa/ma må det jo være greit å skrive om sin frykt for nettopp disse innleggene?

 

 

[Snusky McClusky]

Jeg synes det grenser til det latterlige å hevde at man har så utrolig mye medfølelse og empati med de som har mistet for så i neste setning skrive at de ikke burde få skrive om SA/MA i de trådene de vil. Det er totalt selvmotsigende og uten noen som helst kredibilitet, mener jeg.

 

Når det gjelder å så skulle ha empati med disse empatiløse som ikke takler den virkelige verden så må jeg bare beklage at jeg ikke akkurat kjenner hjertet blø for disse. Redaksjonen her inne har bestemt at man kan få skrive om alt 1. trimester bringer med seg, og dermed burde ikke HI og andre likesinnede forsøke å sensurere andres ytringer.

[HeltLykkelig ♥♥]

Nå er det ei stund siden jeg hang her inne fast. Men jeg husker disse diskusjonene var oppe med jevne mellomrom. Nå har jeg opplevd sa/ma tidligere og samtidig var jeg av de som ble litt skremt av mange velmenende "råd" jeg fikk her inne. Men mener alle kan skrive det de vil, så lenge det har med 1.tri og gjøre. Men noen..og jeg mener noen FÅ er veldig opptatt av å si at DE opplevde det samme, så det er sikkert en sa/ma. DET er ikke sikkert.. og DET trenger man ikke skremme andre med. At man vennlig oppfordrer noen til å kontakte legen, pga at det kan være så mangt, er en helt annen ting. Men at folk "leker" leger pga personlige erfaringer har jeg ikke så mye til overs for. Har selv mistet uten noen som helst symptomer. Og i dette svangerskapet har jeg hatt blødninger, mistet symptomer, hatt mye vondt uten at det har vært noe galt i det hele tatt. Så alt er individuelt. Men så mener jeg også at de fleste burde vite at er man om tvil om ting her inne og spør om råd, så kan man få svar av alle slag.

 

Men vil bare si til du over her som skrev noe om at da bør folk holde seg vekke fra forumet om de ikke liker at det står om slikt. Og du skrev også at det er like mye av det på 2.tri, så da bør de holde seg vekke derfra også.

 

Min oppfatning er at dette stemmer ikke. Jeg følte det som en stor lettelse å komme inn på 2.tri. Der var ting langt mere "avslappet" og jeg (og andre) begynte å nyte svangerskapet mer..

 

 

[lille knerten]

Du har virkelig klart å starte debatt her inne:)

 

Jeg er vel en av dem som har skrevet litt om SA. Dette er fordi jeg har masse spm rundt dette. Har ikke opplevd det før og her inne er det mange som har ulike typer erfaringer. Man oppsøker heller ikke 1.trimester for å snakke om SA/MA, men fordi man ER i 1.trim. Det som potensielt skjer underveis i svangerskapet kan man ikke noe for. Og man stiller jo spm ettersom man lurer på noe. Jeg for min del fant det naturlig å fortsette her inne med mine spm. og ikke oppsøke andre fora.

 

Nå viser det seg etterhvert at jeg mest sannsynlig har hatt en SA og alle svar og innlegg her inne har hjulpet meg. Jeg finner ut i ettermiddag om det faktis har vært det eller ikke, for skal til UL kl 1440 i dag. Jeg er egentlig ikke lei meg, men tenker at dette er livets gang og at det er veldig natrulig å miste helt tidlig i svangerskapet. Det har jeg både lest og sett her inne utifra andres erfaringer.

 

I mitt forrige svangerskap, som forøvrig av full treff ved første forsøk, så var jeg også inne på BIM. Den gangen var jeg så uvel og blei enda mer kvalm av å være her inne for jeg syntes det var mye hysteri å finne inne på disse sidene. Jeg unnlot derfor bare å gå inn på BIM og lese innleggene. Man må rett og slett være kritisk i det man leser. Det er mye uvitenhet også....

 

Les det du føler for å lese og stol på deg selv og dine svangerskapstegn. Har du tegn så er du gravid og ikke motsatt:)

Men du må la andre som har andre spm en deg få utfolde seg her inne på lik linje som du nå har lettet ditt hjerte.

 

Lykke til videre.

[Mia29]

Ja, det er skremmende og skummelt å lese om aborter. Når vi har blitt gravide ønsker vi selvfølgelig ikke at det skal gå galt. På den annen side så er dette et forum for 1 trimester, og abort er enten vi liker det eller ikke en ganske naturlig del av første trimester. Jeg har ikke sjekket noen nye statistikker, men sist jeg var gravid sa man at i snitt må alle kvinner regne med å oppleve en abort i løpet av sin fertile alder. Ca en av tre på begynte svangerskap ender i en SA eller MA. Så er jo verden så brutal at noen av oss slipper unna mens noen av oss opplever flere.

 

Da jeg var her inne første gangen jeg var gravid var det alltid slik at dersom det var innlegg om abort framkom det tydelig av overskriften. Det synes jeg er en grei regel. Da kan man velge om man orker å lese eller ikke. Ei venninne av meg mistet sitt første barn i 1-trimester. Hun syntes det var svært tøft og hun satt med mye alene fordi hun i ikke hadde fortalt så mange at hun var gravid. Etterhvert som hun begynte a fortelle at hun hadde mistet var det flere og flere rundt henne som fortalte at de også hadde mistet. Det hjalp. Da skjønte hun at det trolig ikke var noe veldig galt med henne og at hun jo faktisk nå visste at hun kunne bli gravid. Det gjorde at hun også turde å prøve igjen ganske snart.

 

Hvis det er skummelt å lese om så er mitt råd - ikke les. Men for meg er det galt å alltid skulle forvise temaet til et eget forum rett og slett fordi det skjer så mange av oss, og det kan det være godt å vite. Vi må kunne tørre å snakke om det uten at det blir noe tabu som vi gjemmer bort. Jeg tror det påvirker opplevelsen vår hvis vi skulle komme i en situasjon hvor vi mister barnet i magen.

 

[Vimemor]

Hei.

Det er trist å lese om/se innleggene angående abort.

Og det er selvfølgelig forståelig at det er vanskelig, det forstår vi nok alle. Vi går alle med en uro i oss for at noe skal gå galt.

 

Selv er jeg ganske ung (19) og gravid for første gang (uke 6+4).

Jeg er glad og evig takknemlig for hvert eneste minutt jeg vet at jeg bærer den lille med meg.

 

Enkelte blir nok mer engstelige enn andre når de ser innleggende ang. særlig spontanabort, og jeg må si meg enig i at det er ganske skremmende.

 

Med null erfaring tar man lett til seg det meste man leser.

(Skal ærlig si at nyskjerrigheten også tar over)

 

 

Håper uansett oss alle det beste.

 

 

 

[Gjest]

 

 

Jeg skjønner at du blir utrolig redd, men har du noen grunn til å være det? Ikke les innleggene med overskrift som har med dette å gjøre. Fokuser selv på det positive med svangerskapet. Husk uansett hva som skjer så ordner det seg:) Har selv hatt MA, og det er godt å dele erfaringer med andre hvis man er bekymra eller trist synes nå jeg. Det er vel derfor et så flott forum som dette eksisterer, for flere sider av en sak som vil diskuteres, dele bekymringer og gleder ved et svangerskap. Jeg er faktisk glad for at jeg ikke er den eneste i verden som har mistet, og du er nok ikke den eneste i verden som er bekymret og redd for at noe skal gå galt. Det er mye å forholde seg til når man er gravid, spesielt når man er bekymret i tillegg, og ting er lettere sagt enn gjort, også i et åpent forum som dette hvor det står mye rart.

 

Ønsker deg lykke til og håper du får et fint svangerskap!