ang fødsel!!

[nurke84 *mamma til alma*]

Bare lurer, er det noen som engster seg for å føde? avent. hvorfor? hva er den største skrekken??

Jeg gruer meg ikke i det hele tatt, eneste må være om jeg er uheldig og rakner no helt for j...! håper ikke det. Ellers er det ikke noe spess jeg gruer meg til. Er innstilt på og ikke ta i bruk noe smertestillende, bare lystgass. Men skulle det bli behov for smertestillende pg av langvarig fødsel eller komplikasjoner, så er det jo ikke avskrevet og bruke noe Vil jo også bruke noe om jeg kjenner at jeg absolutt ikke kommer til og klare dette uten noe. hehe. Men starter med et håp om å kunne klare uten

Noen fler som har tengt på dette??

[de_to og den lille]

Har tenkt litt på det ja. Kvinner har jo født barn så lenge mennesket har eksistert så jeg tror det skal gå bra Har heller ikke lyst til å bruke smertestillende, men blir det uutholdelig så får man heller bare hjelpes med smertestillende. Er jeg heldig så går fødselen like fint og hurtig som min mors Satser på å holde meg noenlunde i fysisk aktivitet under svangerskapet slik at kroppen er klar til å gjøre den innsatsen det kreves med en fødsel

[ltn :)]

hei er jeg gruer meg ikke til selve fødselen, men de minuttene etter vit jeg rakner litt, har tengt å bruke lystgass. og håper denne går like kappt sånn som de andre min lengste varte i 5 timer og den siste varte 1time og 40min. gleder meg sånn

[*Lissi*]

Går ikke å gruer meg. Må jo gjennom det uansett:-)

Kan ikke si jeg gleder meg til de sekundene når hodet kommer. Det er vanvittig vondt! Er det verste med hele fødselen synes jeg...

[Gjest]

Har tenkt mye på hvordan jeg vil ha det, men er ikke noe spesielt jeg gruer meg for igrunn.

Jeg vet jo at det kommer til å gjøre veldig vondt, og er innstilt på det. Men jeg gruer meg ikke....

[Gutt 08 Jente11]

Gruer meg ikke jeg heller:) Gruer meg litt til ukene etter fødsel med såre bryster, lite søvn og humørsvingninger, men ikke til selve fødselen.

 

Hadde en langvarig fødsel sist, men gikk fint uten smertelindring siden jeg klarte å hvile/sove mellom riene. Ikke tenkt å ta smertelindring denne gangen heller, om ikke det av en eller annen grunn skal bli anbefalt for barnets beste.

 

 

[Flutili]

Gruer meg til riene denne gangen, selve det når ungen skal ut ser jeg ikke så mørkt på, kan ikke huske den delen som den værste sist. Men de siste riene før jeg begynte å presse. Hadde en langdradd fødsel sist, og håper på noe kjappere framgang denne gangen. Hadde lystgass sist, så vis jeg får den, så skal jeg være fornøyd

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg hadde også sånn innstilling som deg at jeg skulle ikke bruke smertestillende osv. Men måtte få morfin til slutt for jeg var utslitt av pressriene jeg fikk på 5 cm.

Jeg gruer meg ikke denne gangen heller. Men det som var ille med min fødsel var at jeg mistet 1,5 l med blod under fødselen og endel etterpå. Så er litt nervøs for det denne gangen.

Det eneste rådet mitt er: vær åpen for smertestillende.

 

[nurke84 *mamma til alma*]

uff, så uheldig du har vært

jo, jeg er åpen for smertestillende om det skulle bli behov for det, men håper å slippe da håper å være heldig med en ganske rask fødsel, både mamma å søstra mi sine fødsler har gått ganske fort. håpe håpe

[mor til en stor og liten]

Det er så leeenge siden at jeg husker ikke hvor vondt det var, priser meg lykkelig for det!

 

Jeg hadde også samme innstilling, og sa det åpentlyst til jordmor. Hva skjedde da? Jo, da fikk jeg jammen ingenting heller!

Strakte meg gråtende etter lystgassen men den ble løftet vekk. Makan!!

 

Skal ikke si noe slik denne gangen, men samme innstillinga skal jeg ha likevel;)

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg engstet meg veldig for første fødsel. Jeg var redd for smertene, og som jeg trodde var det grusomt vondt. Men jeg har glemt det nå og gruer meg ikke til neste fødsel. Dessuten hvis man er innstilt på at det vondt, så blir man ikke like skremt av smertene heller. Jeg var innstilt på at det skulle bli så vondt at jeg trodde døden var nær. Under fødsel hadde jeg ikke tid til å tenke på det, men jeg ble aldri redd mens smertene stod på.

 

Alt jeg vil si at man bør gå mot en fødsel med åpent sinn. Man vet aldri hvordan den blir. Om den blir lang, smertefull etc. Så hvis man planlegger at man skal ha det sånn eller sånn, så bør man også vite at man ikke ramler i kjelleren og blir skuffa hvis det ikke går helt etter planen.

 

Jeg skulle ha alt av smertestillende fordi jeg var så redd for smertene. Det ble til at jeg fødte uten smertestillende. Ikke fordi det ikke var vondt, men fordi det gikk så fort at det ikke ble tid. Det gjorde meg ingenting altså, men tror ikke man skal være skråsikker på at man ikke skal ha smertestillende før man virkelig har kjent på kroppen hva det dreier seg om. Selvsagt er det greit å tenke at man skal vente i det lengste med å ta smertestillende, og at man gjerne tar imot om det blir uutholdelig, men det er jo synd hvis man skulle oppleve fødselen som en nedtur bare fordi man måtte bruke smertestillende.

 

Hvis fødselen går like kjapt og greit denne gang, så kan jeg klare meg uten smertestillende. Hvis det haler lenger ut i tid og smertene er like ille, så blir det bedøvelse av et eller annet slag!!

 

Lykke til !! !! !!

[Littlelady81]

Gruer meg ikke, men er spent på hvordan denne fødselen blir sammenlignet med forrige. Tar ting som det kommer og er åpen for smertelindring.

[imami]

 

Det er bare å glede seg!

 

Det er selvfølgelig ekstremt vondt, men utrolig fantastisk likevel!!!

[AO3]

Jeg har en traumatisk fødsel som endte i hastesnitt bak meg, så jeg gruer meg veldig. Selv om jeg høyst sannsynlig skal ha planlagt ks.

 

Min erfaring er uansett at som førstegangs er det ingen grunn til å grue seg, man vet uansett ikke hva man går til. Det kan gå mye lettere og bedre enn du har fryktet, og de fleste revner faktisk IKKE herfra og til helvete! Sett deg inn i ulike muligheter rundt smertelindring, stillinger etc før fødsel, og ta det som det kommer underveis. Ikke ta for mange valg på forhånd, for det er umulig å forutsi hvordan en fødsel vil forløpe.

[nurke84 *mamma til alma*]

tenker også at om det ikke går for fort når jeg skal ha, at jeg vil gjærne prøve varmabd for å lindre smerte, kansje føde i vann, kunne tengt meg til det. eller prøve å stå å føde. mye og velge i. Men som sagt, når det kommer til medisinsk smertelindring, så hååååper jeg og slippe, men er det nødvendig så er det d ikke i mot det i det hele tatt (håper jo allermest at jeg får samme fødsel som søstra mi f.eks, 2-2 1/2 time! fix fort færdig

Men både mamma å søstra mi hadde seteleie på begge sine første og måte ta keisersnitt så.

Nej er bare og stille med gått mot, en ønskeliste for fødselen og åpent sinn for at det kan skje endringer