Til alle dere som skriver om abort!

[Prinsessegull]

Jeg må bare si at jeg er så lei at folk skriver om sine aborter enten det er sa eller ma. Det er jo dette i nesten annenhvert innlegg så leser man om en eller annen spontan abort eller enda verre ma. Jeg syntes det er så urettferdig for dere skremmer oss andre, virkelig!! Jeg regner med jeg gjør noen folk forbanna fordi jeg kan virke ufølsom, og for all del jeg kan ikke sette meg inn i den smerten det må være å miste. Men trenger dere virkelig å prate om det i nesten alle innlegg her! Det er ikke rart vi alle er så redde. Jeg for min del liker ikke å være her inne lenger, til og med sambo sier at jeg ikke har godt av det, siden det er så mange jenter her som virkelig skremmer oss med abort. Det er faktisk egne sider som dere kan prate og dele den smerten dere opplever. 1. trimester skal være noe som er magisk og spennene og dele råd og veileding eller bare lettet hjertet, ikke lese om tragiske hendelser hele tiden. Jeg er bare så frustert for dere skriver så mye tragisk til alle oss andre og gjør det enda værre for graviditet tiden vår!

 

Jeg ønsker ikke å gjøre noen sinte eller lei seg, men jeg må bare lette hjerte mitt, når jeg av hele mitt hjerte blir redd av å være 1.trimester, har til og med skrivd opp hvor mange uker og dager det er til jeg kommer over til 2. trimester for å slippe den redselen dere gir meg.

Jeg har forståelse at dere også trenger å prate om dette, men det er kanskje litt feil forum? Dessuten trenger dere kanskje ikke skrive om det i alle mulige innlegg?

[Gjest Rokita]

Er ganske enig med deg! Blir også livredd, jeg er jo her inne for å lese om hva andre skriver om 1.Trimester, ikke om hvor stor sjans det er for å miste og om alle som mister. Jeg har jo full forståelse for at dere trenger å få ut sorgen, og skrive det ned, men vil ikke at dere skal gjøre det her

 

Er til og med blitt så redd for å miste nå at jeg sjekker dasspapiret når jeg er på do. Og sier hele tiden til kjæresten min at jeg ikke klarer å tro på at det går bra før jeg er kommen til uke 12. Tror han begynner å bli litt lei av at jeg er bekymret hele tiden. Dette er jo mitt første svangerskap, så er vettskremt nå. Må nesten bare slutte å lese innlegg her inne snart..

 

Dere tenker sikkert at vi kan la vær å lese det dere skriver, men det er litt vanskelig når overskiften på innlegget som regel har noe me SA og MA i seg. Det står jo tillome i mange av nickene her inne hvor mange sa'er og ma'er dere har hatt.. :/

[Gjest]

 

Hei.. Jeg er en av de her inne som har skrevet om at jeg har opplevd SA og MA, jeg beklager hvis det har bidratt til å skremme noen.. Jeg er selv veldig redd for å oppleve noe, og leser veldig mye av det på nettet og her inne på DIB, merker det bidrar til at man blir enda mer engstelig, og det er noe vi ikke trenger.. Har ikke vært så klar over t det smitter av lett, eneste grunnen til jeg søker meg inn her er for jeg er usikker på om jeg er gravid men har testet meg positiv og ønsker å dele symptomer på svangerskap med andre og kanskje få litt hjelp til å slappe av, det er ikke en tråd for oss som har mistet eller er redd for å miste her inne, det kunne kanskje har vrt noe ..

 

Så er det en ting jeg reagerer veldig på det er når noen kommer inn på første trimester og spør om råd ang frivillig abort, mange som er her inne har jo prøvd å bli gravid, og det er leit å se når noen vil ta abort _( jeg er ikke imot abort) men synes sånt burde gå til Beholde barnet eller PROV abort tråden..

 

 

 

 

[lillegull2008+spire2011]

Jeg syntes så utrolig synd på dere som mister og jeg forstår virkelig at man vil skrive om dette og få det ut, men som de over her skriver så har vi et forum for de som desverre opplever dette.

Dere som skriver dere er bekymret osv det hører jo hjemme her, men kanskje legge det inn på riktig forum når det er blitt et faktum.

 

Dette er min andre gang, men er nesten mer redd denne gangen og det skyldes nok at det er mere skriv om det her inne denne gangen enn sist.

 

Håper ingen føler seg hakket på eller blir triste av dette innlegget, det er ikke hensikten, men godt noen sier ifra.

 

 

[Carina_2småblå;)]

Er helt enig. Jeg sa til samboeren senest i går at det er utrolig hvor mange som mister! det er nye innlegg hver dag om noen som mister. så jeg føler meg ikke trygg på at det er 96 % sikkert at det går bra når jeg ser innlegg hele tiden på 1.tri.

 

Har selv mistet og vet hvor trist det er, men det må da finnes noen rundt å snakke med om det enn å skrive om det på 1.tri. Vi er mange håpefulle som, ja sjekker toalettpapiret etter hvert dobesøk, teller dager, timer, minutt til 12.ukers grensen, fordi det virker som om annenhver person her inne mister. Og de fleste sympomer som blir beskrevet rundt ma og sa kan vi alle kjenne oss igjen i, noe som hvertfall skremmer.

[Gjest]

 

Ja jeg forstår dette veldig godt, men dette er også et forum hvor vi kan ta opp ting som angår første trimester.. Det står det her også på forumet, og jeg er enig, det er mange som skriver uten å mene å skremme men kanskje ikke er bevist på at det faktisk skremmer mange, synes det r flott noen tar det opp her nå, sånn vi kan kanskje gjøre noe med det.. Man skal ikke gå rundt og være bekymret i 12 uker....

 

 

1.trimester (BIM)

Dette er ikke lett og det er mange misforståelser rundt dette, desverre.

Dette er et forum for alle i 1 trimester - også de som frykter at noe kan være galt. Vi ønsker ikke at dere skal skremme hverandre, men respektere og støtte hverandre.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Velkommen til den virkelige verden og ut av den boblen dere lever i, dere som mener dette ikke er et forum for å skrive om sa/ma!!!!!!!

 

Da sier jeg, hold dere borte herfra om dere ikke tåler å lese om andres frykt og opplevelser rundt dette. Det er nå frivillig og åpne en tråd her og lese hva men vil!!!! Da får dere holder dere inn på feks skravlesiden.

 

Ogom dere tror ting blir lettere i 2. trimester, så tro gjerne det. Men det er folk som opplever triste ig grusomme ting der også, så da får dere vel holde dere unna det forumet også da. Men sånn er nå bare livet, det går opp og ned. Mange har hatt stor nytte av og lese ulike innlegg her inne om ting som ikke går etter boken......

 

Som den kloke kvinnen over her skriver, respekt og forståelse, støtte og oppmuntring er viktig for de som er så uheldige og oppleve at ikke svangerskapet går slik de hadde ønsket.

 

Men det er nå min mening da, som har opplevet dette flere ganger på kroppen selv, og sitter men to barn for lite. og har hatt STOR nytte og glede av den støtten og trøsten jeg har fått av folk her inne, noen har faktisk blitt mine venner:)

 

 

[J -76]

SA og MA er desverre endel av 1 trim og jeg synes det er naturlig at man deler sine bekymringer her. Jeg kjenner meg ikke igjen i at det har vært så mange innlegg om dette. Dersom jeg har en dårlig dag og er redd lar jeg være å lese, men har jeg litt å gi så synes jeg faktisk det er hyggelig å skrive noen ord til de som ikke er like heldige som meg. Vi er alle forskjellige, både hva vi opplever her i livet på godt og vondt og hva vi trenger. Jeg for min del kjenner jeg blir lei meg av slike innlegg og at det skaper skille mellom de "heldige" og "uheldige". La oss skapet et forum hvor vi er rause med hverandre både vi som er redde for å miste, de som mister, de som har plager, de som synes svangerskapet er en fryd - forståelse må gå alle veier. Bare noen tanker fra meg.

 

[Picea abies]

Vel...

 

Det er ikke så lenge siden jeg selv skrev her på 1. trimester. Jeg ble jo nervøs av alt jeg leste, men det er en side av saken det også.

 

Da jeg faktisk oppdaget en MA for 2 dager siden, følte jeg for å si takk for meg her inne. Jeg hadde delt gleder og fremgang sammen alle dere, og jeg syns det er grovt forlangt at jeg dermed blir "nektet" å si noe om utviklingen har vært negativ.

 

Jeg er lei meg og full av sorg, jeg leser fremdeles her inne OG på marsklubben, selv om jeg ikke lenger er del av disse, men jeg var aldri klar over at man var så uvelkommen.

 

Aborter skjer. Ofte skjer de ikke, og siden jeg er en av de som det skjedde med, burde jo oddsen bedre seg for resten av dere her inne.

 

JEG ville være her av hele mitt hjerte, men det gikk ikke sånn. Det er vondt, og det siste jeg trenger er noen som sier fuck off, du ødelegger moroa MI. Jeg vet hvertfall nå at hvis jeg blir gravid på ny, kommer jeg til å ha nyvunnen respekt og forståelse for de som mister, og ikke minst behovet deres for å skrive litt om det.

 

Det burde være plass til alle deler av ett svangerskap, også de som ender trist. Vi som mister trenger litt tid på å forstå at vi ikke lenger er del 1. eller 2. trimester. Verden går ikke tilbake til normalen igjen dagen etterpå.

Til frokost fikk jeg sterk kaffe og det første jeg tenkte var; åh, denne skal jeg ikke drikke mange kopper av... så gikk det opp for meg at det spilte ingen rolle lenger. Livet man har tilpasset seg, rives vekk og det man skal forholde seg til føles ensomt og gammelt.

Marerittene består av hverdagsliv, trivielle normale ting som fokuseres rundt deg, ikke barnet man skulle bært i magen. Det føles galt å drikke rødvin igjen, men det føles å stikke innom 1. trimester. En liten følelse

av at man fortsatt hører hjemme ett sted.

 

Verden er ikke Gravid - Ikke gravid. Jeg klarer ikke å gå fra 1-trimester til Ufrivillige aborter på 1 dag. Jeg prøver, men med barnet fortsatt i magen, og sorgen i hjertet fanges jeg mellom to verdener. Dere som det går godt for, går det godt for. Vi andre, outcast om du vil, har ikke så mye mer, men det trøster hvertfall meg å lese litt her inne også. For dere med Barnimagen.

 

 

[Huldretussa]

Jeg sender mange gode tanker til deg, Picea abies, og andre som har opplevd sa og ma. Å vere gravid kan være bekymringsfullt, det er jo en viss sjanse for at det går galt. Men det er en del av det å være gravid, man kommer ikke utenom det. Jeg skjønner veldig godt de som har behov for å fortelle her inne at de har mistet - og om man ikke har lyst til å lese slike innlegg, så kan man jo la være! 1.trimester er ikke bare rosenrødt - alle må få skrive om sine opplevelser i graviditeten her inne.

[Bøllefrøet mitt og meg <3]

Her er det snakk om mye uvitenhet gitt... Lett å skrive et sånt innlegg og henge seg på når man ikke vet hva det er snakk om engang. I en sånn situsjon har man behov for respekt, omsorg og noen gode ord fra andre. Nei skriv om deres SA og MA og drit i hva andre mener. Det er bare å hoppe over å lese om det skulle være så fælt for dere.

 

Kjenner jeg ble små lei meg og provosert her nå så tror jeg gir meg med dette!

[Prinsessegull]

Jeg regnet med at det var folk som ville ta seg nær. Og spesielt sårt er det får de som har mistet nå nylig som Picea abies, du har mine dypeste medfølelse og det var vakkert og trist å høre innlegget ditt. Det var også deilig å høre blant annet Rokita,lillegull2008+spire2011 og Carina_84 sine meninger at det er flere her inne som er redde.

 

Det er med stor missforståelse at man ikke er velkommen, alle er velkommen uansett! Dette forumet er ikke ditt, mitt eller deres. Det jeg mener er at man trenger ikke nevne det hele tiden i hver eneste sammenheng når man spør om råd og veiledning. Selvfølgelig må man få lov til å utdype seg eller hva skal jeg si uten å såre: si farvel til både forumet og venner. At folk som har mistet nylig i 1. trimester har en lang utblåsning for å få støtte av sine venner eller bare omsorg, så har jeg full forståelse for det. Det jeg snakker om Picea abies er ikke mennesker som deg, men de som skal prate om det hele tiden, og få oss andre gravide til å føle seg usikker, og si det i en hver sammenheng dem gir råd. For det er DET som gjør ivertfall meg usikker. Det er gjerne de som har hatt sa eller ma eller begge deler og ER gravide som gir disse ”rådene” til alle oss andre, og det er det som gjør meg så usikker. Jeg håper du har mange rundt deg som støtter deg i din vanskelige tid! Jeg måtte bare lettet hjertet mitt, og hvis vi er ueninge, kan vi si at vi er enige at vi er uenige Jeg ønsker deg ivertfall all lykke til! Disse innleggene var ikke for å såre, det var bare for å informere.

 

Jeg har aldri sagt at man ikke har behov for respekt, omsorg eller gode råd jeg og han og vi tre? Men man trenger ikke spre det over alt i akkuratt dette forumet, og igjen jeg snakker ikke om dere som er i dette forumet og plutselig mister, men jeg snakker om dere som konsant nevner det, og gir oss redsel.

[Milda72]

Føler virkelig med deg! Hadde selv en SA den 22/7. Utrolig fint innlegg du har skrevet, føler meg igjen i det du skriver!

 

Trøsteklem fra meg

[Milda72]

Var selvfølgelig ment for "Picea abies".

[Mamma`n til Ole Kristian]

Jeg føyer meg inn i rekken av de som sender varme trøste klemmer til Picea abies. Jeg føler virkelig masse med deg/dere!!

 

Ble veldig rørt når jeg leser innlegget ditt.......bruk tiden godt og kom deg både fysisk og psykisk, så håper jeg du opplever noe stort og positivt snart:)

 

Varm klem fra meg:)

[Lemonia]

Spontanaborter, bekymringer rundt dette og egne opplevelser er en del av det å være gravid, sånn er det bare. Jeg synes vi skal ha såpass takhøyde her inne at ikke enkelte skal diktere hva andre skal kunne skrive om. Selv om det er egne underforum for dette er det tross alt en del av det å være gravid. Jeg har hatt SA selv og vil alltid være bekymret for det, likevel har jeg ingen problemer med å lese andres erfaringer. Synes likevel det er klar overvekt av positive innlegg. Som sagt, synes ikke noe om å skulle bestemme over hva andre skal skrive, tåler man ikke å lese om SA får man heller unngå gravidforum i det hele tatt, det er faktisk min mening.

[Picea abies]

Jeg er ikke ute etter en fight, det har jeg ikke overskudd til så ta det med ro. Takk for medfølelsen din Tusen takk til andre som har nevnt meg også Jeg trenger å høre det.

 

Og jeg kunne like godt vært en av de som var enig med deg. Jeg har kommentert mange ganger i innlegg tidligere, frykten min som kommer av å lese om ma og sa. For å være helt ærlig så hadde jeg aldri hørt om "missed abortion" før jeg entret barnimagen! Både min mor og samboer rådet meg til å slutte å lese her. Jeg la ut mine symptomer i håp om at noen skulle si "neida! Det går så fint!" og det var nesten utelukkende de meldingene jeg fikk. Jeg hadde aldri inntrykk av at noen vill trykke meg ned eller gi meg realitycheck. Alle rundt meg ba meg slutte å være nervøs. Symptomer som forsvant, blødninger, smerter. Kroppen min visste at noe var galt fatt, det var dumt av meg å spørre.

 

Mitt råd er å sjekke disse tingene ut selv, det finnes aldri noen fasit på hva som er riktig eller galt. Og lytt til kroppen din!

 

Jeg vil ikke at mitt innlegg skal skremme noen heller, jeg vet akkurat hvordan det føles å lese om tragediene. Faktumet er at en abort kommer uavhengig av hva du har lest eller ikke, like så et velykket svangerskap. Det er litt som å sette seg på ett fly; det er ikke noe poeng å være redd, når du kræsjer er det lite du får gjort med det uansett. Man man like gjerne lene seg tilbake å nyte flyturen(men ikke lytt til flyet, det er ikke sunt:p)

 

Dette forumet kan neppe gi bedre råd enn leger, ei kan det fortelle deg om du er gravid, når barnet kommer, om det lever eller om det har gått ille. Det kan bare en selv finne ut av. Men hva det kan gi er gleder, historer, ett sted å lette hjerte, ett sted å bli kjent, generelt et sted for alle de som ønsker barn, har barn, mister barn, og får barn. Variasjonene er mange og alle like aktuelle.

 

Jeg kan på tampen fortelle at Ufrivillige aborter forumet er stille. Det er mye mer liv her inne

 

Lykke til mammaer, jeg satser på at det går min vei igjen snart

 

 

[Picea abies]

Tusen takk for feedback fra dere, ble nesten litt snudd til min fordel dette, men debatten er jo absolutt aktuell. Godt at det åpnes litt, og deilig at jeg fikk noe å gjøre på lørdagskvelden For det er lørdag?

 

God helg:))

[Mamma`n til Ole Kristian]

Må bare svare deg en gang til på det siste innlegget ditt Prinsessegull.

 

Forstår jeg deg rett, når noen skriver et innlegg her inne og bruker ord som blødning, og stiller sin redsel som et spørsmål så går jeg ut fra at de ønsker svar på dette. Og ærlige svar....

 

Noen vil da skrive at dette er veldig vanlig, og det går sikkert bra.....

 

Men noen vil dele av sine egne erfaringer og skrive at jeg håper det går bra, men med meg gikk det ikke bra......

 

Skriver man på et slik forum, må man regne med like mange ulike svar og erfaringer som det er ulike mennesker her inne med ulike erfaringer....

 

Jeg selv er over 20 år eldre enn deg, da sier det seg selv at jeg har hatt noen flere opplevelser enn deg på godt og vondt. Og da også på dette tema vi er her inne for og snakke om og dele erfaringer på. Nemlig alt det som har med prøving, bli gravide, være gravide osv.

 

Men fint og sette ord på sine følelser og tanker, de er som sagt like ulike som vi mange her inne. Og heldig er du som da ikke har opplevet noe negativt rundt din graviditet, om jeg forstår deg riktig. Men ha et åpent sinn og forståelse for de som ikke har hatt det, og gjør så enkelt som og ikke lese de trådene eller ta det med deg som erfaring og lærdom i livet. Alt gå ikke på skinner bestandig......

 

Klem fra meg

[J -76]

Veldig glad for at flere ønsker takhøyde her :-) God natt og sender særlig mange tanker til deg picea abies: ble veldig rørt av innlegget dit. Du beskrev det så fint: verden er ikke sort/hvitt og en kan ikke dele den inn i ikke gravid/gravide fra en dag til en annen dag. Psyken henger ikke alltid med kroppen, husker det selv fra min MA i 2009. Du er hjertlig velkommen til å være her så lenge du måtte ønske. Vi er flere her som har erfart å miste og som tåler å høre. Håper du snart får din spire igjen. Stor klem J

[Gjest H to the Izzo]

Det er trist å lese innleggene til Prinsessegull, Rokita, Lillegull2008, Carina 84, et al.. Man skulle tro at det ville være mulig å føle mer empati med andre gravide som er så uheldige å miste, men det faller tydeligvis ikke alle like naturlig. Med jevne mellomrom dukker slike forsøk på å gi andre munnkurv opp her inne. Derfor så administrasjonen hos Barnimagen.com seg nødt til å inkludere setningene øverst på siden om at dette forumet er for alle,- også de som frykter at noe kan være galt.

 

Brukere som ikke takler det at svangerskap kan ende i ufrivillig abort er en av livets realiteter bør enten lære seg å akseptere nettopp det, eller finne seg et annet sted å være. De som har mistet skal uansett ikke måtte lese slike smålige og infantile innlegg som Prinsessegulls på toppen av det andre de gjennomgår.

 

Det er som oftest helt tilfeldig hvem som mister den lille lykken vi bærer under hjertet. La oss verne om hverandre her inne!

 

 

[Maibaby:)]

kjenner at jeg blir litt lei meg når jeg leser dette innlegget, kan godt forstå det siden jeg også ble veldig bekymret når jeg leste her inne..... men når jeg da mistet og hadde vært aktiv inne her og i februarklubben synes jeg at jeg burde si ifra at nå forsvant jeg.... var veldig godt me støtte og medfølelse fra andre som kunne sette seg inn i min situasjon...!!! skulle så gjerne ønske jeg var blandt dere!!! kikker inn her nesten daglig, men skriver ikke noe,,, ønsker dere virkelig lykke til, og håper jeg kommer inn her med spire i magen snart!!

[Mamma til tre?]

Det er dessverre slik at mange opplever å miste, i vår kultur er det liksom noe man skal holde for seg selv. Det er ikke så vanlig å ta det opp blant venner og familie. Det er jo derfor vi venter i 12 uker med å si noe, i andre kulturer så er det offentlig fra dag en, og da kan man også dele sorgen med sine nærmeste. Jeg har en venninne som fikk kjeft fra sin mor fordi hun sa det før det var gått 12 uker, og ja hun mistet. Jeg syntes heller det var kjempe posetivt, fordi da viste vi rundt henne hvorfor hun var lei seg.

 

Jeg kjenner en mor som har sagt til sine jenter fra de var tenåringer at man måtte regne med å miste. Hun hadde mistet to ganger, de er tre unger. Så ja mange mister, og mange får barn etter på.

 

Jeg har selv hatt en ma, det tok to år før vi ble gravid på nytt. Jeg valgte å ikke dele sorgen med noen, det angrer jeg på. Nå har jeg en herlig jente på 1,5 år. Gjennom den graviditeten var jeg livredd for at babyen skulle bli borte igjen. Nå er jeg faktisk mer avslappet, jeg har jo et barn. Jeg føler meg heller heldig som har fått et, flere en det er bare bonus.

 

Jeg syntes det er fint at vi har slike forum hvor vi kan dele på godt og vondt.

 

En stor klem til alle de som ha mistet!

[Prinsessegull]

Når jeg leser dine tankefulle og sterke ord picea abies, for jeg en ydmykhet og respektfølelse ovenfor deg. Du har mange kloke ord og du dømmer ingen. Så du er virkelig en stor person. Tusen takk for gode råd og ditt åpne hjerte som deler dette med oss! Jeg sier bare: Du er fantastisk og lykke til!

 

Tirlgirl/1MA + en i hjerte: Ja livet går ikke alltid på skinner, jeg har som regel et åpent sinn og for det om jeg ganske så ung har jeg opplevd mye en 20 åring ikke skulle ha opplevd, men takknemlig for det, det er min bagasje som gjør meg til den jeg er, og det er også min bagasje som har gjort meg til en ganske så lykkelig og suksessfull 21 åring da jeg valgte å gå igjennom prosessene. Nå sporet jeg litt av her, beklager. Flott innlegg fra deg forresten!

 

H to the Izzo: Jeg syntes du er ganske uviten da du sier at jeg ikke har empati og sier at jeg ønsker munnkurv, da anbefaler jeg at du burde lese begge innleggene mine en gang til. Da jeg sier blant annet at jeg har min dypeste medfølse ovenfor de som har mistet, alle er velkommen og at mennesker som har en lang utblåsning for å få støtte av sine venner eller bare omsorg så har jeg full forståelse for dette. Så vet at du anklager meg for forsøk på å sette munnkurv på folk det syntes jeg er du er uviten og lager dine egne tanker om det jeg faktisk skriver.

 

Mine tanker er igjen at man trenger ikke skrive det over alt det er liksom ingen grenser, man kan likså godt spørre om hvor langt dere er på vei jenter, og får innlegg om ma og sa, man kan snakke om kvalme og få innlegg om dette, innlegg som at man er trøtt, sulten, ja altstå alle disse ”normale” svangskapsinnleggene så kommer det folk som må legge inn ting om ma og sa. Det er dette jeg prater om. Selvfølgelig når det står overskrifte som ma, sa, blødninger osv, så er det lett å unngå for da vet man at det står om der, enten de trenger utblåsning eller bare omsorg, og veiledning. Men når det er overalt i vanelig innlegg så synets jeg det blir vanskelig å være her.

 

[Prinsessegull]

Når jeg leser dine tankefulle og sterke ord picea abies, for jeg en ydmykhet og respektfølelse ovenfor deg. Du har mange kloke ord og du dømmer ingen. Så du er virkelig en stor person. Tusen takk for gode råd og ditt åpne hjerte som deler dette med oss! Jeg sier bare: Du er fantastisk og lykke til!

 

Tirlgirl/1MA + en i hjerte: Ja livet går ikke alltid på skinner, jeg har som regel et åpent sinn og for det om jeg ganske så ung har jeg opplevd mye en 20 åring ikke skulle ha opplevd, men takknemlig for det, det er min bagasje som gjør meg til den jeg er, og det er også min bagasje som har gjort meg til en ganske så lykkelig og suksessfull 21 åring da jeg valgte å gå igjennom prosessene. Nå sporet jeg litt av her, beklager. Flott innlegg fra deg forresten!

 

H to the Izzo: Jeg syntes du er ganske uviten da du sier at jeg ikke har empati og sier at jeg ønsker munnkurv, da anbefaler jeg at du burde lese begge innleggene mine en gang til. Da jeg sier blant annet at jeg har min dypeste medfølse ovenfor de som har mistet, alle er velkommen og at mennesker som har en lang utblåsning for å få støtte av sine venner eller bare omsorg så har jeg full forståelse for dette. Så vet at du anklager meg for forsøk på å sette munnkurv på folk det syntes jeg er du er uviten og lager dine egne tanker om det jeg faktisk skriver.

 

Mine tanker er igjen at man trenger ikke skrive det over alt det er liksom ingen grenser, man kan likså godt spørre om hvor langt dere er på vei jenter, og får innlegg om ma og sa, man kan snakke om kvalme og få innlegg om dette, innlegg som at man er trøtt, sulten, ja altstå alle disse ”normale” svangskapsinnleggene så kommer det folk som må legge inn ting om ma og sa. Det er dette jeg prater om. Selvfølgelig når det står overskrifte som ma, sa, blødninger osv, så er det lett å unngå for da vet man at det står om der, enten de trenger utblåsning eller bare omsorg, og veiledning. Men når det er overalt i vanelig innlegg så synets jeg det blir vanskelig å være her.