Skremt ved tanken på igangsetting

[Anonym bruker]

Lurer på om d er noen som har erfaring med igangsetting på termindato? Jeg har termin på tirsdag og planen er at jeg skal igangsettes da pga flere uker med maserier og sterke kynnere som sliter meg helt ut.. Jeg vil jo svært gjerne bli ferdig, men er samtidig vettskremt ved tanken på igangsetting.. Dette fordi jeg har lest så mye om at igangsatte fødsler ofte er dramatiske og at halvparten ender opp med hastekeisersnitt eller forløsning med vakum/tang. Nå er jeg ikke sikker på om dette gjelder igangsetting generelt, eller om d er forskjell på når d skjer med tanke på om d er før eller etter termin. Kan noen hjelpe meg?? Jeg kan selvfølgelig nekte å bli igangsatt og vente noen dager for å se om kroppen kommer i gang av seg selv, men jeg vet virkelig ikke hva som er best... Huff:(

 

Hilsen temmelig fortvilet og sliten

[mammaløve]

Har bare erfaring fra igangsettingen min to uker før termin pga langvarig vannavgang. Fikk til sist en nydelig, udramatisk og ukomplisert fødsel, men det var desverre en lang, lang vei og gå før jeg kom dit. Jeg ble igangsatt med riestimulerende stikkpiller i skjeden, og disse skapte svært hyppige og smertefulle rier uten at disse riene gjorde så mye med livmorhalsen. Jeg hadde altså vondt ganske lenge (to døgn) før jeg endelig kom over i aktiv fødsel og over 3 cm åpning. Da gikk det til gjengjeld unna!

 

Har bare hørt at igangsetting kan ta lang tid, og at man kan ende opp med å bli veldig sliten. (Noe som også kan påvirke barnet siden det også kan bli sliten av langvarig rieaktivitet) Men har ikke hørt om noen som har endt i hastekeisersnitt enda. Du får ta deg on god og lang prat med jordmor om hva dere tror er best. Om du og baby allerede er slitne etter å ha hatt kynnere og maserier lenge er det kanskje ikke å foretrekke å sette deg i gang, om dette kan føre til at du sliter med vonde rier i et døgn før fødselen kommer ordentlig i gang? Alles kropper reagerer så forskjellig, og det kommer sånn an på hvor "klar" kroppen din er, at det er helt umulig å forutse hva som vil skje på forhånd....

 

Lykke til, og krysser fingrene for deg uansett!

[<<tussi<<]

hei:)

har blitt satt igang i begge mine to forrige svangerskap,første gang fordi jeg hadde gått med masrier i flere dager uten at noe skjedde av seg selv(og var som deg, skikkelig sliten) og andre gang fordi litt av fostervannet gikk og ingenting mer skjedde..første gang var ikke igangsettingen planlagt,men etter at de hadde tatt vannet og det liksom aldri ble noe sterkere rier og skjedde noe av seg selv ble jeg satt på drypp.

min erfaring er veldig positiv egentlig,men så har jo ikke jeg prøvd noe annet.:)fra jeg ble satt igang gikk det veldig fort,ikke tid til mye hviling mellom riene,men heller det enn å holde på i maange timer:)

er i min 40.uke nå med nr.3 og er veldig spent på om kroppen ordner dette selv denne gangen eller om den må ha litt hjelp igjen:)

 

tror ikke det blir noe bedre om du venter noen dager å ser,kroppen vil jo bare bli enda mer sliten og du vil jo trenge alle de kreftene du kan få for å gjennomføre fødselen!:)lykke til:)

[Anonym bruker]

Hei

Jeg ble satt i gang 2 uker på overtid med min første (venter nr 2 nå). Det føltes ikke dramatisk selv om det endte med hastekeisersnitt. Keisersnittet var ikke relatert til igangsettingen, det var andre grunner til at jeg måtte gjennom det. Jeg hadde normale rier frem til 8 cm. og keisersnittet opplevde jeg at legene hadde kontroll på. Fødselen din kommer til å bli din egen private opplevelse, og etterpå, når du holder barnet ditt, føles det fantastisk og du føler deg som en superhelt! Har termin 21. august selv, spennende ventetid.. Lykke til